– Det er mange fragmenter vi ikke vet hvor er. Men det finnes jo noen anekdoter ...
Signe Marie Hægeland (25) skriver en master i teologi på MF vitenskapelig høyskole, og er en av flere som leter etter fragmenter, eller mindre deler, av Dødehavsrullene.
Dødehavsrullene er omtrent 950 bokruller funnet nær Dødehavet, de fleste i Qumran, i årene 1947–1956. De inneholder blant annet de eldste eksisterende kopiene av bøkene i Den hebraiske Bibelen/Det gamle testamente.
Sammen med professor ved Universitetet i Agder, Årstein Justnes, og medstudent Martin Stuestøl Stomnås har Hægeland laget en database. Den skal gi oversikt over fragmentene som mangler. Hun forteller at det er snakk om manuskript-biter som ble funnet, og deretter forsvant i prosessen med å kartlegge det arkeologiske funnet.
– Jeg har hørt at én mistet et fragment på gulvet, og så fant han det der dagen etterpå. En annen skal ha tråkket på et fragment, og gått for å spise lunsj. Kollegaen oppdaget det gamle fragmentet under skoen hans da han løftet beinet. Når man hører sånt, så kan man jo se for seg at enkelte biter ble borte på denne måten.
---
Dødehavsrullene
- Dødehavsrullene er omtrent 950 bokruller funnet nær Dødehavet, de fleste i Qumran, i årene 1947–1956.
- Bokrullene består av fragmenter, mindre deler. Antall fragmenter er faktisk ukjent, og forskere opererer med ulike tall, alt mellom 20 000 og 200 000.
- Bokrullene er laget av skinn og papyrus, og stammer fra tiden 250 f. Kr – 90 e. Kr.
- Blant tekstene i Dødehavsrullene finnes de eldste eksisterende kopiene av bøkene i Tanakh (Den hebraiske Bibelen)/Det gamle testamente. I tillegg finnes mange andre skrifter i samlingen. Noen er religiøse og andre er mer dagligdagse, som for eksempel avtaler om kjøp og salg.
- Anses av mange som det viktigste arkeologiske tekstfunnet på 1900-tallet.
Kilde: Store norske leksikon
---
[ Fem alternativer for et tredje kjønn i ny rapport ]
«En bit har forsvunnet»
Forskningsprosjektet Hægeland er en del av, heter The Lying Pen of Scribes. Det er Årstein Justnes som leder prosjektet. Da han underviste hebraisk for Hægelands klasse på Ansgar, inviterte han studenter med i arbeidet. Hægeland meldte seg, og fikk jobb som vitenskapelig assistent.
Da databasen for tapte fragmenter skulle lages, leste Hægeland og kollegene seg gjennom den opprinnelige publikasjonen av alle Dødehavsrullene, Discoveries in The Judean Desert (DJD). Den består av 40 bind, og er publisert over mange år av ulike internasjonale forskere.
– I DJD står det ganske ofte «vi fant ikke dette fragmentet på museet, men vi har et bilde av det» eller «en bit har forsvunnet».
– Og hva betyr det?
– Da forskerne skulle publisere manuskriptene, som består av ulike fragmenter, så oppdaget de at det var noen biter som ikke var der. Spørsmålet blir jo om disse fragmentene faktisk er borte eller ikke. Noen fragmenter er blitt flyttet fra et manuskript til et annet, og er derfor ikke borte – men de er på et annet sted.
– Tusen biter mangler
Hægeland anslår at det er omtrent 1000 fragmenter av det opprinnelige manuskript-funnet som i dag ikke er lokalisert. Hun håper databasen kan bidra til at flere tapte fragmenter kommer til rette. I tillegg til å gi en oversikt over fragmenter som mangler, skal databasen være dynamisk, slik at man kan legge til informasjon dersom man for eksempel finner et fragment.
– Det vi savner fra de første forskerne er lister over alt de hadde, og hvor bitene ble flyttet. Men det var ikke sånn de gjorde det. Skal vi finne alle bitene nå, så må det gjøres en stor jobb med å få oversikt. Da må noen reise ned til Jerusalem og ta en gjennomgang av de fragmentene vi faktisk har, sier Hægeland.
I Jerusalem, på Rockefeller Museum, finnes de fleste fragmentene man i dag har tilgang til.
[ KA endret råd om offentleglova ]
Postet fragmenter på Twitter
Dødehavsrullene ble godt dokumentert med fotografier på 50- og 60-tallet, og de fleste av disse er tilgjengelige i Leon Levy Dead Sea Scrolls Digital Library.
Noen nyere bilder av de samme manuskriptene viser at enkelte fragmenter mangler. Hva som har skjedd med fragmentene, er uklart. Ifølge Justnes er det også tatt flere bilder de siste årene, men mange av disse er ikke tilgjengelige på nett.
Professoren mener de ansvarlige myndighetene i Israel må sørge for åpenhet og mulighet for innsyn i alle bilder av samlingen, slik at forskere og andre kan få se hva som finnes i dag.
– Materialet som ble funnet i hule 5 i Qumran kan for eksempel ikke gjøres rede for. Det er stjålet, gått tapt eller gått til grunne. Materialet hadde det bedre da det lå i hula enn da det kom inn på museet.
For å få oppmerksomhet rundt tematikken, postet Professor Årstein Justnes bilder av ulike tapte fragmenter på Twitter for å se om noen gjenkjente dem. I løpet av et par år fikk han fem-ti ganger tilbakemeldinger om at fragmentet på bildet eksisterte.
Én skal ha tråkket på et fragment, og gått for å spise lunsj. Kollegaen oppdaget det gamle fragmentet under skoen hans da han løftet beinet
— Signe Marie Hægeland
Lager podkast om Dødehavsrullene
Sammen med professor Årstein Justnes har Hægeland fått en artikkel publisert i tidsskriftet Biblical Archaeology Review, hvor de beskriver arbeidet for å finne de tapte fragmentene.
Med økonomisk støtte fra The Lying Pen of Scribes-prosjektet, har Hægeland også funnet en annen måte å få ut informasjonen om de tapte bitene på: En podkast-serie.
– Når et prosjekt får støtte fra staten så har man også en plikt til å formidle kunnskap på en forståelig måte til dem som ikke har dette som fagfelt. Podkast er en morsom måte å formidle forskning på. Det trenger ikke å bare være artikler og bøker.
Podkast er en morsom måte å formidle forskning på. Det trenger ikke å bare være artikler og bøker
— Signe Marie Hægeland
Arkeologi og Kardashians
Masteren Hægeland skriver på MF handler også om de tapte fragmentene. Her diskuterer hun blant annet databasen og forskningen hun har bidratt til.
– Jeg snakket med noen om dette, og da tullet vi med at jeg holder på med Dødehavsrullene – og at jeg interesserer meg veldig for The Kardashians. Han ene sa «jeg tror du trenger litt Kardashians for å veie opp Dødehavsrullene, hvis ikke ville du vært litt kjedelig», sier Hægeland (den amerikanske Kardashian-familien har en egen realityserie på TV, journ.anm.).
– Når man studerer bibelfag så henger man noen år bak forskninga, siden lærerne bruker bøker og artikler som er publisert allerede. Men når man er i et forskningsmiljø så er man helt foran. Det har vært veldig gøy.
Professor Årstein Justnes skryter av studentene han har jobbet sammen med.
– Det er et privilegium å få jobbe sammen med hyggelige, lovende og nysgjerrige studenter. Studenter kan lære mye av denne typen arbeid, og jeg lærer også mye. Jeg regner alltid med at en student jeg møter kan noe som jeg ikke kan.
