«Svært verneverdig».
Det er begrepet Opplysningsvesenets fond bruker om presteboligen i Hamarøy, barndomshjemmet til artist og Melodi Grand Prix-aktuelle Eline Thorp. Hun minnes de svære, tunge dobbeltdørene og soverommene som merkelig nok hadde vask. Dessuten hadde familien en trafikklys-stue. Tre stuer på rekke og rad, malt i hver sin farge; gult, grønt og rødt. Huset var kanskje kaldt, men det fantes historie i hver kvadratmeter.
Som liten ville hun bli prest, fordi da kunne hun bli boende i presteboligen for alltid.
– Jeg tenkte bare ikke så mye på at jeg faktisk da måtte bli prest. Jeg beundrer folk som velger å bli prester. Det ene er jo selve jobben; å utføre alle de tøffe sidene ved den. Det andre er alle de umiddelbare antakelsene folk har om en, bare fordi en er prest. Det må være vanskelig å navigere i, sier Eline Thorp.
Hun kan litt om nettopp det. Hamarøy kommune hadde 1800 innbyggere da Eline vokste opp og en av disse var prest. Pappaen hennes. Som alle på Hamarøy visste hvem var.
– Med det følger det med noen antakelser eller ideer. Man blir tillagt noen tanker og holdninger som man ikke fortjener, bare fordi man er datteren til noen. For eksempel: «Åneeei, vi kan ikke banne foran prestedatteren.»
Hun tror det er slik i bygdesamfunn. Man har prestens familie, rektorens familie og lensmannens familie. Det er de familiene man kjenner best til, uten at man nødvendigvis kjenner dem. Enkelte musikkanmeldere har også hengt seg opp i at hun er datteren av en prest, når de har anmeldt Thorps musikk.
– Noen ser kanskje på bakgrunnen min som litt … ikke eksotisk, men noen tenker kanskje at det gir viss nerve.
---
Eline Thorp
- 29 gammel
- Fra Hamarøy. Bor i Oslo
- Vant ukas Urørt på P3 i 2011. Har en mastergrad i religion.
- Deltar i Melodi Grand Prix med låten «Never Meant to be».
---
– Jeg har muligens vokst litt
Fra trafikklys-stua fulgte Eline med på Melodi Grand Prix junior hvert år. Med kontantkortet sitt stemte hun på de bidragene hun mente burde vinne. På lørdag er det hennes bidrag som skal stemmes på. To ganger tidligere har hun blitt spurt om å delta. Den tredje gangen kjentes det riktig.
– Musikalsk sett har jeg vokst opp i indie-miljøet. Der tar man seg selv muligens litt mer høytidelig og en deltakelse i Melodi Grand Prix er ikke åpenbart. Men jeg har muligens vokst litt. Det eneste vi vet med sikkerhet er at vi har dette livet.
– Det var faktisk Stig Karlsen, sjefen for Melodi Grand Prix, som sa det: Vi tør ikke å ta sjansen på noe mer, så la oss bare kjøre på.
Fem dager før delfinalen har hun en merkelig ro. Thorp skal fremføre låten, og er i tillegg av en låtskriverne. Å beskrive den synes hun er litt kleint.
– Men det handler jo om kjærlighet. Å måtte gi slipp på en relasjon, men ikke makte det rent emosjonelt.
[ Dette er historia om ein profilert pastor, men også om svik og mørke ]
Guns N’ Roses ved bårerommet
Thorp vet ikke hvem som gav henne musikkgleden, men hun vet at Hamarøy Ten Sing var viktig.
– Det var et så åpent miljø. Alle som ville kunne delta. Suksessfaktoren var nok at alle typer mennesker, uavhengig av livssyn var med, uten at det var noe spesifikt kristent preg over det, forteller Thorp.
Ten Sing øvde i Hamarøy kirke, i et øvingsrom som lå overfor bårerommet, altså kjølerommet som brukes i forbindelse med begravelser.
– Tenk det. Guns N’ Roses og Kate Perry på full styrke, rett ved siden av bårerommet!
To ganger påpeker hun hvor bråkete disse øvelsene var. For Thorp liker rolige omgivelser og ville helst møtes på et litt rolig sted. Det var hun selv som foreslo Skatten på Tøyen.
Å flytte fra Hamarøy til Oslo var tøft. På Hamarøy kjenner hun alle hun treffer på butikken. Hun kjenner bussjåførene og skravler med dem om hvor hun skal dra. Tidlig tok den daværende nye Oslo-borgeren noen valg:
– Å bo på Tøyen gav meg opplevelse av lokalmiljø. Dessuten tok jeg et valg om å gå på foran på bussen, slik at jeg kan hilse på bussjåføren.
[ Kaizer-trommis slår et slag for Jesus ]
Sa unnskyld til treet
På listen over ting hun savner med Hamarøy: Naturen. Å gå på fjellturer helt alene. Midnattssola.
– I oppveksten kunne jeg si: «Skal vi virkelig gå ut å se på den sola igjen?» Men nå er det en helt annen opplevelse. Mamma kaller også mørketiden for fargetiden. Det lyset man får kommer ikke direkte fra sola. Men lyset har mange fine farger. Rosa, lilla og blått. Når jeg kommer hjem i mørketida blir jeg sittende og se på lyset.
Hun har vokst opp med en forståelse av naturen som et eget subjekt og ikke et objekt. Skal man sette opp et telt må man be jorda om lov til det. For noen år siden dro Thorp på en hengekøyetur alene og hang opp hengekøya i et tre hun trodde var solid, men som likevel knakk.
– Da måtte jeg be treet om unnskyldning.
– Du ba treet om unnskyldning? Treet svarer jo ikke?
– Det kan virke rart og fremmed, men for meg handler det om den grunnleggende respekten om at selv om jeg tilsynelatende er alene, så er jeg ikke alene. Jeg er i naturen. Jeg kan ikke bare ta meg til rette.
Naturen utgjør et viktig element i troen hennes.
– Jeg tror man kan koble troen min til stedet jeg kommer fra. Den nordnorske troen, slik jeg tolker den, er åpen og svevende. Man velger de tingene som treffer en og rører det sammen til en gryte. Troen min gir meg en trygghetsfølelse av at ting vil ordne seg. Noen passer på meg.
– Er denne «noen» Gud?
– Jeg tror en Gud ja, men for meg er religion noe privat og noe personlig. Det skyldes kanskje de antakelsene jeg har blitt møtt med opp gjennom. For meg er troen noe trygt og noe jeg kan vende meg til når jeg kjenner på en uro.
[ Startet stor pinsekirke: – Jeg kjenner på skyldfølelse og anger ]
Skummelt med forutinntatthet
Thorp beskriver seg selv som en kverner. En som grubler og tenker mye. Da hun begynte å studere religion og samfunnsvitenskap, var tanken å studere noe som hun var interessert i, slik at studiene fløt lett. På den måten kunne hun fokusere på musikken.
– Poenget var jo å finansiere musikken. Fem år senere hadde jeg en mastergrad, forteller hun.
I hovedoppgaven gjorde Thorp en diskursanalyse av den tidligere MGP-artisten Tooji sin musikkvideo. Artisten fikk stor oppmerksomhet fordi musikkvideoen hans skildret intime scener mellom to menn foran alterringen i Frogner kirke. Oppgaven drøftet hvor vidt musikkvideoen kunne være et uttrykk for skeiv teologi.
– I den tiden jeg leverte oppgaven min, var det mye bevegelse i ekteskapsspørsmålet i kirken. Noe av det beste med religionsstudiet er at man kan få rokke litt ved det som er normativt og vanlig. Man får rett og slett utfordre religionen litt tilbake.
Thorp mener at trossamfunnene har litt å gå på.
– Ten Sing-bakgrunnen min preger min holdning for hvordan kirka og religion burde være i samfunnet ellers. Det skal være noe åpent og trygt og det opplever jeg ikke at religionen eller kirken alltid er. Både religion i stort og kirka har et mye større potensielt for å bli inkluderende og «favne breiar».
Det handler også mye om holdningene til folk, mener Thorp.
– Ta for eksempel de antakelsene jeg ble møtt med som barn. Enkelte har en veldig tydelig idé om hva religion eller kristendom er eller ikke er, uten at man utforsker det. Det er en forutinntatthet som jeg synes kan være litt skummel. Men på dette området synes jeg ikke at ting er åpenbart. Jeg ser jo på religion som noe privat og personlig.
– Hvordan skal kirka gripe det potensialet du skisserer?
– Åpenhet. Det er fint med synlige prester. Jeg synes det er så fint at studieplasser har en studentprest, så får man se hva en prest egentlig driver med. En prest er en person man kan komme til uten at man skal bli utsatt for misjon eller å måtte ha en spesifikk tro. Det håper jeg folk ser.
---
4 raske
- Gud er: Kanskje litt sånn som Morgan Freeman i Bruce Almighty, en snill og humoristisk mann som kun vil deg vel, og som har ryggen din
- Jeg klarer meg ikke uten: Alle sesongene av TV-serien Friends
- På gravsteinen min skal det stå: «Levende begravd.» Hehe, nei da. Det er en Friends-referanse.
- Boka alle må lese: Sult av Knut Hamsun
---