Forskere ved VID vitenskapelige høgskole har kartlagt hvordan Den norske kirke (DNK) møter kristne migranter.
Prosjektleder Stian Sørlie Eriksen forteller at den nye rapporten viser at kirka preges av gode intensjoner, men at kirka har et stykke igjen før disse fullt ut gjenspeiler seg i praksis:
– Det er mye positive holdninger og engasjement. Men ut ifra rapporten ser vi at kirka har en vei å gå for å oppnå sine målsettinger om å være ei reelt inkluderende kirke.
Oppdragsverk
Kartlegginga er utført på vegne av Kirkerådet i Den norske kirke, som en del av en del av en større handlingsplan for Den norskes kirkes møte med kristne migranter. Den treårige handlingsplanen ble vedtatt i 2021 og løper dermed ut i år.
Forskerne har undersøkt hvilke holdninger som finnes i DNK, hvilke erfaringer kirkas menigheter har gjort seg, og hvordan kristne migranter har opplevd møtet med DNK.
Ifølge Eriksen peker rapporten mot at kirka i dag scorer forholdsvis høyt på de diakonale målsettingene, altså i det utadretta arbeidet.
Når det kommer til DNKs målsettinger om å være et trosfellesskap migranter kan føle seg hjemme i, er resultatene imidlertid mer sprikende og ikke like positive.
Man må vekk fra å tenke på migranter som ei gruppe som skal «nås» gjennom tiltak, og heller se på dem som ressurser vi ønsker å knytte til oss
— Stian Sørlie Eriksen
Engasjement
I Den norske kirke finnes det i dag et stort engasjement for arbeidet med flyktninger og andre tiltak retta mot migranter og innvandrere, viser rapporten.
Også i det tverrkirkelige samarbeidet med «migrantmenigheter» ser forskerne at kirka preges av det Eriksen kaller «en økumenisk raushet» i møte med menigheter som har en annen teologisk tilknytning. Det speiler seg eksempelvis i at DNK ofte låner ut kirkebygg til andre trossamfunn.
– Så kan man selvfølgelig spørre seg hvorvidt forholdet utleier–leietager legger grunnlaget for en likeverdig relasjon, sier han.
Forbedringspotensial
I DNKs handlingsplan står det at kirkas mål er å kunne kjennetegnes ved «likeverdige fellesskap», «kultursensitiv forkynnelse», «mangfoldige gudstjenester» og «representativt lederskap».
Eriksen forteller at informantene melder om flere utfordringer i dette arbeidet. Blant annet trekker han fram behovet for å gi migranter ansvar og lederroller.
– Det er ikke noe man bare gjør for syns skyld, eller fordi det er «politisk korrekt». Informantene trekker fram behovet for at nye medlemmer møter personer de kan identifisere seg med, og at migranter faktisk får delta på likeverdige vilkår.
[ Støre med garanti foran full sal: Ideelle skal ha plass i omsorgen ]
Problematisk «migrant»-begrep
Videre forteller Eriksen at menighetene også står i et spenn mellom å være ei folkekirke for majoritetsbefolkninga, og hvor langt man skal tilpasse seg nye medlemmer med annen språklig og kulturell bakgrunn.
Eriksen trekker fram teologiske og liturgiske forskjeller som et mulig hinder for at migranter opplever Den norske kirke som et trosfellesskap de føler seg hjemme i.
Prosjektlederen tror også måten kirka omtaler og tenker rundt begreper og målsettinger vil ha betydning for hvorvidt kirka klarer å skape mer inkluderende fellesskap.
Som eksempel trekker han fram «migrant»-begrepet som problematisk i seg selv, fordi det reduserer det som egentlig er veldig forskjellige mennesker – med forskjellig bakgrunn, erfaringer og religiøse perspektiver – til éi gruppe.
Begrepet bidrar etter hans mening også til å opprettholde et skille mellom «oss og dem».
– Klarer vi å finne andre måter å tenke rundt temaet på? Hvis kirka virkelig skal være likeverdig og inkluderende må man vekk fra å tenke på migranter som ei gruppe som skal «nås» gjennom tiltak, og heller se på dem som ressurser vi ønsker å knytte til oss.
[ Profilert britisk pastor møter nye anklager ]
Viktig bidrag
Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, forteller at han er spent på rapporten han nå har mottatt. I en e-post skriver Kielland at Kirkerådet håper den kan bidra til at DNK kan oppfylle målene som framkommer i kirkas handlingsplan.
– Vi ser frem til å sette oss godt inn i rapporten. Dette er en viktig del av vårt oppdrag som folkekirke.
---
Forskningsrapporten
- Forskningsrapporten «‘I min Fars hus er det mange rom’ – kristne migranter i møte med Den norske kirke» er utarbeida av Stian Sørlie Eriksen, Kari Storstein Haug, Anne Brit Hatleskog, Oleksandr Ryndyk og Frieder Ludwig ved VID vitenskapelige høgskole.
- Rapporten er utviklet på oppdrag fra Kirkerådet i Den norske kirke.
- Den norske kirke vedtok i 2021 en handlingsplan for hvordan Den norske kirke skal møte kristne migranter. I handlingsplanen står det at dette møtet skal kunne beskrives med åtte kjennetegn.
- Disse er: «Dialogisk ydmykhet», «diakonal tilnærming», «inkluderende fellesskap», «kultursensitiv forkynnelse og trosopplæring», «mangfoldige gudstjenester» «anerkjennelse av krysskulturelle barn og unge», «representativt lederskap» og «økumenisk samarbeid».
---