Ønsker debatt om trosfrihet for barn i Samfundet Menighet

– Historisk sett har ledelsen oppfordret medlemmene til å begrense kontakten med utmeldte. I noen familier vil man følge ledelsens retningslinjer slavisk, mens andre familier vil ta litt lettere på det, sier Jonas Yassin Iversen.

Han er lærer, postdoktor i pedagogikk og forfatter. Iversen brøt selv med Menigheten Samfundet i 2015 og har gitt ut bok om menigheten.

Samfundet er et luthersk trossamfunn med menigheter i Kristiansand og Egersund. Nylig omtalte Vårt Land boken Alene ut, der tidligere Samfundet-medlem Robin Andersen forteller om sitt brudd med menigheten.

Andersen beskriver menigheten som et lukket trossamfunn der man ikke skal ha unødvendig kontakt med folk som ikke er medlemmer. Som tenåring ville han bryte ut, og som en konsekvens av utmeldelsen opplevde han et brudd med familie og venner.

Jonas Yassin Iversen tror Andersens historie er gjenkjennelig for flere.

– De aller fleste som har forlatt Menigheten Samfundet vil kjenne seg igjen i alle elementene som er i Robin sin historie. I hvor stor grad man kjenner seg igjen i de ulike elementene kan variere.

– Hvis man ikke velger å konfirmere seg i Samfundet, så blir man utmeldt. Når man konfirmerer seg er man 15 år og står i fare for å bli ekskludert av venner og familie.

—  Jonas Yassin Iversen

[ Brøt med menigheten: – Visste jeg at jeg kom til å såre familie og venner ]

Omvendelse

I Yassin Iversens bok viser han til Samfundets menighetsblad Samholdet fra 2014, der Samfundsstyret (ledelsen i menigheten) i en uttalelse advarer medlemmene mot å ha unødvendig omgang med folk som tilhører en annen tro. Iversen viser også til at forstander i Samfundet, Sigmund Aamodt har advart menighetsmedlemmene mot å ha omgang med «folk i vår egen menighet som tror og lever slik at man bør ta avstand fra dem».

Holdningen som ligger til grunn for advarslene, forklarer Yassin Iversen, er at man som utmeldt skal oppleve at man har mistet noe. Dersom familie og venner holder avstand til den enkelte, kan avstanden bidra til at den utmeldte innser at han eller hun har gjort noe galt, for så å returnere til menigheten igjen.

– Jeg tror det er knapt noen som praktiserer brudd på all kontakt. Men normen er å redusere den. Den mildeste reaksjonen kan være at familie og venner ikke går i konfirmasjon, dåp eller bryllup i andre kirkesamfunn.

---

Menigheten Samfundet

• Trossamfunnet ble stiftet i 1890 etter at en gruppe «sterkttroende» på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien statskirken innførte i 1889 (særlig gjaldt dette dåpsliturgien).
• Skolelærer Bernt Lomeland var det sentrale lederen ved bruddet med statskirken, og medlemmene er siden blitt kalt «lomelendere». Samfundet eier og driver egne grunnskoler.
• Samfundet benytter en bibelutgave som er utgitt på eget forlag og bruker en revidert utgave av Kingos salmebok, utgitt i 2008.

Kilde: Menigheten Samfundet, Store norske leksikon og boken «Alene ut».

---

[ «Det viktigste stedet du kan være i sommer, er akkurat der du er» ]

Bli utmeldt vs. melde seg ut

I den nye boken fortalte Andersen at venner han hadde vokst opp med i Samfundet begrenset kontakten med han da han meldte seg ut. Iversen synes det er nedslående å lese hvordan unge mennesker i menigheten behandlet Andersen.

– Det er trist lesing, at det fortsatt skal være sånn.

Iversen forklarer også at det er en nyanseforskjell på å melde seg selv ut og bli utmeldt:

– Det blir oppfattet som bedre å bli utmeldt av kirken, enn å melde seg ut, ifølge Iversen.

Han forklarer at man kan bli utmeldt som følge av at man ikke betaler kirkeskatt eller ønsker å gifte seg med noen i et annet trossamfunn. Det «verste», ifølge Iversen, er å ta teologisk avstand fra kirken.

Reell trosfrihet

I det videre håper det tidligere Samfundet-medlemmet at boken bør føre til debatt langs to spor:

– Hvis man ikke velger å konfirmere seg i Samfundet, så blir man utmeldt. Når man konfirmerer seg er man 15 år og står i fare for å bli ekskludert av venner og familie. Har man da som 15-åring reell trosfrihet, spør Iversen.

Også i boken «Alene ut», fremhever Markussen at veien til et formelt medlemskap i Samfundet er gjennom konfirmasjonsopplegget.

Iversen legger til:

– Samfundet driver fire skoler. I privatskolelova står det at man skal legge til rette for respekt og forståelse for andre religioner og trosretninger. Følges dette opp fra statens side?

Kvinner kunne ikke sitte i skolestyret. Men når myndighetene sier at dette er en forventning og et krav, så finner menigheten muligheter og tolker bibelversene annerledes.

—  Jonas Yassin Iversen

[ Vil lære av dårlige historier: Lagde Vær varsom-plakat for kristen barneoppdragelse ]

Tror de fleste har fortsatt kontakt

Menigheten Samfundet ved forstanderne Tormod og Sigmund Aamodt er forelagt påstandene om Samfundets praksis som fremmes i denne artikkelen. De har valgt å ikke kommentere de konkrete påstandene, men skriver følgende i en e-post til Vårt Land.

– Som vi har gitt uttrykk for før, anser vi ikke avisen som et egnet forum for å drøfte teologiske spørsmål, og vi ønsker derfor ikke å kommentere påstandene, skriver de to.

De legger til:

– Men helt generelt kan vi si at vi tror de fleste som opplever at et familiemedlem går ut av menigheten, har kontakt med vedkommende. Det er naturlig. Samtidig blir forholdet annerledes når en ikke lenger deler felles tro og bekjennelse.

Forstanderne kommenterte saken som gjaldt Robin Andersen tidligere i juni. Ledelsen i menigheten uttalte da at «på generelt grunnlag kan vi ikke nekte for enkeltmenneskers opplevelser, og vi synes det er trist at noen sitter igjen med negative opplevelser fra vår menighet».

[ Tidligere sokneprest: – I foreldrenes øyne er jeg et monster ]

Videre henviste forstanderne til en sak fra Vårt Land i 2017, der forstander Sigmund Aamodt uttalte:

– Jeg oppfatter at mange har en kritisk og nedlatende innfallsvinkel til menigheten. Det er ubehagelig, men det viktigste er at vi står for Guds ord, slik det kommer fram i Bibelen. Om alle andre synes det er negativt, må vi tåle det.