Sören Dalevi er biskop i Karlstads stift i Sverige og har forsket og skrevet doktorgrad om barnebibler. Nå har han laget en egen barnebibel kalt «Barnens Bästa Bibel» sammen med illustratør Marcus-Gunnar Pettersson. Den er nylig oversatt og gitt ut på norsk.
På et foredrag på MF Vitenskapelig Høyskole i starten av mars var han opptatt av viktige bibeltekster som ofte har vært utelatt fra barnebibler.
– Fra 1990-tallet ble det veldig vanlig å utelate de såkalte «fryktelige» historiene fra barnebibler som for eksempel historien om Kain og Abel, eller Hagar og Ismael i ørkenen, sier Dalevi til Kristelig Pressekontor.
– Vi har valgt å ta dem med fordi de er viktige. De vanskelige tekstene sier noe om livet. Alle barn kan kjenne seg igjen i følelsene av å være utstøtt og ikke få bli med.
– Speiler realitetene
Dalevi tror det han på svensk kaller «de hemska texterna» er tatt bort fordi de voksne synes de er vanskelige, ikke fordi barna synes det.
– Livet er ikke en dans på roser og barna setter pris på de vanskelige bibeltekstene som speiler realitetene. Barn har også eksistensielle tanker, sier han.
Dalevi trekker fram et sitat Astrid Lindgren uttalte i 1973 etter å ha fått massiv kritikk i Sverige for temaene i boken Brødrene Løvehjerte.
«Barn måste få veta att livet också bjuder på både sorg, ondska och nöd, att livet inte bara är et glättigt ställe»
– Det er også viktig for teologer å ha med seg og var viktig for meg når vi laget Barnens Bästa Bibel. Fryktelige tekster er en måte for barn å håndtere en kompleks virkelighet. Hvis vi ikke lar barna ta del i disse tekstene narrer vi dem, sier Dalevi.
– Tar man bort de vanskelige tekstene så tar man ikke barna på alvor. Hva slags forberedelse for livet gir vi barna om vi later som om alt er bare rettferdig. Verden ser ikke slik ut. Bibelen er sann når den har med de vanskelige fortellingene. Om vi bare gir barna de koselige bibeltekstene da lyver vi for barna.
[ Disse sitatene plukker politikerne fra Bibelen ]
– Gjør ting for banalt
Førsteamanuensis ved MF, Linn Sæbø Rystad, som selv har forsket på forkynnelse for barn er enig med Sören Dalevi på at barn må tas mer på alvor i både barnebibler og forkynnelse for barn.
– Hvis vi skal ta barneteologien på alvor, må vi faktisk ta barna på alvor som troende mennesker. Da må vi tørre å forkynne til barn og også snakke om de vanskelige tekstene som finnes i Bibelen.
Sæbø Rystad mener det i utgangspunktet ikke finnes et skille mellom barnevennlige og ikke-barnevennlige bibeltekster, men at alle tekster må bearbeides når de skal forkynnes.
– Det er interessant hvem som bestemmer om en tekst er vanskelig. Det er jo veldig ofte voksne som kanskje selv har en dårlig erfaring med en tekst og så bestemmer at den er for vanskelig for alle barn, sier hun.
Hun tror forkynnere har lett for å, i sin iver etter å forenkle, gjøre ting for banalt.
– Da blir det vanskelig å forstå allikevel, for da har du ikke bunnen og dybden i det, sier Sæbø Rystad og innrømmer at hun selv har falt i den fella noen ganger.
– Men det handler om å ha en innstilling til barn om at de også er troende mennesker og ikke så annerledes fra oss voksne som vi av og til tror.
[ Les Vårt Lands anmeldelser av 12 barnebibler ]
– Krevende
Sören Dalevi legger ikke skjul på at dette krever en del av den som skal skrive om og forkynne bibeltekstene for barn.
– Det krever at man har en teologi, at man kan sin bibel og er klar for å gjøre en tolkning. Det er vanskelig. Man må sørge for at barna alltid føler seg trygge når de leser eller blir lest for.
Selv om vi lever i en tid der barnelitteratur, som for eksempel Roald Dahls bøker, blir skrevet om for å bli mindre støtende, tror Dalevi det er mer aksept nå for å ta med de utfordrende bibeltekstene i bibler for barn.
– Vi er i en tid der vi ser på barn som hele mennesker. Vi skal selvfølgelig beskytte barn, men vi må også gi dem redskap for å jobbe med sin livstolkning. Hvordan vi ser på barnet styrer hvordan vi kommuniserer med barnet, sier han.