Forskning: Derfor øker troen hos noen, mens andre mister den

Hva gjør at nordmenn får økt tro? Og hva gjør at nordmenn taper tro?

Det har Marianne Rodriguez Nygaard, Mary Kalfoss, Tormod Kleiven og Marianne Nilsen forsket på.

– Noe av bakgrunnen til at vi ønsket å forske på dette var å bli oppmerksomme på hva som kan bidra til at tro endres, forteller Rodriguez Nygaard. Hun er leder for institutt for sjelesorg ved Modum bad og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole.

Først tok forskerne tak i hva som leder til tap av tro. Tap av tro kan innebære at man tar avstand fra troen man har hatt, eller at den blir mindre viktig i livet. På toppen av lista over kilder som leder til trostap finner man interaksjoner mellom mennesker som har hatt negative konsekvenser for den enkelte.

– Dette er den største bidragsyteren til tap av tro. Det kan dreie seg om negative opplevelser i kirka eller relasjonelle konflikter med mennesker som kaller seg kristne. Det kan også handle om å bli skuffet eller å ikke få oppleve empati eller omsorg når man forventet det, sier Nygaard.

Hvorfor døde pappa under hjerteoperasjonen? Han var kristen og vi hadde bedt så masse for ham.

—  Informant i forskningen

Marianne Nilsen er førsteamanuensis ved NTNU. Hun trekker frem avstanden mellom liv og lære som en kilde til trostap.

– Enkelte informanter forteller om manglende raushet og aksept fra andre. Det forkynnes gjerne om nestekjærlighet, men så oppdager man at det miljøet man var en del av faktisk ikke var så raust likevel. Det kan lede til en avstand til religiøsitet i seg selv, sier Nilsen.

Maktovergrep og hykleri er eksempler på effektive negative interaksjoner som leder til tap av tro.

– Er kristne klar over hvor effektivt hykleri er, som bidragsyter til trostap?

– Jeg vet ikke i hvilken grad mennesker er klar over det, men jeg tror det er mer bærekraftig å innrømme feil, være ekte og sanne, sier Nygaard.

---

Forskning på tro

• Forskerne Marianne Rodriguez Nygaard, Mary Kalfoss, Tormod Kleiven og Marianne Nilsen har forsket på hvilke elementer i livet som leder til økt tro og tap av tro.
• Forskningen resulterte i artiklene «Changes in Faith: Sources of Increased Faith Among Norwegian Adults» og «Sources of Weakened Spiritual Fatih Among Norwegian Adults».
• Begrepet tro blir i forskningen brukt som et paraplybegrep, der endret tro blir definert som endringer i religiøs atferd og overbevisning.
• Forskerne har intervjuet 60 personer gjennom kvalitative intervjuer.

---

Hun påpeker at kristne kan være opplært til å ha idealer som å være svært overbærende og dermed blir sene til å forsvare seg.

– Mange kan føle på at de bør tåle mye før de setter ned foten. Det gjør at konflikter kan pågå lenge. Vi har sett at det kan være ganske skadelig om man ikke har systemer der man kan gi tilbakemeldinger. Å bli gående lenge alene med vonde erfaringer kan lede til trostap, forteller Nygaard.

Kirkas syn på kvinnelige pastorer og skeive har svekket troen min.

—  Informant i forskningen

Dette fant forskerne at kan lede til tap av tro:

· Negative interaksjoner, for eksempel i kirka eller i relasjoner.

· Tvil. Det kan handle om en endret virkelighetsforståelse eller en opplevelse av urettferdighet.

· Store livshendelser, som død eller sykdom.

[ Det er en dyd å skifte mening  ]

Døden som trosstyrkende

Deretter studerte forskerne hva som resulterte i økt tro. De fant at store livshendelser, som død og sykdom ikke bare kunne lede til trostap, men også være trosstyrkende.

– Forskning viser at når vi mister former for helse, så aktiveres ofte søken etter en tro. Mange søker da å finne en mening eller støtte eller trøst i det man står i. Særlig bønn ser ut til å aktivere tro, forteller Nygaard.

– Men samme livshendelser kan lede til to ulike utfall?

– Ja, og hvorfor er det slik at ting kan tolkes så ulikt? Ved dødsfall kan noen oppleve at Gud svikter, mens andre opplever kriser som noe trosstyrkende. Vi er i en prosess nå for å se om det kan finnes sammenhenger, sier Nygaard.

Mammaen min og pappaen min kan ikke elske meg ubetinget uavhengig av hva jeg gjør, for dem vil alltid Jehovas Vitner komme først.

—  Informant i forskningen

Forskning viser at troen på en kjærlighetsfull kilde kan være helsebringende. Men troen på at noen overvåker deg eller var ute etter å ta deg kunne resultere i mye grubling og angst.

Nilsen støtter Nygaards forklaring, og fremhever at troens innhold er av betydning for hvordan mennesker opplever den som en styrke i livet eller ikke.

– Her spiller både den individuelle psykologiske og den relasjonelle dimensjonen inn. Et eksempel er studier som viser at det å gå i kirka er relatert til lavere blodtrykk hos kirkegjengeren. I den forskningen har man også kontrollert for sykdommer, alder, utdanning og mental helse, som også kan påvirke blodtrykk og man tenker at det nære sosiale kan ha en betydning, sier Nilsen.

Forskningen viste at også den individuelle opplevelsen av bønn og meditasjon har en betydning for blodtrykk spesielt, men også det å ha det bra i livet generelt.

[ Therese Egebakken hevder nestleder i bispedømmeråd henger henne ut som homofob ]

Aldersbetinget

Forskerne fant også at den alderen flest opplevde at troen endret seg var mellom 10 og 30 år.

Hvilken aldersgruppe opplevde så mest tap av tro?

Unge mennesker.

Men det var også unge menneskene som opplevde økt tro.

– Når man er ung voksen skal man skape sitt eget liv. Da kan man tenke seg at det er naturlig at man stiller de store spørsmålene i livet, sier Nilsen.

Dette fant forskerne at kan lede til styrket tro:

· Store livshendelser

· Økt bevissthet rundt tro, som for eksempel et ønske om å vokse i troen eller å tilegne seg ny kunnskap.

· Fellesskapserfaringer

· Åndelige erfaringer, som for eksempel et endret gudsbilde eller opplevelsen av å ha blitt tatt imot av Jesus.

[ Fosen-aksjonen: Leiar for samisk kyrkjeråd melder seg ut av Arbeidarpartiet i protest ]

Ved livets overganger

Forskerne fant også at det å få barn kunne være trosstyrkende, fordi det opplevdes så eksistensielt. Ved livets overganger fremstår troen også vesentlig mer formbar.

– Det er gjerne i overgangsfaser i livet at det skjer bevegelser i troen. Ut fra funnene i studiene våre, kan det se ut som troen blir mer statisk når vi blir eldre, sier Nygaard.