Kristen eksil-iraner må ut av Norge 17. mai

Årets bilde ble tatt av fotograf Javad Parsa, en av mange eksil-iranerere som bor i Norge. Bildet viser iranere i Norge som følger med på nyheter om demonstrasjoner i hjemlandet.

En av personene på bildet er Ali Mirvahabi Namin (36). Som kristen er han en minoritet i Iran. Norge har avslått Namins asylsøknad, og han må forlate landet senest i dag, 17. mai. Det skriver VG.

Kristen og regime-kritiker

I tillegg til å være kristen, er Namin kritisk til det konservative, islamistiske presteregimet i Iran. Han har deltatt i flere demonstrasjoner og markeringer i Oslo det siste halve året, protestert utenfor den iranske ambassaden, og har vært synlig både i sosiale medier og nyhetsmedier.

– Når Iran gir dødsstraff og lange fengselsstraffer for å skrive et slagord, synge en sang, eller delta i en fredelig forsamling, hva tror du blir straffen for å organisere demonstrasjoner og sammenkomster som har til hensikt å styrte terrorregimet?

Han sier til VG at han frykter for sitt eget liv om han sendes tilbake.

Samtidig som Namin har demonstrert i norske gater, har store mengder iranere i hjemlandet demonstrert mot regimet. Dette er blitt slått hardt ned på av landets ledere.

Over 500 mennesker skal ha blitt drept under gatedemonstrasjonene, og 20 000 demonstranter arrestert, melder VG.

På sine nettsider skriver Amnesty International at mange av demonstrantene i Iran har blitt henrettet – noen offentlig og andre bak lukkede dører.

Ifølge en rapport gjort av to menneskerettighetsorganisasjoner, ble 582 personer i Iran dømt til døden i fjor, noe som er 75 prosent mer enn året før. Det er Oslo-baserte Iran Human Rights (IHR) og Sammen mot dødsstraff (ECPM) i Paris, som står bak rapporten.

Religiøse minoriteter, politiske motstandere av regimet, og kvinner er særlig utsatt for forfølgelse i Iran.

Likevel mener UNE at det ikke er sannsynlig at Namin vil være i fare dersom han drar tilbake til Midtøsten.

[ – At det iranske folk er så samstemt mot regimet, gjør meg håpefull ]

UNE og PST uenige om situasjonen

Utlendingsnemnda (UNE) skriver i sitt avslag, som VG har fått tilgang til:

«UNE mener at hverken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsier at det er en reell fare for at klageren vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff dersom han returnerer til hjemlandet.»

Enhetsleder i UNE, Terje Østraat, forteller til VG at UNE har gjort en helhetlig vurdering i Namins sak, som inkluderer både hans tro og politiske aktivitet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer situasjonen annerledes.

I sin Trusselvurdering for 2023 skriver PST at eksil-iranere i Norge overvåkes. Ifølge dem er flyktninger som driver opposisjonsaktivitet mot regimet særlig utsatt. I vurderingen står det blant annet:

«Aktiviteten kan få store konsekvenser for de som rammes».

[ Eksilgruppe: 47 mindreårige blant de drepte i Iran ]

Rapport: Undertrykkes fra opprinnelseslandet

Konsulentfirmaet Proba kommer i en fersk rapport med en samfunnsanalyse - på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Det meldte Vårt Land tidligere denne måneden.

I analysen har firmaet kartlagt omfanget av det de kaller transnasjonal undertrykking.

Det vil si økonomisk, ideologisk eller religiøst press og kontroll mot folk som bor utenfor sitt opprinnelsesland (diasporagrupper), utført av myndighetene i landet de kommer fra.

Ifølge rapporten blir diasporagruppene utsatt for alvorlige former for transnasjonal undertrykking, blant annet voldsbruk og trusler mot familie i opprinnelseslandet.

Blant dem som er mest utsatt i Norge er eritreere.