Det kan vise seg å bli «en kostbar tabbe», advarer Sandefjord-prost Raag Rolfsen i et innlegg i Vårt Land.
Han kritiserer at kirkeledelsen ikke advarte høylytt til regjering og politikere da det ble klart at statsbudsjettet for 2023 bød på et prisvekst-sjokk for Den norske kirke.
Sjokket skyldes at regjeringens budsjett opererte med et for lavt anslag for prisveksten i 2023. Konsekvensen er at bevilgningene ikke øker like mye som utgiftene.
Kirken rammes dessuten av enda et pengetap i år, påpeker Rolfsen: Midlene fra Opplysningsvesenets fond har nå falt bort.
«For mange menigheter og prostier betyr dette full krise», skriver prosten sitt innlegg.
For mange menigheter og prostier betyr dette full krise
— Raag Rolfsen, prost i Den norske kirke
I hans eget Tunsberg bispedømme er konsekvensen et kutt på åtte stillinger, hevder han.
«Kan ikke stå med lua i hånda og bukke og takke»
Mot dette bakteppet er det påfallende at ledelsen i Den norske kirke ikke har protestert høylytt, slik sykehus og andre velferdstjenester som må kutte i tilbudet har gjort, påpeker Raag Rolfsen.
Tvert imot rykket kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum ut på Facebook med en takk til livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) da Støre-regjeringens budsjettforslag kom i oktober, påpeker han.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) lovet nylig økte bevilgninger til blant annet hardt pressede sykehus for å kompensere for prisvekst. Justeringen vil skje i revidert nasjonalbudsjett før sommeren.
«Da kan ikke kirkens ledelse lenger stå med lua i hånda og bukke og takke», skriver Rolfsen.
Raaum: – Snakker direkte til myndighetene fremfor å rope høyt
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum mener kritikken bommer.
– Som i pandemien har vi valgt en strategi der vi er tydelige på våre krav direkte til myndighetene, fremfor å rope høyt i avisspaltene, skriver hun i en e-post til Vårt Land.
– Vi har dialog med departementet, og til komiteen på Stortinget advarte vi om forslagets konsekvenser for trosopplæring, prestetjeneste og diakoni, utdyper Raaum om budsjettprosessen i høst.
Som i pandemien har vi valgt en strategi der vi er tydelige på våre krav direkte til myndighetene, fremfor å rope høyt i avisspaltene
— Kristin Gunleiksrud Raaum, leder Kirkerådet
Hun viser til bakteppet for regjeringens budsjett: «Hele samfunnet er preget av en stram økonomi».
– Vi ønsket oss full kompensasjon for lønns- og prisvekst. Men som andre som finansieres over statsbudsjettet, fikk vi ikke det. Samtidig fortsetter vi dialogen med myndighetene. Akkurat nå handler det om strømstøtte til kirkene, som er kritisk for kirkens tilbud, skriver Raaum i en e-post til Vårt Land.
Folkekirken risikerer 36 millioner i redusert kjøpekraft
Den norske kirke risikerer å sitte igjen med 36 millioner kroner i redusert kjøpekraft i år.
Det er beløpet som mangler hvis kirkebudsjettet skal holde tritt med Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prisvekstanslag fra desember.
Dette forutsetter vel å merke at regjeringen ikke bevilger mer penger til kirken i revidert nasjonalbudsjett for å kompensere for at prisveksten nå anslås å bli høyere.
Vårt Land spurte sent onsdag ettermiddag Finansdepartementet om regjeringen planlegger å øke bevilgningen til Den norske kirke når statsbudsjettet skal revideres før sommeren. Departementet har ikke rukket å svare ennå.
Rammebevilgningen til Den norske kirke var på 2,323 milliarder kroner i 2022. I budsjettet for i år er beløpet økt til 2,393 milliarder kroner.
Slik forklarer SSB-topp regjeringens budsjettbom
Et premiss for prost Raag Rolfsens kritikk mot ledelsen i Den norske kirke, er at det tidlig ble klart at prisvekstanslaget regjeringen la til grunn i statsbudsjettet for 2023 ville bli for lavt.
- Støre-regjeringen anslo i sitt budsjettforslag fra oktober at inflasjon målt med konsumprisindeksen (KPI) ville ende på 2,8 prosent i 2023.
- Det til tross for at SSB allerede i september i fjor anslo at KPI-inflasjonen ville ende på 3,5 prosent.
Thomas von Brasch, som leder SSB sin forskningsgruppe for makroøkonomi, bekrefter at regjeringen la et lavt inflasjonsanslag til grunn i statsbudsjettet.
Årsaken er at arbeidet med statsbudsjettet strekker seg over lang tid, og at utviklingen i prognosene skjedde raskt, tror han.
Ved utgangen av året hadde SSBs eget anslag økt til 4,9 prosent.
Mener KPI ikke er best i budsjett-test
Brasch sier imidlertid at inflasjonen målt med KPI ikke nødvendigvis er det beste utgangspunktet for å beregne endrete budsjettrammer.
– Det som inngår i konsumprisindeksen er ikke det samme som det staten bruker penger på, forklarer han.
Derfor opererer regjeringen også med en såkalt utgiftsdeflator – et anslag på hvor mye prisene vil øke på statens utgiftsposter.
Og her bommet regjeringen litt mindre i statsbudsjettet. Den anslo at prisene på statens utgiftsposter ville øke med 3,5 prosent i 2023. I desember anslo SSB rundt fem prosent.
– Hvis man ikke kompenserer for dette vil det innebære et reelt kutt i statsbudsjettsportene på 1,5 prosent, sett opp mot det man så for seg i oktober. Men det er jo nettopp derfor man reviderer statsbudsjettet – for å kompensere for det uventede, sier Brasch.
