Religion

Bibelgruppe ville dele troshistorier – nå samler de hundrevis av unge

LAVTERSKEL: I Oslo kommer flere hundre unge til konseptet «Vitnekveld» for å høre troshistorier. Profesjonelle talerteam i menigheter har gjort det vanskeligere for vanlige folk å dele erfaringer, tror kirkehistoriker.

En onsdag kveld i april fylles Filadelfiakirken Oslo opp av først og fremst studenter i starten av 20-årene. Det er satt opp stoler til over 150 stykker, men likevel må noen fremmøtte ta plass på gulvet foran det som skal være scenen for kvelden.

Det er ikke gudstjeneste, eller et arrangement i regi av den store pinsekirken. Det er fire gutter i starten av 20- årene som har invitert til det de kaller «Vitnekveld». En kveld hvor målet er å kunne dele personlige erfaringer med Gud, på tvers av tro, tvil og kirketilhørighet.

På Facebook, hvor arrangementet er blitt delt, har litt over 200 meldt sin interesse.

– Det kom 150 stykker sist, så vi tror det kommer enda flere i dag, sier én av arrangørene, Ivar Glenna Bodsberg, like før kompisen Edvard Gilje ønsker velkommen til Vitnekveld.

Og det gjør det, omtrent 200 stykker har tatt turen denne onsdagskvelden.

Dette er andre arrangement i rekken, i det de fire guttene håper skal bli et månedlig tilbud.

Manglet et lavterskeltilbud

Da Edvard Martinius Gilje og Elias Bjarnastein Songe kom til Oslo i høst, etter å ha gått på hver sin bibelskole, savnet de et lavterskeltilbud der man kunne dele egne historier om gudserfaringer. Og de savnet et sted hvor man kunne ta med ikke-kristne venner.

– Vi merka kanskje at flammen vi tok med oss ut fra bibelskolen hadde sluknet litt, og at terskelen for å invitere folk til kirka var litt høy, sier Gilje.

Guttene tok saken i egne hender, og spurte bibelgruppa si bestående av to andre kompiser, Jonas Andresen og Ivar Glenna Bodsberg, om de ville være med å gjøre noe med saken.

Arrangørene på scenen.

– Vi ville skape en arena hvor man kan få høre om Gud, men på de ikke-kristnes premisser, sier Gilje.

– Jeg tenkte at det hørtes sykt bra ut. Det var et behov jeg ikke visste jeg hadde før jeg ble gjort oppmerksom på det, sier Jonas Andresen.

Det at kompisene umiddelbart var positive gjorde at Gilje og Songe fikk troa på sin egen idé.

---

Vitnekveld

  • En arena hvor man samles på tvers av tro, tvil og kirketilhørighet for å dele personlige erfaringer med Gud.
  • Initiert av én bibelgruppe bestående av fire gutter i starten av 20-årene.
  • Mål om at det skal finne sted hver måned.
  • 3 stykker som deler hver gang.
  • Et lokallag i landsorganisasjonen for tverrkirkelig ungdom (LTU).

---

– Enorm respons

Studentene registrerte seg som et lokallag i Landsorganisasjonen for tverrkirkelig ungdom (LTU), leide lokaler av Filadelfiakirken Oslo og fikk hjelp av venner med bevertning.

Tre personer sa ja til å dele om sin tro, et Facebook-arrangement ble opprettet og venner ble invitert.

Mingling etter vitnekveld

Responsen var overveldende, over 150 stykker dukket opp den første gangen guttene inviterte til delekveld.

– Responsen har vært at det var kult å høre vanlige folk dele om troa si, sier Andresen.

Songe legger til at han håper at andre studenter i deres byer blir inspirert til å gjøre det samme.

– Jeg har allerede vært i kontakt med en som så på muligheten til å starte noe lignende i Kristiansand, sier han.

– Mindre rom for spontanitet

Egne møter der det gis spesielt rom for å dele troshistorier har en lang forhistorie i fri- og lavkirkelig tradisjon.

– Jeg tenker at det alltid har vært en viktig del av både lavkirkelig og frikirkelig kontekst at man har muligheten til å dele vitnesbyrd med andre, og at ikke møtene kun styres av profesjonelle ledere fra en plattform.

Det sier Ingunn Folkestad Breistein, som er rektor ved Ansgarskolen og professor i kirkehistorie.

Breistein tror at spesielt den frikirkelige møteformen i nyere tid har blitt påvirket av amerikansk tradisjon, og at profesjonelle pastorteam gjør terskelen litt høyere for at vanlig folk kan dele sine erfaringer.

Ingunn Breistein

– Noen gudstjenester blir veldig regissert, nesten som en forestilling. Det er blitt mer eksklusivt å komme opp på scenen, og mindre rom for spontanitet, sier hun.

Rektoren og professoren synes det er interessant at det er unge studenter som henter tilbake den gamle tradisjonen. Hun tror også arenaen er godt egnet for å ta med seg ikke-kristne.

– Kanskje man bruker et mer hverdagsspråk, og at tematikken som tas opp er mer aktuell enn den som tas opp av predikanter på en scene, sier hun.

– Tillitserklæring å bli spurt

Det er studentene Sofie Sveindal og Ole Andreas Austbø, i tillegg til Songe – én av arrangørene – som skal dele i kveld.

– Det er en tillitserklæring å bli spurt, og det er veldig stas, men det er ikke en oppgave jeg tar lett på, fordi jeg må ut av min komfortsone, sier Sveindal.

Portrettbilde av Sofie Sveindal

Austbø føler også det er en tyngde på skuldrene fordi han er redd for at fokuset skal ha blitt lagt på feil sted.

– I dagene før har jeg derfor bedd mye om at når jeg forteller mitt vitnesbyrd, så må fokuset være på Gud, og hans kjærlighet og trofasthet, sier Austbø.

Portrettbilde av Ole Andreas Austbø

Gilje sier bibelgruppa som står bak Vitnekveld har hatt mye fokus på å spre budskapet om at man ikke må konkurrere i å ha den kuleste historien.

– Det er det som er poenget her, det er lavterskel og alle historiene er like verdifulle, sier han.

Både Sveindal og Austbø tror et slikt initiativ har vært savnet.

– Jeg tenker at dette konseptet er en lengsel etter noe som er glemt. Man skal ikke gå mange tiår tilbake i bedehuslivet, hvor talerstolen ble åpent etter talen for å dele levd liv og erfaringer, på en menneskelig og uformell måte, sier Austbø.

Sofie Sveindal snakker med Ole Andres Austbø etter de har delt på Vitnekveld.

Deler fra eget liv

Fra scenen deler Austbø, Songe og Sveindal historier hvor de har opplevd at Gud har vært der for dem. De snakker om bønnesvar, at Gud kan være virksom gjennom andre mennesker og om hvordan det er å ha Gud ved sin side i tøffe tider.

Etter at hver person har delt, er det litt stillhet, så man skal få muligheten til å ta innover seg det som nettopp har blitt sagt.

Elias Bjarnastein Songe deler fra scenen.

Vil ikke ta æren

Bibelgruppa opplever Vitnekveld som et kall, og sier de har lagt arrangementet i Guds hender.

– Om dette går bra så vil ikke vi ta noe av æren, sier Andresen.

De andre kompisene sier seg enige.

– Uten Gud er vi bare fire usle 22-åringer som har tatt vann over hodet, men med Gud kan alt skje, sier Gilje.

Fremover håper de at kvelden kan vekke en nysgjerrighet for ikke-kristne, og virke inspirerende på de som allerede har en tro.

– At folk skal bli kjent med Jesus er det ultimate målet. Om dette kan føre til at én blir frelst, så synes vi at det er verdt alt strevet, sier Gilje.

Jonas Andresen skjenker seg en kopp kaffe.


Julie Horpestad

Julie Horpestad

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion