Religion

Skal gi bedre oppfølging av misjonærbarn: – Ikke et resultat av kritikk

MISJON: Tidligere misjonærbarn har kritisert Norsk Luthersk Misjonssamband for dårlig oppfølging. Nå lager organisasjonen et nytt program for å følge opp barna, men avviser at det er et resultat av kritikken.

– Mange tredjekultursbarn klarer seg fint og kan bruke sin unike kompetanse, men jeg er opptatt av de ekstra sårbare, de som ikke klarer seg så bra; er det verdt det?

Det sier Kristin Lekven Hafell, tidligere misjonærbarn i Norsk Luthersk Misjonssamband (Misjonssambandet/NLM). Hun stiller spørsmålstegn ved om misjonærbarn følges godt nok opp i utlandet.

I disse dager jobber Misjonssambandet med å lage et nytt opplærings- og oppfølgingsprogram for misjonærbarn, som hører inn under gruppen som betegnes som Tredjekultursbarn (TKB)/Third Cultural Kids).

Ikke et resultat av kritikk

Ragnhild Myren er fungerende personalleder i Misjonssambandet.

– Hvorfor kommer det nye programmet nå?

– Mens vi var på konferansen i Tyskland om tredjekultursbarn fikk vi en erkjennelse av at her har vi veldig mye å gå på. Vi tenker det er kjempeviktig for de som reiser ut, og de som er ute, at det settes fokus på dette, forteller hun.

– Er programmet en respons på kritikk av organisasjonens oppfølging av misjonærbarn?

– Jeg har ikke full innsikt i, og oversikt over, det som har vært. Men programmet er egentlig et direkte resultat av at vi var på konferansen. Det springer ut derfra.

Hun legger til at temaet er viktig, og at de ønsker å ta godt vare på både utsendinger og barna, og gi dem kompetanse og verktøy.

---

Tredjekultursbarn (TKB) / Third culture kids (TCK)

  • Barn som vokser opp i en, eller flere, kultur(er) som ikke er deres opprinnelige, eller i et land som ikke er det landet det har pass i.
  • De reiser på et tidspunkt «hjem» til landet de opprinnelig kom fra.
  • Både barn av misjonærer, bistandsarbeidere, helsearbeidere, diplomater, forsvarsansatte, næringslivsansatte med flere regnes som tredjekultursbarn.
  • Identitet og tilhørighet er ofte viktige temaer hos tredjekultursbarn. Flere har utfordringer knyttet til dette.
  • Begrepet Third Culture Kids ble lansert av sosiolog og antropolog Ruth Hill Useem på 1950-tallet

Kilde: Store norske leksikon, snl.no

---

– Faglig opplegg også for barna

– Hva er nytt med det nye programmet?

– Tidligere har vi hatt undervisning og gruppesamtaler for de voksne, men det har vært litt mer tilfeldig hva vi har gjort for barna.

De har fått tilbud om å delta på en leir når de kommer tilbake fra utlandet. Det nye programmet skal sikre en bredere faglig opplæring og oppfølging av barna, i tillegg til leiroppholdet, forteller Myren.

Ragnhild Myren, fungerende personalleder i Misjonssambandet

Programmet innebærer også kompetanseheving omkring tredjekultursbarn hos dem som jobber på hovedkontoret og for nøkkelpersoner ute i felt, forteller hun.

Oppfølgingen i programmet gjelder kun for nåværende og kommende misjonærbarn.

– Rart hvis de ikke tar det innover seg

Lekven Hafell, tidligere misjonærbarn, er opptatt av hvordan det går med både nåværende og tidligere misjonærbarn.

– I utgangspunktet er det jo veldig bra at Misjonssambandet vil gjøre noe. Jeg undrer meg litt over at det ikke skal ha noe med klagene å gjøre, for det har jo kommet mye av det. Det er rart hvis de ikke tar det innover seg.

NLM hevder de har forsøkt å gjøre noe for misjonærbarna gjennom undersøkelsen i 2009 og oppfølging der, men det har monnet for lite

—  Kristin Lekven Hafell, tidligere misjonærbarn i Misjonssambandet

Den store misjonærbarnundersøkelsen fra IRIS i 2009 viste at mange misjonærbarn i Misjonssambandet og Det Norske Misjonsselskap (NMS) synes mye var bra i oppveksten, men rundt en fjerdedel opplevde tiden på skole i utlandet traumatisk.

Det er gjort endringer de siste tiårene i hvordan misjonærbarn følges opp i utlandet, og det er ikke lenger vanlig at de går på internatskole.

Lekven Hafell er likevel skeptisk til at familier sendes ut, og er bekymret for om barna får god nok oppfølging mens de er borte fra Norge.

– Gjør ikke noe mer fordi de ikke må

Tidligere misjonærbarn har flere ganger kritisert misjonsorganisasjoner, inkludert Misjonssambandet, for ikke å følge opp barna til misjonsutsendingene godt nok.

I 2013 slo Stavanger tingrett fast at Misjonssambandet og Frikirken ikke kunne holdes juridisk og økonomisk ansvarlig for en kvinnelig internatskoleelevs opplevelser av omsorgssvikt og overgrep på 1980-tallet.

– NLM hevder de har forsøkt å gjøre noe for misjonærbarna gjennom undersøkelsen i 2009 og oppfølging der, men det har monnet for lite. Mange misjonærbarn opplever seg på ingen måte møtt her. Nå virker det som rettssaken satte et punktum, og så gjør ikke organisasjonen noe mer, fordi de ikke må, sier Lekven Hafell.

Flere tidligere misjonærbarn vurderer å gå til samlet søksmål mot Misjonssambandet, skrev Vårt Land i fjor.

Grunnen er at de mener organisasjonen ikke har gjort nok for å ivareta og imøtekomme dem som fortsatt sitter med dype sår fra oppveksten i utlandet.

---

Norsk Luthersk Misjonssamband

  • Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
  • Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
  • Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
  • Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion