Visste ikke at hun ble nominert til kirkevalget

Lena Marie Hansen er foreslått som førstekandidat på nominasjonskomitéen i Rjukans liste til menighetsrådsvalget i Den norske kirke til høsten.

Hun forteller at hun ikke visste at hun var nominert før det for litt siden dumpet ned et brev i postkassa, som informerte henne om at hun var utpekt.

– Plikten til å ta imot valg framkommer av kirkeordningen for Den norske kirke, forklarer nestleder i Kirkerådets juridiske avdeling, Andreas Henriksen Aarflot.

Det var Rjukan Arbeiderblad som først omtalte saken.

Glad i nye utfordringer

Hansen sier at hun, selv om hun ikke kaller seg kristen, kjenner på ei tilknytning til kirka.

– Jeg er jo døpt og gift i kirka, og har døpt barna mine der. Men det er ikke et sted jeg er så mye, sier hun til Vårt Land.

– Hva motiverer deg til å skulle sitte fire år i menighetsrådet?

– Jeg er litt glad i nye utfordringer da. Og så tror jeg at jeg kan være med på å vise at det er plass til alle. At det ikke har så mye å si hvem du er eller hvordan du ser ut.

Blir forhåndsdømt

Hansen forteller at de mange tatoveringene hennes ofte vekker oppsikt og bidrar til at mange forhåndsdømmer henne. Blant annet har hun tatovert tallet «666» på det høyre kinnbeinet, og i pannen har hun et kors.

– Bare de ser ansiktet mitt og ordet «kirke» i samme artikkel så er kommentarfeltene i fyr og flamme med en gang. Folk skriver at jeg er satanist og det ene og det andre, men det stemmer jo ikke i det hele tatt.

Glad for å bli spurt

Hansen reagerte ikke negativt på at hun ikke hadde blitt spurt på forhånd.

– Da jeg fikk brevet ble jeg jo litt overraska. Men jeg tok det positivt.

Hansen sier at hun går ut ifra at nominasjonskomitéen ikke har plukka ut folk vilkårlig, men at noen har tenkt at hun kunne passet til vervet.

At hun ikke har noen gudstro ser hun heller ikke som et problem. Hansen jobber til vanlig som helsefagsarbeider, og sier at hun både i jobbsammenheng og ellers har sett hvor mye troa og kirka betyr for mange.

– Kirka er jo et veldig vakkert sted, og som gir meg en helt spesiell ro. Jeg har mye kjærlighet til alle religioner og folk, og dømmer ingen uansett. Folk må få tro på det de vil.

[ Tok skia fatt for å delta på påskegudstjeneste i fjellheimen. – Viktig at kirka er der folk er ]

En god representant

Karin Ødegaard er leder for det sittende menighetsrådet på Rjukan. Hun forteller at Hansen ble foreslått av folk som kjenner og har jobba med henne, og som synes hun har gjort en god jobb.

Ødegaard sier også at hun synes det er rart at nominasjon vekker oppmerksomhet, og sier at Hansen har stått fram i media og lokalsamfunnet på en måte som gjør at Ødegaard tenker at hun er en god representant for folkekirka.

Menighetsrådslederen mener heller ikke at det er et problem at Hansen ikke betegner seg selv som kristen.

– Hun er jo både døpt, konfirmert og gift i kirka, og har også døpt barna sine her. Så hun har jo ei tilknytning og veit hva hun går til, og viser stor respekt for ansvaret det medfører.

De er jo medlemmer, og da må de også ta sin del av ansvaret

—  Karin Ødegaard, menighetsrådsleder i Rjukan menighet

Forsvarer praksisen

På spørsmål om hvorfor ikke Hansen ble spurt på forhånd, forteller Ødegaard at dette er vanlig praksis i menigheten. Menighetsrådslederen peker på at nominasjonskomitéen jobber på frivillig basis, og har begrensa arbeidskapasitet.

De sender derfor ut brev til aktuelle kandidater, med informasjon om at de foreslås med mindre de kommer med en skriftlig innsigelse på nominasjonen.

– Så det kan tenkes at noen av de som står på lista ikke har fått med seg at de er nominert?

– Hvis de ikke sjekker postkassa så er det en mulighet for det, ja.

Ødegaard forsvarer praksisen med at det ikke er så mange kirkegjengere å ta av. Ifølge menighetsrådslederen har alle de faste kirkegjengerne hatt flere perioder i rådet, og derfor må de ta medlemslistene fatt for å fordele arbeidsbyrden.

– De er jo medlemmer, og da må de også ta sin del av ansvaret.

[ Åsne og Andreas Nordli fikk kreftbeskjed med halvannet års mellomrom. Det påvirket troen ]

Etter regelverket

Nestleder i Kirkerådets juridiske avdeling, Andreas Henriksen Aarflot, forklarer at plikten til å ta imot valg framkommer av kirkeordningen for Den norske kirke.

Der står det:

«Valgbar til menighetsråd og pliktig til å ta imot valg, er alle som har stemmerett ved valget og som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og som ikke er fritatt. Rett til å kreve seg fritatt for valg til menighetsråd har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.»

– En ting er at det er lovlig, men er det god praksis? Har Kirkerådet noen tanke om hvordan utvelgelsen av kandidater bør gjennomføres?

– Kirkerådet har utgitt en valghåndbok som veileder om hvordan kirkevalget bør organiseres. Den gir blant annet anbefaling om at nominasjonskomitéen identifiserer og forespør kandidater.

– Praksis de fleste steder er nok at kandidater forespørres først. Men det vil variere fra sted til sted i landet.

[ Kirkeverge fikk kunstig intelligens til å skrive påskepreken ]

En kirkelig «borgerplikt»

Aarflot forteller at Kirkemøtet behandla bestemmelsen om plikt til å ta imot valg i 2019, i kjølvannet av at staten og kirka skilte lag, og at kirka nå bestemmer sin egen valgordning.

– Kirkemøtet valgte da å videreføre plikten til å ta imot valg, men utvidet retten til å be om fritak.

Spørsmålet ble også behandla i ei av arbeidsgruppene som utreda kirkedemokrati og valgordning i 2020, i forbindelse med ny kirkelig organisering. Også her ble plikten til å ta imot valg foreslått videreført.

– Hva er begrunnelsen bak å ha en slik plikt?

– Utgangspunktet er at dåpen er inngangsbilletten til Den norske kirke, og at alle kirkas medlemmer har et felles ansvar for hvordan kirka styres. Bestemmelsen blir ansett som en slags «borgerplikt» for kirkas medlemmer. Fra mange steder i landet gis det også tilbakemelding på at ordninga bidrar til å motivere medlemmene til å la vervet gå på rundgang.