I mars fikk de nei, nå har nonnene begynt å bygge klosterkirke på ny tomt

– Kirken er selve hjertet i et kloster. Der oppholder vi oss mange timer i døgnet. En større kirke innebærer at mange flere kan komme på besøk og delta på gudstjenestene. Vi ønsker at alle skal være velkomne, og dørene til kirken skal stå åpne, sier abbedissen Thavoria til avisen Dagen.

Etter tre tiår med innsats fra nonnene og lokalbefolkningen for å få det nonnene kaller et gresk-ortodoks Olavskloster til Valldal, godkjente Fjord kommune på Sunnmøre til slutt at kapellet kunne føres opp på Syltefjellet. Men i mars i år sa Statsforvalteren nei.

Avslaget kom etter at Naturvernforbundet klagde inn kommunens avgjørelse på grunn av vernet natur på det aktuelle fjellet.

Men nå har nonnene funnet seg en alternativ tomt, og har alt begynt grunnarbeidet. Kirken er ment å være første skritt på veien mot et fullverdig kloster.

[ Presten som måtte innsette seg selv ]

Tømmeret kunne ikke vente lenger

Nonnene i Det hellige patriarkalske og stavropegiske kloster av hellige kong Olav og profeten Elias skal sette opp et bygg de har fått i gave fra den rumensk-ortodokse kirke på tomten. Og det begynte å haste.

– Det laftede tømmeret har ligget på lager i en nabobygd i over ett år nå, og det er fare for at trevirket kan vri seg og forårsake problemer når det skal settes sammen, forklarer abbedissen til Dagen.

Hun sier de ber, håper og tror at de med hjelp av dugnad og hjelp skal greie å få landet i havn i løpet av året.

– Vi er veldig glade for nå å ha startet på å reise kirken til hellige kong Olav, sier Thavoria.

Nonnene i Valldal forstår seg selv som gresk-ortodokse, ifølge NRK sin dokumentar «Tro kan flytte fjell». I dokumentaren kommer det frem at det er uenighet blant ortodokse om hvorvidt nonnenes tilhørighet er ortodoks eller ikke.

Vårt Land har tidligere anmeldt dokumentaren.

Sjøorm-sagn bestemte plassering

Den opprinnelige plasseringen nonnene ønsket seg var langt fra tilfeldig.

Ifølge sagnet skal Olav den hellige ha kastet en sjøorm opp i fjellsiden på Syltefjellet da han reiste gjennom Valldal på begynnelsen av 1000-tallet.

I fjellsiden kan man se merket etter ormen. Nonnene ønsket at klosteret skulle ligge rett over dette merket, med utsikt over hele fjorden.

Fjellgården de når har overtatt, og hvor de har satt i gang byggingen, ligger ifølge Dagen på 350 meter over havet, omtrent halvveis opp til toppen av Syltefjellet.

Valldalsleden er en pilegrimsled som starter i Valldal. Den er del av nettverket av pilegrimsleder i Norge som fører til Trondheim og Nidarosdomen: St. Olavsvegene.

Tidligere ordfører i kommunen, og pådriver for klosterbyggingen, Arne Sandnes, har tidligere sagt til Vårt Land at han mener et kloster på fjellet kunne ført til flere besøkende i bygda.

Også nåværende ordfører, Eva Hove, uttalte at Olavstradisjonen og pilegrimstradisjonen kunne ha en betydning i reisesammenheng:

– Reiselivssatsinger ser på klosterplanene som en mulighet til å skape noe spektakulært, sa hun da det fremdeles var snakk om den opprinnelige plasseringen oppå Syltefjellet.

---

Valldalsleden

• En pilegrimsled (vei/sti) som starter i Valldal.
• På Dovrefjell og Fokstugu møter Valldalsleden Gudbrandsdalsleden, som leder hele veien fram til Nidarosdomen i Trondheim.
• Olav den hellige skal ha flyktet fra landet langs denne leden i 1028-29.

Kilde: Pilegrimsleden.no

---