Lurer du på hva askeonsdag er? Her er forklaringen

Askeonsdag markerer starten på fasten, som er en utbredt religiøs skikk i flere religioner, blant annet kristendommen. Markeringen av fastens første dag stammer fra Den katolske kirke. Fasten varer egentlig i 44 dager, fra askeonsdag til påskeaften, men siden en ikke skal faste på søndager blir den 40 dager lang.

I Norge markeres dagen blant annet i anglikanske St. Edmund’s Church i sentrum av Oslo. Der er det Joanna Udal, Senior Chaplain i den anglikanske kirken i Norge, som skal holde messen.

– Vi markerer dagen på en ganske tradisjonell måte. Vi har en nattverdsgudstjeneste på kvelden, hvor vi har en botsrite hvor vi bekjenner våre synder og søker Guds nåde og tilgivelse, sier Udal til Vårt Land.

– Det er en høytidelig gudstjeneste, men den inkluderer også glede fordi det handler om at vi vender oss mot Kristus, forklarer Udal.

Aske i pannen

Tradisjonelt har kirken brukt dagen til å minne om menneskets dødelighet. I flere kirker, både katolske og protestantiske, får en tegnet et kors av aske i pannen. Ideelt sett skal man bruke aske fra palmegreinene som ble brukt på palmesøndag året før. Når Udal holder messen i år, vil hun tegne et kors av aske i pannen på de som ønsker.

– Vi bruker pålegging av aske som et tegn på anger og et tegn på Guds tilgivelse og også på vår intensjon om å holde fasten hellig, sier Udal.

– Det er en sjanse for oss til å legge ut på en reise sammen gjennom fasten mot den hellige uken og feiringen av påske. Det er en spesiell tid, meddeler Udal.

Tidligere under ritualet var det vanlig å lese Første Mosebok kapittel 1, vers 19 under ritualet, hvor det står:

«Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»

I 1969 reviderte Den romersk-katolske kirke liturgien, og det ble innført en annen foretrukket tekst: Markusevangeliet, kapittel 1 vers 15:

«Vend om og tro på evangeliet!»

Digital faste

Stian Kilde Aarebrot er forfatter og prest, og ansvarlig for trospraksis i stiftelsen Areopagos. På et tidspunkt i livet merket han at mobilen og sosiale medier fikk litt for mye oppmerksomhet i hverdagen. Dermed ble det naturlig å forsøke å avstå fra den.

– Tidligere har jeg hatt digital faste. Jeg har også prøvd å avstå fra både kjøtt og alkohol, sier Stian Kilde Aarebrot.

Aarebrot har eksperimentert med faste i mange år, og har vært innom flere ulike måter å faste på. I år har han ikke bestemt seg for hva han skal faste fra, men det handler alltid om noe han selv vil bli bedre på. Han sier fasten handler om dedikasjon, at en skal sette av tid til å få skikk på livet.

– Man må stille seg spørsmålet: Hva i livet mitt er det jeg har godt av å prøve å leve uten? Man må ta utgangspunkt i eget liv. Det viktigste er at hver enkelt kjenner etter hvor skoen trykker. Det blir meningsløst for en vegetarianer å avstå fra kjøtt, mener Aarebrot.

Bergprekenen er for Aarebrot en av de mest sentrale tekstene når det kommer til fasten. Den forteller oss at fasten handler om tre ting, ifølge Aarebrot:

– Bønn, gode gjerninger, som å gi, og avhold fra ulike ting. Og alle disse tre tingene advarer Jesus om at vi ikke må smykke oss for andre med.

Aarebrot tenker at det er lett å glemme flere av disse. Ofte handler det kun om fasten, eller kun om at en skal gi.

– Det er ikke enten eller, men begge deler, sier han.

Selv kommer han ikke til å markere starten på fasten med et kors av aske i pannen. Han er nemlig på vinterferie med barna hos slekta, og prøver å følge tradisjonene der han er.

– When in Rome, do as the romans do, sier Aarebrot og ler.