I regjeringens reviderte nasjonalbudsjett går det fram at rammetilskuddet til Den norske kirke økes med 51,1 millioner kroner. Samtidig framheves kommunenes ansvar for driften av lokale kirker.
– Vi er veldig glade for tilskuddet som kom i dag, og det tydelige budskapet til kommunene, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen.
Kommuner får mer til lokalkirken
Også rammetilskuddet til kommunene foreslås økt. Her peker regjeringen på at kommunene har et ansvar for å finansiere de lokale kirkene.
I det reviderte statsbudsjettet står det at kommunene kompenseres «for økte kostnader i egen organisasjon, og i ivaretakelse av deres ansvar for å dekke blant annet driftsutgifter for kirkene».
– Kommunene får eksplisitt beskjed om at de økte bevilgningene også skal tilgodese lokalkirkene, kommenterer Vad Nilsen.
Også kirkens arbeidsgiverorganisasjon, som nylig skifta navn til Hovedorganisasjonen KA, setter pris på denne formuleringen.
– Vi er veldig glade for at regjeringen understreker kommunenes finansieringsansvar for kirken og at dette følges opp med friske midler i revidert nasjonalbudsjett. Dette bidrar til at lokalkirken kan opprettholde aktiviteten, sier avdelingsdirektør Marit Brandt Lågøyr i Hovedorganisasjonen KA.
Lågøyr benytter også anledningen til å gi Barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe honnør for å ha fått gjennomslag for økningen i regjeringen.
– Vi har god og løpende dialog med departementet om kirkeøkonomien.
Kommuner får mer til lokalkirken
Hva det økte rammetilskuddet skal brukes til er enda ikke klart. Kirkerådsdirektøren opplyser om at Kirkerådet skal vedta hvordan pengene skal fordeles på møtet som avholdes 24.–25. mai.
– Den norske kirke får disse pengene i erkjennelse av at vi ikke har fått dekket lønns- og prisvekst. Da er det nærliggende at en del av pengene kommer til å gå med til dette.
Videre viser Vad Nilsen til at kirka i årets budsjett også har kuttet i digitalisering og arbeidet med ny kirkelig organiseringsmodell.
– Så pengene vil kanskje gå til å reversere noen av disse kuttene?
– Det er i hvert fall ett mulig utfall.
Mangler fortsatt 43 millioner
Den siste økningen innebærer at kirkas samlede tilskudd øker med 3,4 prosent, sammenlignet med i fjor. Samtidig beregner regjeringen lønns- og prisvekst i 2023 til å ende på 5,25 prosent.
Differansen mellom det økte tilskuddet og økte lønns- og priskostnader innebærer likevel at Den norske kirke får redusert kjøpekraft i år. I kroner og øre innebærer det en redusert kjøpekraft som tilsvarer 43,4 millioner.
– Skulle dere ønske tilskuddet var høyere?
– Vi er godt fornøyde. Vi har mye vi vil bidra med i samfunnet, og da kommer disse pengene godt med midtveis i året.
---
Penger til DNK
- Dette er tallene for Den norske kirke i revidert nasjonalbudsjett (RNB):
- Rammetilskuddet til Den norske kirke foreslås økt med 51,1 millioner kr.
- Det betyr at rammetilskuddet er 5,2 prosent høyere enn i 2022.
- Fordi tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond falt bort fra 2023 er det samlede tilskuddet til kirken økt med 3,4 prosent.
- Kommunene får mer midler som skal gå til å drifte lokale kirker.
---
Sjømannskirken får mer
Av andre tiltak foreslår regjeringen at Den norske kirke kan overta Oslo bispegård. Dette skal være en del av delingen av Opplysningsvesenets fond mellom staten og kirken.
Oslo bispedømmeråd bruker i dag gården som kontor, og den er representasjonslokaler for Den norske kirke.
Samtidig får Sjømannskirken 2,4 millioner kroner mer i tilskudd. Restaureringsarbeidet på Nidarosdomen økes også med 1 million kroner, og enkelte stavkirker får oppgradert og forsterket sikringsanleggene sine med 2,33 millioner kroner.
