En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham:
«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»
Luk 14,15-24
Tekstblikk: Omtanken for de fattige
Hilde Brekke Møller, studiesjef ved MF vitenskapelig høyskole
Antagelig kan vi takke en ellers ukjent Teofilos for at vi har Lukasevangeliet. Han synes å ha betalt for skriftet, og det har neppe vært billig (Luk 1,1-4). I lys av dette er det påfallende hvor sentral plass de fattige har i dette evangeliet. Lukas plasserer det nyfødte Jesusbarnet i dyrenes matfat, og de første gjestene er fattige gjetere. Hos Matteus figurerer selveste kongen og flere vismenn. Lukas’ Jesus sier: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres» (6,20). Matteus lar ham si: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres» (5,3).
I søndagens tekst finner vi Jesus på middagsbesøk hos en relativt velstående fariseer. Mens Jesus var uten fast bosted og uten jobb, kunne denne mannen invitere gjester til måltid. Jesus forteller en historie om en annen mann som inviterte til gjestebud.
Det kan være nyttig å lese denne historien i lys av gresk-romersk måltidskultur, der invitasjoner signaliserte relasjoner og allianser. Gjestene som inviteres har tilsynelatende samme høye status som mannen med gjestebudet, i alle fall har de råd til å kjøpe eiendom eller okser. Men de takker nei, og det er en fornærmelse! Unnskyldningene deres vekker assosiasjoner til reglene i 5. Mosebok: En mann som har plantet en vinmark, skal ikke delta i krig (20,6). En nygift mann skal bli hos sin kone i ett år (24,5). Men dette er ikke krig, det er måltid. Benytter Jesus satire? Latterliggjør han tilhørerne?
I likhet med fortellingen til Jesus, har også reglene i 5. Mosebok omtanke for de fattige: «Når du slår ned oliven, skal du ikke plukke greinene rene etterpå. La innflytteren, den farløse og enken få det som er igjen. Når du høster vinmarken din, skal du ikke sanke de druene som blir igjen. La innflytteren, den farløse og enken få det» (24,20-21).
Kanskje fornærmer Jesus både gjestene og fariseeren med fortellingen sin. Kanskje fornærmer Lukas sin oppdragsgiver Teofilus. Og kanskje rammes også vi nokså hardt av søndagens tekst.
Prekenblikk: Så huset mitt kan bli fullt
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Noen tekster er både håpstekster og domstekster samtidig, det kommer an på hvem som leser den. Liknelsen om det store gjestebudet er en slik tekst. For dem som bebor gater og streder og sjelden blir budt på fest, er den radikale gjestfriheten frydefull. Men til dem som har en tendens til å holde kalenderen for full og har sosial velstand nok til å takke nei til invitasjoner, taler teksten dom.
Kirka har et kall til å leve ut Guds virkelighet. I dette tilfellet betyr det å praktisere en radikal inkludering som ikke skjeler til hvem samfunnet har dyttet ut. Noen ganger har kirka vært god til det. Andre ganger har vi latt oss blinde av samfunnsnormen. I tider hvor kirka søker forsoning med dem vi har såret, er tekster som denne vekkende.
Spenningen mellom håp og dom løses ikke opp i teksten. Men like fullt mener jeg det er viktig å holde fast på hva som er utgangspunktet og hovedsporet i liknelsen. For det som utløser Jesu ord, er et utsagn fra en av gjestene på det sabbatsmåltidet Jesus er på: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!» Jesu respons er i bunn og grunn at det er noe hvem som helst kan oppnå. Det er ikke for de utvalgte få, alle kan være den salige. Er du typen som ellers sjelden står på gjestelister, er det ikke til hinder, snarere tvert imot. Det er bare å takke ja.
Hva betyr det så at noen takker nei til invitasjonen? For det første betyr det at de faktisk har fått den. For at liknelsen skal gi mening for oss, må vi gå ut fra at en sannferdig og reell beskjed har nådd alle potensielle gjester, slik at de faktisk har hatt mulighet for å ta et informert valg.
For bunnlinja er dette: Gud inviterer alle, og det Gud ønsker seg, er fullt hus.
[ Forrige ukes lillesøndag: Evangelia blir til i eit jordbrukssamfunn ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger skrevet ut fra helgens tekster.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
