– For personer med funksjonsnedsettelse er det viktig å bli representert i kirken. Det er viktig at dette rådet ikke bare blir fine ord og festtaler, sier Therese Utgård Aas til Vårt Land.
Hun kommer fra Møre bispedømme og representerer Åpen Folkekirke i Kirkerådet, som er Den norske kirkes «regjering».
Fredag vedtok Kirkerådet enstemmig å opprette et råd for funksjonshemmede. NTB omtalte vedtaket først.
Men der sluttet enigheten. For det var uenighet blant kirkerådsmedlemmene om hvilken status det nye rådet bør ha på Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste valgte organ.
Får ikke ha representanter på Kirkemøtet
Mens et flertall på ni stemte for «observatørstatus», stemte fem medlemmer imot.
– Jeg foreslo opprinnelig at rådet skulle få tale- og forslagsrett på Kirkemøtet, men trakk forslaget da jeg så at det ikke var støtte for det, sier Utgård Aas.
Hun mener at muligheten til å uttale seg og konkret påvirke saker, er en viktig funksjon for rådet.
– Derfor er det viktig at det nye rådet skal ha representasjon der beslutninger blir tatt, nemlig i Kirkemøtet, sier hun.
Da det ble klart at Kirkerådet ikke kan bestemme hvem som skal ha tale- og forslagsrett i Kirkemøtet, ønsket Utgård Aas at det nye rådet skulle få observatørstatus, som altså fikk flertall.
Stemte imot
Karin-Elin Berg (Åpen folkekirke) var saksordfører da Kirkerådet behandlet saken, og glad for understreker at det å opprette rådet fikk full tilslutning i Kirkerådet.
– Rådet for funksjonshemmede er en svært viktig og god sak. Vi ser gang på gang at det glipper å ha med det perspektivet. Å få et råd som har som mandat å sikre det, er kjempebra.
Berg stemte imot forslaget om observatørstatus. Hun mener spørsmålet om plass på Kirkemøtet prinsipielt ikke hørte hjemme i denne saken hos Kirkerådet nå, og eventuelt måtte fremmes som en egen sak. I utgangspunktet skal også medlemmer av Kirkemøtet velges demokratisk, mens rådet for funksjonshemmede nå skal bli utnevnt av direktøren for Kirkerådet.
Hvis rådet for funksjonshemmede skal være representert på Kirkemøtet, er det et spørsmål som Kirkemøtet må få spørsmålet til behandling, understreker Berg. Hun mener det er naturlig at rådet først blir oppnevnt, og så selv eventuelt kan si at de ønsker en slik sak. I tillegg ser hun det naturlig at spørsmålet i tilfelle blir del av en større sak der flere lignende råd blir sett i sammenheng.
– Jeg er også usikker på om rådet får påvirket beslutninger mest ved å ha en person med talerett på Kirkemøtet, eller ved å ha et råd som gir innspill og er med i saksutredning og saksforberedelse. Det er heller ikke sånn at funksjonshemmede ikke er tilstede på Kirkemøtet nå, sier Berg.
Hva vedtaket som observatørstatus innebærer, mener Berg er uklart.
– Kirkemøtet er åpent, og det er mange som sitter der og ser på. Det trenger man ikke å vedta en observatørstatus for at rådet kan gjøre, sier Berg.
[ Kirkerådet vil opprette råd for funksjonshemmede ]
---
Oppretter råd for funksjonshemmede
- Mellom 15 og 18 prosent av den norske befolkningen har nedsatt funksjonsevne på en eller annen måte, ifølge Bufdirs statistikk. Det vil si at rundt en halv million av Den norske kirkes 3,5 millioner medlemmer har en nedsatt funksjonsevne.
- «Interesseorganisasjoner, forsknings- og kompetansemiljøer har over tid påpekt at funksjonshemmede opplever manglende representasjon i Den norske kirke», heter det i sakspapirene til grunn for Kirkerådets vedtak.
- Det nye rådet skal «bidra med brukerperspektiver og fagkunnskap om funksjonshemmende forhold og med løsninger som styrker likestilling og muligheter for likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet».
- Rådet «skal komme med innspill til konkrete saker, slik at synspunkter og behov til funksjonshemmede blir tatt hensyn til, synliggjort og ivaretatt så tidlig som mulig».
---
– Vanskelig å si fra
Therese Utgård Aas mener opprettelsen av rådet viser at Den norske kirke tar på alvor «at diskriminering finnes i kirken og ønsker å endre på det».
Utgård Aas synes det er vanskelig å si fra om diskriminering, og forstår at det er vanskelig å høre om det også, siden de fleste jo ikke ønsker å diskriminere, og ikke selv tror at de gjør det.
– Jeg håper dette rådet fører til reelle endringer i kirken, sier hun.
[ Therese Utgård Aas er kronisk syk og må droppe Kirkemøtet – får ikke delta digitalt ]
– Helt avgjørende
Synliggjøring og representasjon er helt avgjørende for å få gjort noe med rettighetene for folk med funksjonsnedsettelser i kirka, mener Øyvind Woie. Han er generalsekretær i Kabb, som jobber for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha like rettigheter som andre til å utøve sin tro og delta i kirker og kristne fellesskap.
– I år fyller Kabb 90 år. Den eneste måten vi har klart å flytte barrierer på, er ved å drive med synliggjøring og representasjon, sier Woie.
Han er glad for at Den norske kirke nå oppretter et råd for funksjonshemmede.
Woie mener at rådet bør være representert med en leder på Kirkemøtet.
– Vi vet at Kirkemøtet i fjor skulle gjøre et vedtak med formuleringer om funksjonshemmede. Men dette glapp. Vi er ganske sikre på at det var fordi det ikke var noen til stede som representerte disse organisasjonene.
