Det ukrainske forsvaret ber Gud om hjelp: – Davids kamp mot Goliat

Lørdag la Ukrainas øverstkommanderende, Valerij Zaluzjnyj, ut en ny rekrutteringsvideo på det sosiale mediet Twitter. I videoen, som til nå har blitt avspilt over sju millioner ganger, formuleres kampen mot den russiske invasjonsstyrken som en bønn til Gud.

Bønnen tar form som en vekselbønn mellom en befal og soldater i forkant av et slag. I bønnen kan man blant annet høre linjene:

«Herre, Vår himmelske Far, vær så snill å velsigne oss. Jeg setter meg fore å bekjempe mitt fedrelands fiender, de som har drept mine brødre og voldtatt mine søstre. La min hånd være stødig, for å tilintetgjøre mine fiender».

Se hele videoen her:

– Vi kjemper Davids kamp mot Goliat

Sasha Volyanyk er leder for Ungdom i Oppdrag i Ukraina. Han tror at videoen resonnerer godt i et bredt lag av den ukrainske befolkninga.

Samtidig har han forståelse for at innholdet kan vekke oppsikt blant et norsk publikum, og mener at videoen må forstås i sin kontekst:

– Ukrainere forstår seg selv som en kristen nasjon. I den nåværende krigen er det en utbredt selvforståelse at vi kjemper Davids kamp mot Goliat. Vi anerkjenner at uten Guds hjelp har vi ingen sjanse til å vinne.

Ifølge Volyanyk finnes det klart bibelsk belegg for dette synspunktet. Han peker på at israelsfolket i Det gamle testamente flere ganger ber til Gud om støtte i krig. At Gud tar side i konflikter, og verner de som blir overfalt eller undertrykt, mener han også kommer tydelig fram.

Et eksempel er fra Salmenes bok 127, hvor det står at «hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves».

Pasifistisk teologi har blitt veldig utfordra av krigen. Det er et vanskelig standpunkt å forsvare

—  Sasha Volyanyk, leder for Ungdom i Oppdrag i Ukraina

En del av de ti bud

Han mener også at et forsvar for kristen, etisk krigføring kan spores tilbake til Andre Mosebok, hvor ett av de ti bud lyder:

«Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg».

– Å beskytte fedrelandet regnes som en forlengelse av budet. Ved å beskytte ens land beskytter man også det ens foreldre har bygget og lar dem leve i trygghet.

På spørsmål om han tror videoen blir godt motatt er svaret kontant:

– Definitivt!

I fjor intervjua Vårt Land Volyanyk i forbindelse med at han besøkte Norge. Les intervjuet her!

Pasifisme under press

– Kan du forstå at det å trekke Gud inn i en væpnet konflikt kanskje kan oppleves som fremmed eller ubehagelig for et norsk publikum?

– Ja, jeg kommer selv fra en evangelikal bakgrunn som er sterkt prega av en pasifistisk tradisjon, og hvor budet om «du skal ikke slå i hjel» sto sterkt.

Ifølge Volyanyk må imidlertid dette budet, ut ifra den hebraiske grunnteksten, forstås i retning av «du skal ikke myrde».

I en krigssituasjon, «hvor man beskytter sitt land og framtidige generasjoners rett til å leve i fred», er ikke budet anvendelig, ifølge Volyanyk.

– I det hele tatt har pasifistisk teologi blitt veldig utfordra av krigen. Det er et vanskelig standpunkt å forsvare, sier han.

[ Les Min tro-intervjuet med pater Myron Kuspys: For atten år siden var han luftsoldat i Ukraina. Nå er han prest i Oslo ]

Personlig reise

– Gjelder det også deg personlig? Har du endra din personlige forståelse som en følge av krigen?

– Å ja! I aller høyeste grad, svarer Volyanyk.

Han forteller at begge hans bestefedre satt fem år i fengsel som en følge av at de nekta å kjempe under Den andre verdenskrig. Dette var også hans syn fram til Russland okkuperte Krym-halvøya og de østlige delene av Ukraina i 2014.

– I ettertid har jeg også blitt oppmerksom på hvordan sovjetiske myndigheter aktivt oppmuntra og spredte en pasifistisk teologisk forståelse, særlig blant evangelikale. De ønska å sørge for at religiøse ikke søkte seg mot hæren eller politiet. På den måten kunne de heller ikke være en trussel.

Avslutningsvis ønsker Volyanyk å uttrykke sin takknemlighet overfor Ungdom i Oppdrag Norge, Den norske kirke og norske styresmakter.

– Deres støtte har betydd mye. Jeg gleder meg til å knytte enda sterkere bånd til Norge etter at krigen er vunnet, sier han.

[ Her lager de begravelseskister av sopp ]

Avgjørende offensiv

Videoen kommer i forkant av en lenge planlagt motoffensiv, som ifølge ukrainske myndigheter er like om hjørnet.

Seinere i videoen kryssklippes det inn bilder av en snikskytter, artillerisoldater, mannskapet på en stridsvogn og infanterister som er ute på en patrulje. Samtidig fortsetter bønnen:

«La mitt syn være klart, for å tilintetgjøre mine fiender. La mitt våpen tjene meg vel, for å tilintetgjøre mine fiender. La min vilje være stålfast, for å tilintetgjøre mine fiender. Herre, vår himmelske Far, gi oss din velsignelse for vår avgjørende offensiv, vår hellige hevn og vår hellige seier!»

Videoen avsluttes med at soldatene holder opp et ukrainsk flagg, akkompagnert av en tekst som lyder: «Bli med å reise seiersflagget! Bli med i Ukrainas væpnede styrker!»

[ Stortingets dom: Ut med lovvern for KRLE - ja til forkynningsforbud ]

Viktig rolle

Religion har til nå spilt en viktig rolle på begge sider av konflikten.

På tross av at flertallet av Ukrainas befolkning før krigen tilhørte Den russisk-ortodokse kirke, og at landet var regnet som et av kirkas kjerneområder, har patriark Kirill vært klar i sin støtte til den russiske angrepskrigen.

Etter at den russiske vinteroffensiven i stor grad har mista sitt momentum de siste månedene, uten at Russland ifølge flere eksperter har gjort avgjørende framskritt, er det knytta stor spenning til Ukrainas motangrep.

Ukrainas håp er å klare å bryte gjennom de russiske stillingene, blant annet ved hjelp av vestlige stridsvogner.