Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
Joh 20, 19–23
Tekstblikk: På dypere vann
Karl Olav Sandnes, professor i Det nye testamentet, MF Vitenskapelig høyskole
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/7O4GOFM4JRCJFJZRN3J5TYJ2BI.jpg)
Pinsedag forbinder vi helst med Apostlenes gjerninger kapittel 2 og det som skjedde i Jerusalem. Det er den som i folks bevissthet er pinsefortellingen. Lukas skriver på en måte som vekker minner om 1. Mosebok 11 og Babels tårn; ja, som reverserer fortellingen om språklig forvirring og splittelse.
Johannes formidler pinse på en annen måte, og med sine perspektiver. Her er pinse en del av påskefortellingen; ja, det skjer på påskedagen. Åndens komme skrives inn blant fortellingene om den oppstandne som møter sine disipler.
Johannes tar oss alltid ut på dypere vann. Dette evangeliet er opptatt av hva som skjer i det som skjer. Jeg vil fremheve to poeng.
For det første: «Da kom Jesus» (v.19). Den oppstandne befinner seg «midt iblant dem» med sin påskehilsen om fred. Gjennom stengte dører og fryktens fengsel dukker han uventet opp. Pinse handler om et Kristus-nærvær som kjennes og viser seg også når de ytre omstendigheter er problematiske.
Når Johannes fremhever pinse som et «Jesus kom», er det i tråd med hvordan Jesus i dette evangeliet snakker om Ånden som «en annen talsmann» (14,16). Ånden fortsetter og understøtter Jesu eget virke. Pinse er dypest sett påskens budskap, slik Matteus formulerer det: «Se, jeg er med dere alle dager...»
Det andre hovedpoenget er at Jesus «puster» på dem og sier «ta imot Den hellige ånd». Dette er ekko av skapelsesfortellingen i 1. Mosebok (2,7). Der puster eller blåser Gud livspust inn i mennesket. Det er en fortelling om livets begynnelse. Dermed skriver Johannes pinse inn, ikke bare i påskefortellingen, men også i skapelsesfortellingen. Eller bedre sagt: I pinse flyter påske og skapelse over i hverandre. Ekko av skapelsesfortellingen finnes allerede i hagemotivet i påskefortellingen. Det høres også i vers 19 om at Jesus kommer mens det ennå er mørkt. Hage, mørke og lys og livspust er markører i fortellingen som viser til større fortellinger som pinse kan forstås i lys av.
Prekenblikk: Hva slags fred?
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/ETL3N2TORFA63FSB4SU2OWQISQ.jpg)
«Fred være med dere». Disse ordene lyder etter både dåp og nattverd i Den norske kirke, og brukes i de fleste, om ikke alle, kirkesamfunn. I gudstjenesten er det ikke prestens eller pastorens ønske om fred som sendes ut, men Guds fred.
Hva slags fred er det snakk om? Er det en følelse, en visshet, et håp? Er det Den hellige ånd som kommer med denne freden?
For de av oss som ikke opplever livet som særlig fredelig, så er dette kanskje provoserende ord. Men også i et liv der hverdagen stort sett rusler og går, kan man etterspørre fred: Det er jo sjelden at alle aspekter av livet er fredelige samtidig. Kanskje er det, for de fleste av oss, bare mulig å oppleve fred, eller indre ro, i øyeblikk eller perioder.
Er det denne freden, roen når livets innhold synes å være i balanse, som Jesus snakker om – eller er det noe annet? Er det Kristus-nærværet som kjennes og viser seg også når de ytre omstendigheter er problematiske, som vi hører om i dagens tekstblikk?
Teksten inviterer også til å reflektere over omtalen av «jødene» i evangeliet. I Johannesevangeliet finner vi mye kritikk av deres holdninger til Jesus. Han og alle disiplene hans var selv jøder, men er ikke inkludert i evangeliets forståelse av «jødene». Søndagens tekst gir en anledning til å snakke om antijødiske holdninger, både i evangeliet og i kirken.
[ Forrige ukes lillesøndag: Historien viser oss at det var Pilatus som tok feil ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---