Religion

Flere heterofile par velger kjønnsnøytral ekteskapsliturgi

EKTESKAP: Over hele landet velger både heterofile og homofile par kjønnsnøytral liturgi fra 2017 når de går opp til alteret.

I 2017 vedtok Den norske kirke en liturgi for likekjønnede par. Seks år senere er tekstene favoritter blant alle par, uavhengig av seksuell orientering, melder NRK.

I denne liturgien står det ingenting om at ekteskapet er for mann og kvinne, eller at man skal være fruktbare og legge jorden under seg. Enkelte prester melder at de nå tar i bruk den nye liturgien i alle vielser. Tallene NRK har samlet inn, viser at den nye versjonen er foretrukket over nesten hele landet.

Første som giftet seg med den nye liturgien

Kjell Frølich Benjaminsen og mannen Erik Skjælsnes var det første homofile paret som ble viet med liturgien da de ved midnatt dagen liturgien trådde i kraft, giftet seg i Den norske kirke.

– Dere var de første som brukte den nye liturgien i 2017. Hva synes du om at flere gjør som dere?

Jeg synes det er veldig hyggelig. Vi var veldig bevisst på å være først ute med den nye liturgien, og det er å fint å se at andre også gjør det samme, sier Benjaminsen.

Eidskog  20170201.
Dagens bilde fra NTB
Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs gifter seg som det første homofile paret i en norsk kirke. Vigselen fant sted i Eidskog kirke ved midnatt 1. februar 2017. Sokneprest Bettina Eckbo viet paret. POOL
Foto: Fredrik Varfjell / NTB

nyheter2017

Da Benjaminsen giftet seg med Erik Skjælnes, hadde paret allerede vært samboere i 36 år. Han ser på bruken av den nye liturgien som en styrke. For ham har liturgien blitt mer moderne og tilpasset det livet man lever.

– Selv om troen er den samme, har kanskje formalitetene endret seg, sier han.

– Lugger for mange

Merete Thomassen er prest og teolog ved Det teologiske fakultet på UiO. Hun tror det er flere ting ved den nyere liturgien som appellerer, og at mange derfor har merka seg den positivt.

Mats Tande, Merete Thomassen, Maj-Britt Aagaard og Freddy ? smakstester altervin brukt i ulike norske kirker. Fotografert i Vårt Lands lokaler. Fotografert 31.03.22.

– Det er en del ting ved den forrige liturgien som blir veldig feil for mange, fordi den er laget spesielt for unge par som skal etablere seg for første gang og som skal skape hjem og barn. Det er imidlertid mange som gifter seg seint eller som allerede har barn, så da lugger det, sier hun til Vårt Land.

Thomassen legger frem at den nye liturgien er mer mangfoldig når det kommer til bruken av bibeltekster. Den gamle liturgien inneholder ifølge henne elementer av såkalt ordningsteologi. Det vil si at den går et stykke i å legge frem at det finnes en gudegitt orden der Kristus er kirkens hode og mannens hode, og hvor mannen derav er kvinnens hode.

– Og så går den langt i å fremstille ekteskapet som et sakrament og en ordning som ligner mer på det katolske ekteskapet. I den lutheranske kirken er ekteskapet en praktisk ordning og ikke et sakrament, sier hun.

Selv om troen er den samme, har kanskje formalitetene endret seg

—  Kjell Frølich Benjaminsen

Vanligere i byene enn på bygda

NRKs undersøkelser viser at bruken av den nye liturgien er vanligere i byene enn på bygda. Thomassen tror det er fordi folk på bygda ofte er mer opptatt av tradisjon.

– Men man må ikke glemme at det finnes mange skeive på bygda, sier hun.

Selv håper hun at vielsesliturgien fra 2017 vil spre seg og bli enda mer vanlig.

– Grunnløs påstand

Halvor Nordhaug er biskop emeritus. Han er helt uenig i påstandene til Thomassen om at den gamle liturgien fra 2003 går i retning av en ordningsteologi som inkluderer tanken om mannen som kvinnens hode.

– Det som står i den liturgien, er at Gud «har ordnet det slik at mann og kvinne skal være ett». Det er alt. Dette kan overhode ikke tolkes i retning av en ordningsteologi som rommer kvinnens underordning under mannen. I tidligere liturgier var dette med underordning inne, men det er veldig lenge siden. Så jeg synes det er en grunnløs påstand, sier han.

l

Han er også uenig i at den gamle liturgien kan tolke ekteskapet som et sakrament og en ordning som ligner mer på det katolske ekteskapet.

– Jeg kan ikke se hvor man kan finne støtte til en sakramental forståelse for ekteskapet i det hele tatt. Det står ikke at det er et sakrament eller formidler nåde slik som et sakrament gjør, sier Nordhaug.

Foretrekker den gamle

Videre sier han at hvorvidt folk velger liturgien fra 2017 eller 2003, kan handle om hvordan presten som vier paret legger dette fram.

– Jeg vil anta at mange prester presenterer bare den liturgien de selv foretrekker, eller i hvert fall anbefaler den ene fremfor den andre. Så det er ikke nødvendigvis brudeparet som på fritt grunnlag velger liturgi, sier han.

Selv synes han den gamle liturgien er å foretrekke.

– De aller fleste brudepar som gifter seg, er en kvinne og en mann, og da er den gamle etter min mening bedre fordi den har med bibelord som tydelig handler om ekteskapet. Tekstene i den nye gjør dette bare indirekte, avslutter han.

Selma Elise Ekre

Selma Elise Leinebø Ekre

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Religion