Åpner opp om kollaps som prest – gikk i bakken da brudgommen sa ja

Forrige uke kom det nye tall om sykefraværet i Den norske kirke. Det høye sykefraværet blant kvinnelige prester, som er dobbelt så mye vekke som sine mannlige kolleger, vakte oppsikt.

Vårt Lands gjestekommentator og førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, Merete Thomassen, skrev i en kommentar i Vårt Land om at hun har møtt andre forventninger som prest enn sine mannlige kolleger.

Hun mener dette kan forklare noe av kjønnsforskjellen i sykefraværet.

«Vil ha bruden som står ved din side til ektefelle?» Han svarte, og så gikk jeg i bakken.

—  Merete Thomassen

I teksten skrev hun at hun jobbet dag og natt, uten å føle at menigheten mente at hun gjorde en god nok jobb. Hun forstod ikke hvorfor.

– Da jeg fant meg sjøl i en gigantisk bolledeig på mitt eget kjøkken, i ferd med å bake 200 boller til menighetsfest fordi noen i menighetsrådet mente at det var en passende oppgave for den unge kvinnelige kapellanen, begynte det å demre, skriver Thomassen.

Ble foret med sukkerbiter

Teologen er gjest i fjernsynsprogrammet TVL-magasinet: Synspunkt som sendes fredag kveld klokka 20.30 på kanalen TVL. Der utdyper hun noen av tankene og erfaringene sine om temaet.

Her kommer det også fram at den slitsomme perioden som ung prest kulminerte i utbrenthet og en dramatisk kollaps, og det på et ganske uheldig tidspunkt:

– Jeg kollapset under en vielse hvor jeg gikk i bakken midt i ekteskapsinngåelsen, jeg hadde altså spurt brudgommen: «vil ha bruden som står ved din side til ektefelle?» Han svarte, og så gikk jeg i bakken.

Thommasen beskriver hendelsen som skjedde i 1996 som «helt forferdelig».

I tiden før hadde hun kjent på et økende ubehag og at hun aldri følte hun strakk til.

– Jeg prøvde å jobbe enda mer for å gjøre oppgavene mine enda bedre, forteller Thomassen til programleder Alf Gjøsund.

– Hadde jeg vært litt klokere eller hadde noen rundt meg vært litt klokere, så hadde de sett at jeg var på full fart inn i en utbrenthet og en sykemelding. Men det var det ingen som så utenom moren min, som var veldig bekymret.

Følelsen av «hvorfor blir det jeg gjør aldri godt nok, når jeg står på så mye», var nok det som fintet meg ut.

—  Merete Thomassen

Etter kollapsen forteller hun at en velmenende kirketjener la henne med beina høyt i sakristiet og foret henne med sukkerbiter, da han trodde kollapsen kom på grunn av lavt blodsukker.

Heldigvis kom Thomassen på at det var en annen prest på vei, som skulle ha en vielse etter henne.

– Han steppet inn og fikk de to giftet.

To tøffe år

Etter dette fulgte to tøffe år, der Thomassen etter noen måneder begynte forsiktig å jobbe igjen. Men da noen tipset henne om å søke doktorgradsstipend tenkte hun at det kom til å bli et bedre liv for henne.

I dag er hun med på å undervise kommende prester.

– Og hvis jeg tenker på kall, altså hva Gud vil at jeg skal bruke livet mitt på, da tror jeg jo at jeg er på stedet jeg skal være. Og jeg ser jo også at jeg har noen veldig dyrekjøpte erfaringer som kan komme andre til nytte.

[ Kuttet «unødvendig kontakt» da sønnen brøt med Jehovas vitner ]

Og selv om kollapsen under vielsen var dramatisk og ubehagelig forteller hun til Vårt Land at det ikke tok lang tid før hun også så det komiske i situasjonen:

– Heldigvis har Gud velsignet meg med en velutviklet sans for humor.

Hun forteller om en dag ikke lenge etter kollapsen at faren ut av det blå begynte å le.

– Han sa: Typisk deg, Merete. Andre sykemelder seg i det stille, mens du går ned for full telling for fullsatt kirke, gjenforteller Thomassen med en liten latter.

– Fintet meg ut

Hun presiserer til Vårt Land at alle sykemeldinger er sammensatte, og at andre ting med arbeidssituasjonen og dessuten et tragisk dødsfall i familien, nok også spilte inn for hennes del.

– Men de tingene hadde jeg oversikt over. Følelsen av «hvorfor blir det jeg gjør aldri godt nok, når jeg står på så mye», var nok det som fintet meg ut, sier hun til Vårt Land.

Dette er første gang hun forteller om kollapsen offentlig. Det gjør hun fordi hun mener det er viktig å ta debatten som går om høyt sykefravær blant kvinnelige prester på alvor.

Thomassen tror ikke det finnes noen kjapp og enkel måte å løse at det er ulike forventninger knyttet til kvinner og menn, og at «dette er eldgamle hjulspor».

– Likevel blir jeg glad når jeg ser yngre, kvinnelige prester være så mye friere enn det jeg var. Så det er noe grunn til optimisme, sier Thomassen i TVL-programmet.

[ Levi Henriksen utforsker begjæret i ny bok: – Tar meg i å savne den enkle pinseoppveksten ]