Religion

Dette er de største milepælene og tilbakeslagene i norsk økumenikk

ØKUMENIKK: I anledning Norges Kristne Råds 30 års-jubileum, deler norske kirkeledere sine høydepunkter på godt og vondt siden opprettelsen.

Vi har stilt følgende spørsmål til kirkeledere med erfaring fra norsk økumenikk:

1. Hva ser du tilbake på som den fremste milepælen for norsk økumenikk de siste 30 årene?

2. Hva har vært det største tilbakeslaget for norsk økumenikk de siste 30 årene?

3. Hvilke konkrete utfordringer for økumenikk håper du blir tatt tak i årene fremover?

Per Midteide

Per Midteide

Midteide ledet utvalget som arbeidet for opprettelsen av Norges Kristne Råd i 1992. Han er tidligere generalsekretær i Det norske baptistsamfunn og i Kirkens Nødhjelp

– Hva ser du tilbake på som den fremste milepælen for norsk økumenikk de siste 30 årene?

– Den fremste milepælen er at vi etter så lang tid fikk etablert Norges Kristne Råd. Det var blitt forsøkt tidligere, men for mange var det ikke aktuelt å delta sammen med Den katolske kirke. Da vi arbeidet med å etablere det norske kirkerådet, klarte vi å forhandle oss fram til en enhet der Den katolske kirke var med. Alle som var med i forhandlingene ble med i rådet, utenom Pinsebevegelsen som kom med senere sammen med Norges Frikirkeråd.

– Hva har vært det største tilbakeslaget for norsk økumenikk de siste 30 årene?

– Jeg synes det fremdeles er vanskelig at noen kirker ikke kan komme fram til en gjensidig anerkjennelse av hverandres dåpspraksis. Det sitter langt inne for mange kirker med et baptistisk dåpssyn, slik som pinsevenner og baptister, å anerkjenne barnedåp som en fullverdig dåp. I lengden synes jeg det er uholdbart, fordi man befinner seg i en situasjon der noen på den ene siden ikke regner personer for å være døpt hvis de er døpt med barnedåp.

– Hvilke konkrete utfordringer for økumenikk håper du blir tatt tak i årene fremover?

– Den tiltakende sekulariseringen er en utfordring for kirken som totalitet. Jeg tror man må stikke fingeren i jorden og spørre hva som er best for Guds rike. Da kan det hende man i større grad slår sammen sine krefter og ser på løsninger som gir et større gjennomslag enn det kirkene har i dag.

Berit Hagen Agøy

Berit Hagen Agøy

Agøy er styreleder for Norges Kristne Råd og Internasjonal direktør for Kirkerådet i Den norske kirke.

– Hva ser du tilbake på som den fremste milepælen for norsk økumenikk de siste 30 årene?

– Det norske kirkelandskapet har endret seg mye siden begynnelsen av 1990-tallet. Den gang var statskirken svært dominerende, både i oppslutning og innflytelse. I dag har vi et mye større mangfold av kirkesamfunn og kristne menigheter, ikke minst på grunn av innvandring. Den største bragden er kanskje at det økumeniske fellesskapet i Norge har utvidet seg i takt med denne utviklingen og at vi har klart å inkludere nye. Norges Kristne råd er et av de økumeniske råd i verden som har størst bredde i kirketradisjoner blant medlemmene. Norge har fått en stor rikdom av kristne tradisjoner som står sammen om det viktigste – å forkynne evangeliet.

– Hva har vært det største tilbakeslaget for norsk økumenikk de siste 30 årene?

– Det har ikke vært noe konkret tilbakeslag, men det er klart at spørsmål som har med synet på kjønn og samliv, både i familie og kirke, har utfordret oss. Her har vi ulike oppfatningen om hvorledes Bibelen skal fortolkes, og tradisjonelle kjønnsroller har fått bryne seg mot nyere rettighetstenkning. Synet på konflikten mellom Israel og Palestina har også utfordret oss. Men i begge disse sakene har enheten i Norges kristne Råd bidratt til respektfulle samtaler og toleranse for ulike syn.

– Hvilke konkrete utfordringer for økumenikk håper du blir tatt tak i årene fremover?

– I en tid med sekularisering og tendenser til å hevde at tro hører hjemme i privatlivet, har kirkene et stort og felles ansvar for å synliggjøre troens positive virkning. Kristen tro gir mening og livsmestring for den enkelte, men de troende bidrar også til å bygge et godt samfunn for alle. Den største utfordringen er at vi bruker våre krefter og ressurser på å forkynne det frigjørende budskapet og å tjene vår neste, og unngår å bli selvopptatte og innadvendte.

Else-Britt Nilsen

Kvinnespørsmålet har alltid engasjert meg, ikke minst siden jeg er i en kirke som ikke ordinerer kvinner. La meg si det slik: Da vi på 70-tallet diskuterte kvinnelige prester i Den katolske kirke satt jeg pris på mange av diskusjonene. Men jeg bøyer meg for de teologiske argumenter og tradisjonen, sier Søster Else-Britt Nilsen, generalpriorinne på Katarinahjemmet i Oslo.

Nilsen er tidligere styreleder for Norges Kristne Råd (2011–2015) og priorinne på Katarinahjemmet i Oslo.

– Hva ser du tilbake på som den fremste milepælen for norsk økumenikk de siste 30 årene?

– Da svarer jeg etableringen av «Nye Norges Kristne Råd» 31. mars 2006. På et fellesmøte mellom Norges Kristne Råd og Norges Frikirkeråd ble det enstemmig besluttet at de to rådene skulle slå seg sammen til ett nytt nasjonalt felleskirkelig samarbeidsorgan. 20 kirker, kirkesamfunn og kristne organisasjoner kom med i det nye rådet, alt fra pinsevenner til katolikker og ortodokse. Selv hadde jeg som styremedlem av ‘gamle’ Norges Kristne Råd privilegiet å følge forarbeidet på nært hold.

– Hva har vært det største tilbakeslaget for norsk økumenikk de siste 30 årene?

– Vi er mye sammen, vi gjør mye sammen. Kanskje er det nok. Men har vi ikke mistet litt av utålmodigheten over at målet om kirkenes gjensidige anerkjennelse av hverandre som Guds kirker drøyer; at fellesskap i det sakramentale liv, særlig i nattverden, mangler? Slik enhet synes mindre maktpåliggende i dag enn tidligere. Hvor er læresamtalene? Hva med økumenikk som fagdisiplin? Og ikke minst, hva med bønnen for kristen enhet? Har vi mistet selve nerven i økumenikken?

– Hvilke konkrete utfordringer for økumenikk håper du blir tatt tak i årene fremover?

– Det jeg nettopp nevnte betyr ikke at økumenikk i praksis skal skyves til side. Arbeid for fred er blitt dramatisk aktualisert, og i krigs og ufreds kjølvann mottar Norge mange flyktninger. Her kalles vi som kristne til felles dugnad, til konkret samhandling. Vi må også fremme respekt for religionsfrihet og menneskerettigheter, og helhjertet delta i kampen for sosial rettferdighet og miljø. Men la oss ikke overse dagens og morgendagens kanskje største utfordring: Den hurtig voksende sekulariseringen.

Harald Kronstad

Harald Kronstad, Brunstad Christian Church.

Kronstad er nåværende styremedlem i Norges Kristne Råd og forstander i Brunstad Christian Church

– Hva ser du tilbake på som den fremste milepælen for norsk økumenikk de siste 30 årene?

I Brunstad Christian Church har vi i flere tiår ikke hatt tradisjon for mye økumenisk samarbeid, så fra vår side vil jeg trekke frem de gode samtalene vi hadde med flere kirkeledere i perioden før vi bestemte oss for å søke om medlemskap i Norges Kristne Råd. Det var en god opplevelse å bli møtt med forståelse og få oppklart flere misforståelser. Det viser at samarbeidsklimaet har endret seg positivt, og da mener jeg både fra vår side og fra øvrig kristenhet.

– Hva har vært det største tilbakeslaget for norsk økumenikk de siste 30 årene?

Med min manglende økumeniske erfaring vil jeg heller fokusere på fremtiden. Jeg tror den største faren i et økumenisk perspektiv er hvis kirkene blir kjent for intern splittelse og uro. Uten enhet innad, blir håpet om enhet på tvers av kirkesamfunn hyklersk og hult. Medier med kristen profil har en oppgave i å ikke forstørre konflikter som kan oppstå, men i større grad synliggjøre hvilken verdi det har for både enkeltmennesker og samfunn å leve et liv i tråd med kristne verdier.

– Hvilke konkrete utfordringer for økumenikk håper du blir tatt tak i årene fremover?

Det er et faktum at det hersker ulike syn på helt sentrale temaer blant kristne, og vi burde stå sammen om å finne Guds vilje i disse utfordringer. En god og respektfull dialog og felles møteplasser er helt avgjørende. Det er viktig å stå sammen om å kjempe for at neste generasjon har gode rammevilkår og trosfrihet, også når deres tro ikke er mainstream. Religionspolitikk er viktig, men det viktigste vil være at hver og en av oss står fast i den Hellige Ånds kraft og lever etter Guds ord.

Elin Kyseth

Elin Kyseth

Kyseth er leder for Trondheim Kristne Råd, korpsleder for Trondheim korps i Frelsesarmeen.

– Hva ser du tilbake på som den fremste milepælen for norsk økumenikk de siste 30 årene?

Vi har fått en større respekt og trygghet for hverandre som ulike kirker. Det kan sees gjennom økt fellesskap på tvers, for eksempel gjennom KRIK, ulike felleskristne festivaler og de ulike retreatstedene. Vi går oftere på besøk hos hverandre og blir venner på tvers av kirkene. To ferske eksempler fra Trondheim: Under Bønneuka 2023 gjennomførte vi 12 timer med 12 ulike bønnepraksiser fra det økumeniske kirkelandskapet i Trondheim på to dager. Og når Nidaros bispedømme inviterer til Retreat for kirkelige ansatte så regnes alle ulike kirker i Nidaros med. Dialog på tvers og ønsket om erfaringsbasert trospraksis mellom kirkesamfunnene viser seg også i den nylige etableringen av Areopagos- Midt Norge her i Trondheim.

– Hva har vært det største tilbakeslaget for norsk økumenikk de siste 30 årene?

Vi har dessverre hørt noen røster som tar definisjonsmakt over hvem som er innenfor og utenfor i saker hvor man ser ulikt på etikk, dogmatikk og soteriologi (Frelseslære, red.anm.), og på den måten fremmer splittelse fremfor enhet. Av og til er dette løftet frem i lokale og nasjonale bønnefellesskap hvor man åndeliggjør ulikheter og definerer dette som kamp i stede for å fremme økt forståelse mellom hverandre.

– Hvilke konkrete utfordringer for økumenikk håper du blir tatt tak i årene fremover?

Jeg håper vi tar tak i Kristus i årene fremover, at vi blir Kristussentrerte kirker som gjenfinner den største og første kjærligheten og lar den få sin vilje med oss alle. Håpet er ett felles nattverdsbord hvor ingen er definert utenfor og innenfor, men hvor alle er velkommen til Kristus. Dette kan utløse mye kreativ og erfaringsbasert økumenisk levende kirkeliv både innenfor og utenfor bygningene våre. Også håper jeg at det blir etablert gode økumeniske dialogplattformer fremover som vil løfte frem den gode samtalen, hvor vi også kan snakke om det vi ser ulikt og finne nye veier sammen å være kirker på.

Svein J. Veland

Svein Jacobsen Veland. Metodistkirken. Samlivssak årskonferansen

Veland er tidligere styreleder i Norges Frikirkeråd (2003 til 2006) og styreleder for Norges Kristne Råd (2006-2011). Tidligere leder for Fredrikstad Kristne Råd. Han er i dag pastor i Petrikirken Kjølberg menighet, Metodistkirken.

– Hva ser du tilbake på som den fremste milepælen for norsk økumenikk de siste 30 årene?

Det viktigste som har skjedd innen økumenikken på nasjonalt nivå, var at Norges Frikirkeråd og Norges Kristne Råd ble enige om å danne et nytt Norges Kristne Råd i 2006. Frikirkerådet hadde bestått i mange år, med medlemmer fra de forskjellige frikirkesamfunnene. NKR hadde også flere frikirker med, men her var blant annet også Den norske kirke og Den katolske kirke med. Det ble mye lettere å forstå hverandre når vi kunne sitte rundt samme bord enn på hver vår tue. Uttalelser om samfunns- og religionsspørsmål fikk også en større tyngde da vi stod samlet.

– Hva har vært det største tilbakeslaget for norsk økumenikk de siste 30 årene?

Jeg tror økumenikk har fungert godt på nasjonalt nivå, men ikke så godt lokalt. Det synes å ha vært utfordrende å opprette gode økumeniske råd lokalt. Her er det gjerne holdningene som splitter oss, for eksempel ved at noen ikke vil delta på grunn av ulikt syn på likekjønnet ekteskap.

– Hvilke konkrete utfordringer for økumenikk håper du blir tatt tak i årene fremover?

Det er viktig med et generasjonsskifte i økumenikken. Jeg tror det er utfordrende å få yngre kristne til å se verdien av å delta i et fellesskap sammen med kirker som har et annet syn på tro. Mitt inntrykk er at mange unge er mer opptatt av fellesskapet de selv er en del av, enn det store kristne fellesskapet. Slik samfunnet utvikler seg, tror jeg også det blir mer og mer viktig at kirkene står sammen og på den måten påvirker samfunnet med sin tro og sine verdier.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion