Religion

– Vi har noen grelle eksempler blant de kristne privatskolene

Lederen av utdanningskomiteen, Hega Bae Nyholt, mener det finnes grelle eksempler på kristne friskoler. Generalsekretæren i Kristne Friskolers Forbund, Jorunn Hallaraker Heggelund, savner en faktabasert debatt.

Kristne friskoler: Valgfrihet eller parallellsamfunn? Vi har intervjuet et knippe sentrale personer om deres perspektiver på kristne friskoler.

– Vi har noen grelle eksempler blant de kristne privatskolene

Hege Bae Nyholt (Rødt), leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget

13.05.22 Hege Bae Nyholt, Rødts representant i Trøndelag fylkesting

– Hvilken plass har de kristne privatskolene i Rødts utdanningspolitikk?

– Vi er ikke veldig opptatt av om skolene er religiøse eller ikke, men vi er opptatt av at privatskolene ikke skal stå i veien for fellesskolen. En kristen privatskole skal ikke fortrenge den offentlige.

Hun legger til at Rødt er opptatt av gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og at skolene faktisk følger de samme læreplanene som i den offentlige skolen. Bae Nyholt mener det finnes noen grelle eksempler blant de kristne privatskolene.

– For eksempel de som underviser at homofili er synd, sier hun.

Hun tror det imidlertid også finnes et mangfold blant skolene.

– Det er ganske stor forskjell på om du underviser at homofili er synd, og om du starter dagen med en kort andakt.

– Hva synes du om forslaget til regjeringen om at de lokale folkevalgte skal få mer makt?

– Det er et skritt i riktig retning. Vi ønsker at de folkevalgte skal få mer å si i forhold til dimensjonering av skoletilbudet. I høringssvaret til regjeringens lovforslag sier Trondheim kommune, min hjemkommune, at det er de som kjenner kommunen sin og de lokale forholdene best. Det er jeg enig i. Det er de lokale folkevalgte som er tettest på virkeligheten.

– Hva synes du statsråd Brenna bør prioritere nå?

– Vi ønsker å gå enda lenger. Vi mener at kommunene burde ha det fulle og hele ansvaret for oppretting og dimensjonering av skoler.

– Det er over hundre kristne privatskoler. Du har vært leder av utdanningskomiteen i snart to år. Har du besøkt noen av dem?

– Nå må jeg tenke skikkelig hardt. Jeg har vel knapt besøkt en skole. Jeg har vært på noen videregående skoler. Men jeg har et åpent sinn. Det er ingen bevisst boikott og det er bare å invitere meg.

– Vi må få en debatt basert på fakta og ikke antagelser

Jorunn Hallaråker Heggelund, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund

Jorunn Hallaråker Heggelund. KrF.

– Hvordan vurderer KFF politikken regjeringen fører overfor de kristne privatskolene?

– Regjeringen har dessverre snudd 180 grader fra det som tidligere har vært konsensus, også innad i Ap. Det er en klar kursendring fra en politikk som Ap var med på å utforme i sin tid. Det er verdt å huske på at friskolene er nedfelt i menneskerettighetene. Den rettigheten mener regjeringen at kommunene kan se helt bort ifra.

Heggelund legger til at det også nå strammes inn på det økonomiske rammene fra regjeringens side og at forbundet frykter at økonomien blir så stram at skoler må avvikle driften.

– Hva blir viktige prioriteringer for skolene fremover?

– Vi jobber sammen med de andre friskoleorganisasjonene for å skape forståelse for at friskoler handler om et reelt engasjement for å skape gode skoler for elevene. I tillegg oppfyller friskoler mindretallsrettigheter.

I tillegg jobber Heggelund for skape en forståelse for at å velge en kristen privatskole ikke er til hinder for at Brenna og andre politikere kan utvikle en god offentlig skole.

– Er dere gode nok på å posisjonere dere i offentligheten?

– Elever som velger en friskole utgjør en liten andel, om lag 5 prosent, men anklages likevel for å ta for stor plass. Liten «kjøttvekt» gjør at skolegruppen dessverre blir lite attraktiv politisk. Få partier henter mange stemmer med en friskolevennlig politikk, og det gjør det krevende å få partier til å løfte fram friskolepolitikken.

– Hvordan skal dere jobbe fremover?

– Vi opplever at både rammevilkår og den politiske retorikken har hardnet til under dagens regjering. Blant annet beskyldes vi for å bidra til parallellsamfunn av kunnskapsministeren. Det er et utsagn hun ikke har belegg for å hevde. Vi ønsker derfor å komme i dialog med kunnskapsministeren slik at vi kan få en debatt basert på fakta og ikke antagelser.

– Må foretas saklige og balanserte rettighetsavveininger

Henriette Sinding Aasen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen

Henriette Sinding Aasen

– Hva er rekkevidden av Norges folkerettslige forpliktelser når det kommer til de kristne privatskolene?

– Det er helt rimelig at utbredelsen av disse ikke får et omfang som skaper problemer for drift av den offentlige fellesskolen, som tross alt er bærebjelken i vårt utdanningssystem. Dette ligger etter min mening innenfor den skjønnsmarginen menneskerettskonvensjonen gir hver enkelt stat.

– Enkelte politikere tar til orde for at noen privatskoler ikke sørger for opplæring i tråd med godkjente læreplaner, som for eksempel ved å lære barna at homofili er synd. Hva er Norges forpliktelser her?

– Jeg tror det kan være grunn til å se nærmere på enkelte skolers praktisering av kravene som gjelder for de private skolene, herunder menneskerettslige krav som Norge er forpliktet til å etterleve. Forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering og andre grunnlag er et sentralt menneskerettslig krav og en del av det nasjonale verdigrunnlaget. Skoler som ikke kan sies å bidra til å utvikle respekt for grunnleggende menneskerettigheter skal ikke godkjennes og ikke motta midler fra staten.

– Noen foreldre vil argumentere med religionsfrihet og at det er derfor man vil sende barna på en kristen skole. Hva er rekkevidden av religionsfriheten her?

– På alle samfunnsområder, inkludert de private skolene, må det foretas saklige og balanserte rettighetsavveininger når ulike rettigheter støter mot hverandre. Dette gjelder også religionsfriheten.

– For mye vekt på foreldreretten

Mona Høvset, tidligere kommunikasjonssjef i KrF, nå seniorrådgiver i Rud Pedersen Public Affairs

Mona Høvset. Min Tro

– Hva er fortellingen om de kristne privatskolene i mediene?

– De kristne friskolene har i hovedsak figurert i kristne medier, mens de får nasjonal oppmerksomhet først når det er saker som opprører befolkningen, som kvinnelige prester eller tilnærming til LHBT. Dermed blir også bildet av dem veldig negativt.

Høvset mener at det som i liten grad har kommet frem i offentligheten, er hvordan disse skolene kan tilby elevene noe den offentlige skolen ikke kan.

– Jeg mener for mye vekt er lagt på foreldreretten i kommunikasjonen, og for lite på betydningen for barna.

– Har de kristne privatskolene tatt for gitt at KrF kommer over sperregrensa?

– Med et regjeringsskifte lå det an til å bli en oppoverbakke for både de kristne friskolene, profilskoler og yrkesfagopplæring, med et tydelig ideologisk budskap fra Arbeiderpartiet i valgkampen og en regjeringsplattform som fulgte opp.

Med Senterpartiet i regjering burde det ikke være overraskende at lokalpolitikerne får større makt, mener hun.

– Det gjør det desto viktigere å jobbe systematisk med aktuelle kommuner for den som vil etablere en ny skole.

For ordens skyld: Journalist Kristine Banggren Gripsgård har tidligere jobbet i KrF.

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård er journalist i debattavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion