Religion

Jehovas vitner økte gaveinntektene – sendte mindre til utlandet

ÅRSREGNSKAP: Jehovas vitner fikk ikke statstilskudd på kontoen i fjor, men samlet til gjengjeld inn nesten 100 millioner kroner i gaver og arv fra sine medlemmer.

Årsregnskapet til Jehovas vitner for regnskapsåret 2022 er klart. Denne gangen kommer det for alvor fram at trossamfunnet ikke lengre mottar statstilskudd.

Med i overkant av 12.000 medlemmer i fjor ville statstilskuddet utgjort rundt 16 millioner kroner.

«Årsaken til nedgangen i offentlige tilskudd, er at trossamfunnet i kalenderåret 2021 og 2022 ikke har mottatt statstilskudd», heter det i årsregnskapet til trossamfunnet. Regnskapsåret 2022 strekker seg fra september 2021 til august 2022.

Statsforvalteren i Oslo og Viken besluttet i januar i fjor å nekte trossamfunnet tilskudd, da de mener Jehovas vitners eksklusjonspraksis er i strid med trossamfunnsloven. Vedtaket ble klaget inn til Barne- og familiedepartementet som besluttet å opprettholde Statsforvalterens avgjørelse. Siden har Jehovas vitner besluttet at de går til søksmål mot staten.

Store gaveinntekter

Til tross for tilskuddsnekten er pengekassa til Jehovas vitner langt fra slunken. Ifølge årsrapporten dekkes trossamfunnets kostnader hovedsakelig av gaver fra medlemmer og andre. Til sammen mottok Jehovas vitner 98,8 millioner kroner i gaver og arv fra sine medlemmer i fjor. Det er en økning på 4,6 millioner kroner fra forrige regnskapsår.

Samtidig sendte de et betydelig mindre beløp til utlandet. Mens de i 2021 brukte 104 millioner kroner på økonomisk støtte til Jehovas vitner i andre land, brukte de 68,2 millioner på det samme i fjor.

Praksisen med å sende store pengebeløp utenlands forklarer trossamfunnet slik:

– Trossamfunnet ønsker bare å ha en grunnlikviditet som sikrer finansieringen av vår virksomhet i Norge, og derfor bruker vi eventuelle overskytende midler tilgjengelige hver måned til å støtte Jehovas vitners virksomhet i andre land, skriver Fabian Fond, talsperson for Jehovas vitners informasjonsavdeling i Skandinavia, i en e-post til Vårt Land.

Bygging og vedlikehold

Som et eksempel viser Fond til at Jehovas vitner har et internasjonalt nødhjelpsprogram for å gi praktisk hjelp til både Jehovas vitner og personer som ikke er Jehovas vitner, i områder som er rammet av katastrofer.

– Siden antall donasjoner, bygge- og renoveringsprosjekter, store stevner og andre utgifter varierer fra år til år, vil også de midler som kan gjøres tilgjengelig for nødhjelpsarbeid i andre land endre seg hvert år, skriver han.

Jehovas vitner brukte i fjor 10,2 millioner kroner på bygging og vedlikehold av rikets saler og stevnehaller. Det er nesten en dobling fra 2021. Kostnaden til arbeidet til oversettelseskontoret deres i Ytre Enebakk var på 8,5 millioner kroner, mot 5,1 millioner kroner året før.

Må bruke mer i Norge

At Jehovas vitner sendte mindre til utlandet i fjor en det foregående år, har også en annen forklaring, ifølge Fond.

– Etter Statsforvalterens avgjørelse om å nekte Jehovas vitner statstilskudd for 2021, har det naturligvis vært nødvendig å benytte mer av de donerte midlene til å ta hånd om Jehovas vitners aktiviteter i Norge, som for eksempel oversettelse av gratis bibelbasert litteratur, og bygging og vedlikehold av våre møtelokaler. Resultatet av dette er at en lavere del av de donerte midlene kan brukes til å støtte det bibelske undervisningsarbeidet og nødhjelpsarbeidet i andre land, skriver han.

Jehovas vitner sendte inn krav om tilskudd for 2022 i februar i fjor.

– Vi har ikke mottatt noe svar fra Statsforvalteren på vårt krav om tilskudd, selv om vi for tiden fortsatt har fått beholde registreringen på bakgrunn av avgjørelsen til Oslo tingrett, skriver Fond.

Kan ikke fremme krav

I desember i fjor ble kjent at Statsforvalteren i Oslo trekker Jehovas vitners registrering som trossamfunn. Også dette har Jehovas vitner varslet at det blir rettssak av.

Tap av registrering medfører at trossamfunnet ikke lengre har rett til å fremme krav om statlig tilskudd. Det innebærer også at de mister vigselsmyndighet. De står imidlertid fritt til å utøve sin religion og sine aktiviteter uavhengig av en offentlig registrering.

Få dager etter at vedtaket ble kjent innvilget Oslo tingrett en såkalt midlertidig forføyning i saken, etter anmodning fra Jehovas vitner. Det innebærer at trossamfunnet er registrert «frem til det er brakt nærmere klarhet i om Statsforvalteren i Oslo og Vikens vedtak av 22. desember 2022 er ugyldig», heter det i kjennelsen som Vårt Land har fått innsyn i.

---

Jehovas vitner

  • Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
  • Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
  • Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2020 virksomme i 240 land og hadde 8 424 185 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 120 387 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
  • Kilde: Store norske leksikon og jw.org

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion