Religion

Skeptiske til kirkens unnskyldning

DEN NORSKE KIRKE: Biskopene inviterer til gudstjeneste for å si unnskyld. – Det holder ikke bare med ordene, det er handlingen som gjelder, sier førstelektor ved OsloMet Svein Fuglestad.

Ikledd en helsvart drakt gjør førstelektor og musikkterapeut, Svein Fuglestad, seg klar til soloforestillingen «Vi er her for å tenne lys - Enkemesse i en allehelgensnatt», som han skal holde for et tjuetalls oppmøtte på VID torsdag formiddag.

Gjennom forestillingen ønsker han å fortelle en historie fra en tid hvor han og andre skeive ble ekskludert fra kirken.

Fuglestad har bevisst valgt å avholde forestillingen i et klasserom, og ikke i kapellet på høgskolen.

– Når man skal vise ting som skjedde i en tid hvor skeive ikke var velkomne i kirken, da blir det feil å være i et kapell, sier Fuglestad.

Den 23. mai vedtok Bispemøtet å invitere til kveldsgudstjeneste i Oslo, der det skal fremsies en unnskyldning for den skade og smerte kirken har påført mennesker med LHBT+-identitet.

Fuglestad mener at en unnskyldning må inneholde mer enn bare ord, og peker på at det er handlinger som kan skape forsoning.

Savner lengre prosess

Det er forskergruppen «Network for research on marginality, sexuality and religion» ved VID som har invitert Fuglestad til å sette fokus på en marginalisert gruppe.

Arrangør Gyrid Gunnes er skeptisk til å akseptere kirkens omfavnelse.

– Jeg er skeptisk til at vi ender med en løsning hvor vi har en gudstjeneste der biskopene ber om tilgivelse, så tenner vi lys og går videre, fordi det rommer ikke det at folk har fått livene sine ødelagt, sier Gunnes.

Forestillingen Enkemessen på VID 25.05.23 av Svein Fuglestad.

Hun savner også en lengre prosess i forkant av en slik beklagelse.

– Umulig å skille mellom legning og praksis

Som ung voksen flyttet Fuglestad til Oslo, og i den musikalske fortellingen beskriver han seg selv som en klimatisk og seksuell flyktning fra Sandnes.

Fuglestad var åpen homofil, men opplevde å bli ekskludert fra kristne sammenhenger.

Det holder ikke bare med ordene, det er de åpne armene, varme hjertene og opplevelsen av at man blir sett og hører til som er det viktige

—  Svein Fuglestad

– Det var helt umulig å forholde seg til skillet mellom legning og praksis som et helt vanlig menneske. Når begynner en handling, spør Fuglestad seg selv.

Det var OsloMet, hvor han arbeider som førstelektor, som utfordret Fuglestad til å lage en forestilling til pridemarkeringen i fjor.

Håper på forsoning

Førstelektoren beskriver den gruppen som møtte motstand fra kirken på grunn av sin seksuelle legning som en mangfoldig gruppe, med ulikt syn på muligheten og behovet for forsoning.

– Det finnes de som har gitt slipp på det som var vanskelig den gangen, og som omfavner og feirer at det faktisk nå eksisterer en aksept og at skeive har en plass i kirka. Og så er det de som har opplevd at det har ødelagt så mye at det kjennes umulig ut å gå videre fra det, sier han.

Fuglestad opplever at han selv har gått videre og klart å gi slipp på de opplevelsene han gjorde seg som homofil, kristen tjueåring i Oslo.

– Men jeg har stor forståelse og sympati for de som synes dette fortsatt er veldig vanskelig.

Forestillingen Enkemessen på VID 25.05.23 av Svein Fuglestad.

Han synes det er kjempebra og på tide at det har kommet en erkjennelse og nå også en unnskyldning fra Bispemøtet, på vegne av kirken.

– Det holder ikke bare med ordene, det er de åpne armene, varme hjertene og opplevelsen av at man blir sett og hører til som er det viktige, sier Fuglestad.

– Må ta et oppgjør

Portrett av Eir Ihlang Berg

Eir Ihlang Berg, som er en del av «Network for research on marginality, sexuality and religion», synes det er bra at kirken ønsker å forsones, men mener at kirken først må ta et oppgjør med det Berg beskriver som diskriminering av skeive.

– Jeg er spent på hvordan Bispemøtet skal si unnskyld, når Den norske kirke fortsatt tillater å diskriminere skeive, blant annet når det kommer til ansettelsesprosesser, sier Berg.

Førsteamanuensis Berg mener likevel at symbolverdien er sterk, og at det vil være viktig for mange skeive kristne å få høre en unnskyldning.

– En unnskyldning kan være en katalysator for å skape endring i kirken.

Berg synes prosessen med å si unnskyld har startet for sent.

– Jeg lurer på om det er andre ting som er viktigere nå enn å invitere til gudstjeneste.

– Ikke et siste steg

Olav Fykse Tveit i gravferda til Rosemarie Köhn

– Det er viktig for meg å si at gudstjenesten Bispemøtet vil invitere til ikke er et punktum eller siste steg i det som vil fortsette å være en viktig prosess i lang tid fremover, skriver preses i Bispemøtet, Olav Fykse Tveit, i en epost til Vårt Land

Han ønsker at dette blir en markering som forplikter i den videre prosessen, både for Bispemøtet og andre, til å lytte til mennesker med LHBT+-identitet, og bidra til at de kjenner seg anerkjent som den de er.

Tveit forteller at det har vært en prosess for Bispemøtet, med samtaler og drøfting om hvordan de kunne følge opp erkjennelsen fra februar i fjor.

– Vi har også lyttet til fortellinger og hatt samtaler med flere berørte, blant annet på et symposium på Granavolden i april i fjor – og møter med organisasjoner. Det har bidratt til noen viktige steg på veien i Bispemøtets arbeid, skriver Tveit

– Utover beklagelsen, hva mer skal kirken gjøre ovenfor de som har opplevd urett på grunn av seksuell legning?

Biskopene mener det er viktig å si unnskyld, og ønsker at det er et skritt på veien. Men ord henter også legitimitet fra handling, og kan ikke skilles fra det. Det må ikke bli en tom unnskyldning. Vi vil fortsette arbeidet for et godt arbeidsmiljø der folk ikke opplever å være en sak på grunn av hvem de er og hvem de er glad i, skriver Tveit i svaret sitt til Vårt Land.

Les mer om mer disse temaene:

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion