Religion

Jehovas vitner får ikke beholde vigselsretten midlertidig

KJENNELSE: Jehovas vitner ville beholde vigselsretten midlertidig, etter at de mistet den i fjor. Det får de ikke lov til.

Det går fram av den ferske kjennelsen fra Oslo tingrett som ble offentliggjort i dag.

Forrige måned møttes advokater fra Jehovas vitner og staten til muntlige forhandlinger i retten.

Målet med forhandlingene var å avklare om trossamfunnet fortsatt kan få være registrert midlertidig, noe som blant annet innebærer at de kan foreta vigsler.

Bakteppet for saken er at Jehovas vitner i fjor både mistet statstilskuddet for 2021 og registreringen som trossamfunn. Statsforvalteren i Oslo og Viken mener de bryter trossamfunnsloven om fri utmelding.

Uten registrering som trossamfunn, kan Jehovas vitner ikke lenger fremme krav om statlig tilskudd. De mister også vigselsretten. De står likevel fritt til å utøve sin religion og sine aktiviteter uavhengig en offentlig registrering, ifølge Statsforvalteren.

Må betale

Jehovas vitner er på sin side ikke enige i myndighetenes avgjørelser, og har derfor varslet søksmål mot staten. Inntil saken om tap av registrering har fått en rettslig avgjørelse, har derfor Jehovas vitner bedt om en såkalt midlertidig forføyning, noe Oslo tingrett gikk med på helt på tampen av fjoråret.

Dermed kunne de, inntil videre, gjennomføre vigsler. Staten har imidlertid klaget på kjennelsen, og 29. og 30. mars møttes derfor partene til muntlige forhandlinger i Oslo tingrett.

I dag ble altså avgjørelsen kjent.

«Tingrettens forføyningskjennelse 30. desember 2022 (...) oppheves», heter det i kjennelsen.

Jehovas vitner må også betale i overkant av 240.000 kroner i sakskostnader til staten ved Barne- og familiedepartementet.

Lettet

Jan Frode Nilsen er tidligere medlem av Jehovas vitner og vitnet i tingretten.

Jan Frode Nilsen

Har skriver i en e-post til Vårt Land at kjennelsen er en stor lettelse: «Spesielt da siden jeg var inne og vrengte sjela i vitneboksen».

Nilsen ser fram til rettsrunden til høsten.

«Da den vil bli mer omfattende og virkelig gå inn på kjernen av det saken handler om. Jeg føler meg trygg på at Staten vil vinne den saken også».

Dommen er en stor lettelse, spesielt da siden jeg var inne og vrengte sjela i vitneboksen

—  Jan Frode Nilsen, tidligere Jehovas vitne

Henvises til borgerlig ekteskapsinngåelse

I de muntlige forhandlingene i mars viste Jehovas vitner til to sentrale forhold som de mener er tilstrekkelig tungtveiende, for å fortsette midlertidig forføyning.

For det første fremhevet trossamfunnet at de med tap av registrering mistet vigselsretten.

Tingretten erkjenner at avvisningen kan oppleves som et klart inngrep i trossamfunnets vante religionsutøvelse, ettersom de har hatt rett til å vie medlemmer i 35 år.

Likevel innvender retten at opphøret av vigselsretten er en ren følge av trossamfunnets tap av registreringsrett. Derfor er medlemmer av Jehovas vitner nå henvist til borgerlig ekteskapsinngåelse, slikt det blant annet er i Tyskland og Frankrike.

Ifølge kjennelsen har det også kommet fram i forhandlingene at Jehovas vitner fortsatt vil kunne tilby velsignelse og bønn etter borgerlig ekteskapsinngåelse.

Under de muntlige forhandlingene argumenterte Jehovas vitner mot dette, fordi de mener det rammer både trossamfunnets vigslere og medlemmer hardt. De mente det ikke ville være tilfredsstillende å bli henvist til ekteskapsinngåelse hos ordfører eller andre trossamfunn.

– Kan føre til økt stigmatisering

Det andre forholdet Jehovas vitner mente talte for midlertidig forføyning var at Statsforvalterens avgjørelse kan føre til økt stigmatisering av Jehovas vitner, med forsterket risiko for at det utøves skade mot medlemmer eller trossamfunnet.

Staten mener derimot at det ikke er sannsynliggjort at midlertidig forføyning er nødvendig for å unngå stigmatisering av Jehovas vitner.

Etter Statsforvalterens avgjørelse om å nekte Jehovas vitner statstilskudd i januar 2022, har trossamfunnet opplevd en markant økning i antall henvendelser fra menigheter i Norge som opplever at de har blitt trakassert og utsatt for hærverk, uttalte Jehovas vitner til Vårt Land forrige måned.

Tingretten mener at ingen av dokumentene som Jehovas vitner har fremlagt i retten, og heller ingen av vitneforklaringene deres, viser at det har vært noen økning i uønskede hendelser. Det er heller ingen årsakssammenheng mellom disse hendelsene og Statsforvalterens vedtak, mener tingretten.

Videre mener tingretten at det ikke er lagt fram overbevisende argumentasjon, som underbygger at samholdet i Jehovas vitner forringes i noen særlig grad på grunn av vedtaket.

Skuffet

Anders Ryssdal er advokat for Jehovas vitner og har ført saken i tingretten. Han skriver i en e-post til Vårt Land at Jehovas vitner er skuffet over at vedtaket.

«Retten uttaler selv at tap av vigselsrett er et sterkt inngrep. Retten finner imidlertid ikke at andre skadevirkninger skyldes tap av registrering. Det er vi uenig i», skriver han.

Retten uttaler selv at tap av vigselsrett er et sterkt inngrep. Retten finner imidlertid ikke at andre skadevirkninger skyldes tap av registrering. Det er vi uenig i

—  Anders Ryssdal, advokat for Jehovas vitner

«Hovedsvakheten i rettens resonnement er at man unnlater å ta inn over seg at når Jehovas Vitner som eneste trossamfunn nektes registrering, utsettes trossamfunnet og de enkelte medlemmer for en sterkt negativ særbehandling fra norske myndigheter som igjen legger til retten for stigmatisering og trakassering».

Jehovas vitners advokat oppfatter samtidig at staten ikke har fått medhold i at registreringsnektelsen er gyldig eller i pakt med menneskerettighetene, noe trossamfunnet stiller seg positivt til, ifølge ham.

«Jehovas Vitner ser frem til å få sin sak grundig vurdert av norske domstoler i hele sin bredde. Vi vil nå studere kjennelsen om den midlertidige forføyning nøye og ta stilling til spørsmålet om anke over den. Det som imidlertid er klart er at hovedsaken vil gå som planlagt senere i år, og det er meget viktig», skriver han.

Fabian Fond, Jehovas vitners talsperson i Skandinavia, kommenterer nyheten slik:

«De norske myndigheters forsøk på å avregistrere Jehovas vitner som trossamfunn er en lakmustest med tanke på beskyttelsen av trosfrihet i Norge. Vi ser frem til muligheten for å presentere vår sak om registrering og statsstøtte i retten», skriver han i en e-post til Vårt Land.

Liv Inger Gjone Gabrielsen, Barne- og familiedepartementet.

– Tok ikke stilling

Regjeringsadvokat Liv Inger Gjone Gabrielsen førte saken for staten i tingretten. Hun konstaterer følgende:

«Retten var enig med staten i at ulempene for Jehovas vitner ved at søknaden om registrering etter ny lov ble avslått, ikke var så store at en midlertidig avgjørelse var nødvendig. I den sammenheng viste tingretten til at Statsforvalterens vedtak ikke kunne anses som årsaken til eventuell hets mot Jehovas vitner», skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Hun deler ikke Ryssdals oppfatning om at at retten tok stilling til om avslaget er i strid med religionsfriheten.

«Det skal vurderes av Oslo tingrett senere», skriver hun.

---

Jehovas vitner

  • Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
  • Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
  • Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2022 virksomme i 239 land og hadde rundt 8,5 millioner medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 117.960 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.

Kilde: Store norske leksikon og jw.org

---



Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Kristin Askjer Lien

Kristin Askjer Lien

Kristin Askjer Lien er vaktsjef i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion