Religion

Avgjørende avstemming: Kan åpne for kvinner i eldsteråd

VEDTAK: For fjerde gang skal bedehusforsamlingen Fredheim Arena i Sandnes stemme over om kvinner kan få bli eldste. Denne gangen er det alvor. For ledelsen har uenighetene gitt dem en viktig erfaring.

– Jeg håper vi kan være et eksempel på hvordan vi kan leve med uenigheter i dette spørsmålet, sier Reidar Røyland.

Han er eldsterådsleder i Fredheim Arena i Sandnes i Rogaland, som med sine over 350 medlemmer utgjør den største bedehusforsamlingen kun tilknyttet Indremisjonsforbundet (ImF).

Sammen med Andreas Bjørntvedt, en av pastorene i forsamlingen, har han gått med på å møte Vårt Land for å snakke om hvordan de i mer enn tretten år har levd med en teologisk uenighet som nok en gang skal løftes når årsmøtet deres samles:

Skal forsamlingens eldsteråd åpnes for kvinner?

Et eldsteråd har det overordnede læreansvaret i en lokalforsamling, og tar avgjørelser i saker av læremessig karakter. Det er en oppgave som er forbeholdt «egnede menn», ifølge ImFs bibelforståelse.

Men på grasrota er noe i ferd med å skje.

I 2019 skrev Emblem bedehusforsamling i Ålesund historie da de som første forsamling i ImF åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd.

Og på Fredheim Arena er det stadig flere som tar til orde for det samme.

Fredheim Arena er en forsamling tilknyttet Indremisjonsforbundet. De holder til i Sandnes i Rogaland.

bedehus bedehusforsamling
Fredheim Arena er en forsamling tilknyttet Indremisjonsforbundet. De holder til i Sandnes i Rogaland.

F.v.: Eldsterådsleder Reidar Røyland og pastor Andreas Bjørntvedt

Gradvis endring

Da forslaget om kvinnelig eldste var til behandling på årsmøtet til Fredheim Arena i fjor, fikk det for første gang to tredjedels flertall. Men for at vedtaket skal tre i kraft, må det også få et like stort flertall på det påfølgende årsmøtet. Dermed er det alvor når saken skal stemmes over tirsdag.

I overetasjen til det moderne konferansesenteret til forsamlingen i Sandnes, henger et skilt som tilsynelatende insisterer på å si noe om utfallet av avstemmingen.

«Spoiler: God wins», står det i opplyste neonbokstaver.

– Uansett utfall av saken skal vi leve godt med resultatet, tror pastor Bjørntvedt.

Det begynner de nemlig å få mange års erfaring med.

Allerede før eldsterådet til Fredheim Arena ble nedsatt i 2008, dukket spørsmålet om kvinnelig eldste opp for første gang. Noen få ildsjeler ønsket den gang endring, men forslaget fikk ikke flertall da det ble reist de neste årsmøtene, minnes Røyland.

For de som virkelig brant for spørsmålet var skuffelsen over manglende gjennomslag stort. Noen ble demotiverte i tjenesten og ble passive. Noen har nok også meldt seg ut av menigheten, forteller de.

Siden har spørsmålet skapt en viss debatt innad i forsamlingen, da særlig på årsmøter. Men de siste årene har det ikke vært noen stor mobilisering foran årsmøtene. Heller ikke i år, opplever de to i ledelsen.

I stedet har det skjedd en stille endring. Gradvis har spørsmålet fått en stadig større oppslutning.

Uansett utfall av saken skal vi leve godt med resultatet

—  Andreas Bjørntvedt, pastor i Fredheim Arena

---

Fredheim Arena

  • En bedehusforsamling i Sandnes i Rogaland som er tilsluttet Indremisjonsforbundet
  • Ble opprettet i 1943. Flyttet inn i et nytt inn i et nytt konferansesenter i knutepunktet mellom Sandnes, Sola, Klepp og Stavanger i 2005
  • Består av om lag 350 voksne medlemmer og driver et stort arbeid blant barn, ungdom og voksne
  • Etablerte Awana som første norskspråklig menighet i 2016

Kilde: Fredheim Arena

---

Ulike meninger

– Det er ikke sånn at det er grasrota mot ledelsen i dette spørsmålet. Det finnes ulike meninger om saken også i stab, pastorteam, styret og innad i eldsterådet, påpeker Bjørntvedt.

Pastoren er selv blant dem som ønsker en endring velkommen, men sier han ikke er opptatt av å vinne saken.

– For meg er spørsmålet mindre viktig. Det er ikke det som avgjør om jeg ønsker en tjeneste her. Da opplever jeg saken viktigere for deg? sier han, og gløtter bort mot Røyland.

Eldsterådslederen ønsker å beholde ordningen slik den er. Slik han ser det finnes det flere bibelvers som taler for at kvinner ikke kan ha et overordnet hyrde- og læreansvar i en forsamling.

Men heller ikke Røyland har gått inn for å mobilisere forsamlingen i forkant av årsmøtet. Og ingen av dem er opptatt av å legge fram teologiske argumenter for eller mot spørsmålet i media, dels fordi det er godt belyst tidligere.

I stedet har begge valgt å forsone seg med det som måtte skje tirsdag, uansett utfall.

– Jeg hadde nok ikke hatt lett for å si dette for ti år siden, medgir Røyland.

Test på bibeltroskap

For eldsterådslederen har spørsmålet om kvinners tjeneste i forsamlingen stukket så dypt at han har ansett det som en test på bibeltroskap.

– Min bekymring har hele tiden vært: Betyr denne saken noe for bibelsynet vårt? Er oppslutningen om spørsmålet et tegn på at to tredjedeler av min forsamling ikke har det samme bibelsynet som meg? sier Røyland.

Men årene med meningsmotstandere i Fredheim Arena har myknet ham på dette punktet. Han har erkjent at spørsmålet om kvinnelig eldste ikke er like entydig som et regnestykke «hvor to pluss to er fire».

– Jeg ser at det kan være komplisert å plassere bibelversene om at kvinner skal tie inn i dagens menighetsbilde. I Bibelen finnes ingen nøyaktig oppskrift på hva et eldsteråd og en menighet skal være. Jeg opplever derfor at mange synes det er vanskelig å konkludere i dette spørsmålet, noe jeg anerkjenner.

– Jeg ser at det kan være komplisert å plassere bibelversene om at kvinner skal tie inn i dagens menighetsbilde

—  Reidar Røyland, eldsterådsleder i Fredheim Arena

Får forbli i organisasjonen

Det viktigste for Røyland er at forsamlingen, uavhengig standpunkt i saken, er tydelige på at de «brenner for Bibelen» og de har et felles ønske om «å nå mennesker med evangeliet og utgjøre en forskjell for byen».

– Det opplever jeg at de er. Dermed kan vi leve med ulike syn i saken. Kjernen i det vi tror på er det som driver oss fram.

Han medgir at han har hatt en bekymring for at en åpning for kvinnelig eldste vil kunne åpne for en liberalisering i andre spørsmål, som for eksempel likekjønnet ekteskap.

– Men det er ikke mange som ønsker dette i menigheten vår. Selv om forsamlingen består av medlemmer med ulik kirkebakgrunn, er vi tydelige på at vi er en konservativ menighet som står på evangelisk-luthersk grunn.

For Røyland har det også bidratt positivt at Indremisjonsforbundet sentralt kom med en undervisningsserie om spørsmålet for et par år siden. Der holdt de fast på læren om at eldsterådet skal bestå av «egnede menn», men at spørsmålet om kvinners tjeneste ikke lenger er å anse som et teologisk lærespørsmål. Forsamlinger som konkluderer annerledes enn ImF sentralt får også forbli i organisasjonen.

Siden eldsterådet ikke umiddelbart vil endre sammensetting dersom det lovmessig skulle åpnes for begge kjønn, vil Røyland bli værende i eldsterådet dersom forslaget får gjennomslag. Bjørntvedt kan på sin side fortsette som pastor dersom morgendagens avstemming ikke går i hans favør.

– Ønsker ikke å holde kvinner tilbake

Bjørntvedt medgir at det kan virke underlig at spørsmålet om kvinnelig eldste ikke er viktig for ham, all den tid likestilling er en sentral verdi for ham.

– I utgangspunktet ønsker alle likestilling hos oss. Vi har både kvinnelige pastor og en overvekt av kvinner i staben. Jeg blir veldig overrasket hvis noen i menigheten oppfatter at vi ønsker å holde kvinner tilbake, men jeg forstår jo at noen syntes dette er krevende å forholde seg til dette standpunktet. Det handler om å bryte en kirkelig og teologisk tolkningstradisjon som har vart i veldig lang tid, og da skal man vandre langsomt.

Av den grunn tror han at de som virkelig ønsker en endring, har valgt å forbli i menigheten. Noen av dem er også blant de ivrigste frivillige, ifølge ham.

– Jeg vil anslå at 90 prosent kommer til å forbli i menigheten, uansett utfall av avstemmingen, sier Røyland. Bjørntvedt tror medlemsmassen vil forbli tilnærmet helt lik

Problemstilling flere steder

De to tror spørsmålet om kvinnelig eldste vil komme opp i stadig flere bedehus. Å anerkjenne hverandres ulike syn tror de kan være en nøkkel for andre som kommer i samme situasjon.

– Det viktigste er at vi tross alt jobber for den samme saken, å nå mennesker med evangeliet, sier Bjørntvedt.


Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion