Den 1. januar i år tok sørafrikaneren Jerry Pillay over som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Den ferske generalsekretæren har nylig besøkt Moskva og møtt patriark Kirill, overhodet for Den russisk-ortodokse kirke. Her lanserte han et initiativ for en rundebordskonferanse mellom den russisk-ortodokse kirken og de ortodokse kirkene i Ukraina.
– Intensjonen vår er å se hvordan kristne kan bidra til å avslutte krigen. Det er ikke naivitet – jeg har snakket med politikere i Ukraina, og de tror helt alvorlig at kirken kan spille en viktig rolle. Men for å komme dit, må vi først jobbe med enheten i den ortodokse familien, sier Pillay.
Vårt Land møter ham på Vid vitenskapelig høgskole i Oslo, hvor han har holdt innledning på en konferanse om diakoni.
Moskva-patriark Kirill har gitt sin klare støtte til Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og hans uttalelser om krigen har ført til dyp splittelse i den russisk-ortodokse kirken. Kirill har blant annet uttalt at russiske soldater som dør på slagmarken, er å regne som martyrer, og han har kalt Ukraina en del av «det historiske Russland».
[ Kirill beklager krig i «historiske» Russland ]
– Hvis Moskva-patriarkatet ikke endrer kurs, hvordan kan det bli enhet med de ukrainske ortodokse kirkene?
– Jeg tror at hovedanliggendet for patriarkatet er den nasjonalistiske støtten, og det er vanskelig å gå bort fra.
– Kirill har vært ganske eksplisitt i å støtte resonnementet bak krigen?
– Ja, men det er en fortelling vi ønsker å endre. Rundebordet etterlyser teologisk og bibelsk utforskning. Hvis vi begynner med politikk, taper alle. Vårt utgangspunkt er vårt felles grunnlag i troen og hva Gud kaller oss til å gjøre. Jeg håper at den russisk-ortodokse kirken vil være i stand til å si at «vi kan ikke fortsette med krig, vi ønsker fred».
Å si nei til apartheid, var å gi opp den luksusen. Det er ikke lett
— Jerry Pillay
– Grunnlag for dialog
Pillay tror at Kirill må være forsiktig av hensyn til sin egen situasjon og kirkens stilling i Russland, og at det til dels forklarer hvorfor patriarken stadig rettferdiggjør krigen.
– En del av utfordringen min var å si til ham at krigen er en krig. Som kristne er vi kallet til å jobbe for fred, sier han.
– Hva svarte han på den utfordringen?
– Han kunne ikke avvise den. Jeg var faktisk ganske imponert over at han sa at som kristne, som troende, må vi jobbe for fred. Men du vet, fred blir forstått forskjellig av forskjellige mennesker.
Pillay sier at han er fullt klar over at oppfordringer til «fred» fra noen hold kan bety å la Russland få viljen sin. Men han synes likevel at Kirills uttalte vilje til å jobbe for fred, gir grunnlag for å gå i dialog.
Konkurrerende kirker
I Ukraina finnes det nå to konkurrerende ortodokse kirker. Den ukrainske ortodokse kirke er tradisjonelt tilknyttet Moskva-patriarkatet, men har stor grad av indre selvstendighet. Siden mai 2022 har den kalt seg uavhengig, men ikke tydelig brutt med Moskva.
Ukrainas ortodokse kirke ble dannet i 2018 da to utbryterkirker fra Den ukrainske ortodokse kirke slo seg sammen. I 2019 ble den anerkjent av Konstantinopel-patriarkatet.
Ifølge Pillay har begge kirkene sagt seg villige til å delta i rundebordssamtaler med den russisk-ortodokse kirke. Men det er langt fra alle som synes at det er en god idé.
---
Kirkene i Ukraina
- Fram til 1990 var alle ortodokse i Ukraina underlagt Moskva-patriarkatet (MP). Da Sovjetunionen ble oppløst, fikk Den ukrainske ortodokse kirke stor grad av indre selvstyre, men beholdt båndene til Moskva.
- Ukrainas ortodokse kirke ble stiftet i 2018 av to utbryterkirker, og ble raskt anerkjent som uavhengig av Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel.
- Siden mai 2022 har også den MP-tilknyttede kirken i Ukraina hevdet uavhengighet fra patriarkatet i Moskva.
---
Kort tid etter angrepet mot Ukraina i fjor tok en rekke kirker og organisasjoner til orde for å ekskludere den russisk-ortodokse kirken fra Kirkenes Verdensråd. En tidligere rådgiver til Kirill har også advart mot at kirken bruker misbruker dialog for å fremme Kremls agenda.
Pillay mener at ethvert dialoginitiativ må være bevisst en slik dynamikk, og tilby alternativer med det i mente.
– Uavhengig av hvem partene er, vil den som kommer til bordet alltid ha sine tanker om hva de ønsker å presse gjennom. Det viktige er å kunne hjelpe dem til å finne alternativer.
– Å si nei til apartheid, var å gi opp luksus
Pillay har bakgrunn fra Den reformerte presbyterianske kirke i Sør-Afrika. At kirker stiller seg bak statlige overgrep, er ikke et nytt tema for ham.
Under apartheid støttet Den nederlandske reformerte kirke (NGK) den statlige politikken, og rettferdiggjorde den teologisk. Det førte til at den i 1982 ble ekskludert fra Verdensalliansen av reformerte kirker. Fire år senere endret kirken kurs om apartheid.
– Den nederlandske reformerte kirke var støttet av staten. Så der er noen paralleller. NGK rettferdiggjorde apartheid fordi den tjente på det staten ga dem: land, penger og rikdom – alle muligheter til å være dominerende, materielt mer enn noe annet. Og de likte det. Å si nei til apartheid, var å gi opp den luksusen. Det er ikke lett, sier Pillay.
– Det tok dem lang tid å innse at de tok feil, fordi de var i en maktposisjon. Men da de begynte å miste makt, skjønte de at de måtte forandre seg eller dø ut, legger han til.
[ Brøt med menigheten: – Visste at jeg kom til å såre familie og venner ]
– De som nå ber om eksklusjon av den russisk-ortodokse kirken, tror du ikke at de vil si noe av det samme? At Kirill ikke vil endre kurs uten press som kan gjøre at han begynner å miste noe av sin makt?
– Båndene mellom stat og kirke i Russland er sterke. Det er vanskelig å endre på. Men å suspendere den russisk-ortodokse kirken, vil være et feiltrinn. Akkurat nå er det ingen annen organisasjon som har den tilgangen Kirkenes Verdensråd har. Det er bare vi som blir invitert til Russland for å snakke med Kirill. Hvis vi hadde mistet den muligheten, hva hadde vi kunnet gjøre?
Pillay lukker likevel ikke døra helt for en suspensjon.
– Hvis dialog ikke fører frem, så må vi vurdere hva vi skal gjøre. Suspensjon er ikke utelukket. For hvis noe ikke er i tråd med vår kristne tro og lære, så kommer vi til å tale tydelig imot det. Det gjør vi også nå. Samtidig som vi er i dialog, fordømmer vi krigen.
[ Biskop drev etterretning mot kvenene ]
Etterlyser fredspress fra vestlige land
Pillay har også besøkt Ukraina for å se krigens realiteter på nært hold. Det sterkeste inntrykket var fra St. Andrews ortodokse kirke i Butsja, forstaden til Kyiv som skapte overskrifter i fjor da Russland trakk seg tilbake og etterlot flere hundre døde sivile strødd rundt i gatene.
Pillay forteller at han konfronterte Kirill med inntrykkene fra Butsja, og at patriarken var enig i at det var uakseptabelt.
– Jeg tror problemet er at det nasjonalistiske hensynet dominerer. Og jeg tror at folk ser innflytelsen fra ikke bare Russland, men også USA. Og noen sier, som patriarken, at vi ikke kan løse problemene med mindre vi løser problemene med USA.
– Er du enig med ham i det?
– Nei, jeg utfordret ham på det.
Vi går inn i disse kampene fra vår troserfaring. Det er det eneste vi har å tilby
— Jerry Pillay
Pillay synes imidlertid ikke at vestlige land som USA og Storbritannia gjør nok for å få på plass en fredelig løsning.
– De vil hevde at de har gjort det, men man må stille spørsmålet: Har det virkelig vært press nok?
– Det finnes både sanksjoner, uttalelser og fordømmelser, hva er det du savner konkret?
– Jeg mener at det er en rettighet for et land til å forsvare seg. Jeg sier ikke at våpen er feil, jeg tror det er våpenstøtten som hindrer Russland i å ta over med full kraft. Men er våpen det eneste svaret?
– Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har sagt at fredsforhandlinger er målet, men at hvis man skal forhandle, må man ha kort på hånden. Hva tenker du om det?
– Man må alltid forhandle fra en styrkeposisjon. Når du har en svak og en sterk part, overstyrer det hva du kan oppnå. Men dette handler om den fintfølenheten jeg snakker om: Hvordan får vi folk til å revurdere hvordan de tenker?
– Disse problemene er aldri enkle. For vår del går vi inn i disse kampene fra vår troserfaring. Det er det eneste vi har å tilby. Du må forholde deg til realitetene, men utgangspunktet er avgjørende når vi skal håndtere komplekse problemstillinger. Og vårt utgangspunkt, er vår tro på Kristus.
[ NRK spurte hva folk mener om Pride: 19 prosent svarte «tull, hele greia» ]
