At religiøse mennesker har flere barn enn ikke-religiøse har lenge vært en kjensgjerning. Den rådende forklaringen på dette er at religiøse mennesker er mer orienterte mot familie og tradisjonelle verdier, og derfor har høyere sannsynlighet for å gifte seg og få barn.
Denne forklaringen virker kanskje logisk, men ifølge professor Morten Blekesaune på Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder er det i virkeligheten motsatt: Å være religiøs gjør ikke at vi gifter oss og får flere barn – å få barn og gifte seg gjør oss mer religiøse.
– Dersom du spør noen om de er gift, har barn, og hvor religiøse de er, så viser studier at det er en klar sammenheng mellom ekteskap, barn og religiøsitet. Men det gir bare et øyeblikksbilde og sier ingenting om årsaksrekkefølgen, sier professoren.
Vår statistiske modell viser at denne effekten kan forklare nesten hele avviket i fruktbarhet mellom religiøse og ikke-religiøse
— Morten Blekesaune
En bedre forklaring
Ved å sammenligne utviklingen i menneskers religiøsitet med når de gifter seg og får barn, har Blekesaune funnet en klar årsakssammenheng: Både ekteskapsinngåelse og barn gjør oss mer religiøse. Å gå inn i samboerskap gir imidlertid ikke den samme effekten.
– Vår statistiske modell viser at denne effekten kan forklare nesten hele avviket i fruktbarhet mellom religiøse og ikke-religiøse.
Selv om effekten var størst hos de som var litt religiøse fra før, så forskerne at også den i utgangspunktet minst religiøse gruppa lot seg påvirke.
Ifølge Blekesaune er effekten nokså lik for kvinner og menn, selv om den får litt forskjellige utslag. Kvinners gudstjenestedeltagelse øker litt mer enn hva den gjør hos menn, men de tar igjen dette ved å engasjere seg mer i religiøse organisasjoner.
Tallmaterialet kan imidlertid ikke si noe om hvorfor det er sånn. I forskningsartikkelen presenteres det noen mulige forklaringer, men Blekesaune sier at dette bare er forslag – her kan alle komme med sine egne antagelser.
– Kanskje er det ikke mulig å skille ut noen klare årsaksforklaringer heller. Kanskje flyter de over i hverandre, eller er så individuelle at man ikke kan si noe generelt.
---
Forskningsartikkelen
- Forskningsrapporten Does forming a nuclear family increase religiosity? ble publisert i tidsskriftet European Sociological Review i november. Professor Morten Blekesaune ved Universitet i Agder og Vegard Skirbekk, forskningsleder på Avdeling for fruktbarhet og helse på Folkehelseinstituttet, står bak artikkelen.
- Funnene utfordrer forestillingen om at religiøse mennesker får flere barn. Snarere tvert imot mener forskerne at det å stifte familie gjør mennesker mer religiøse.
- Forskningen er en statistisk analyse av hvordan familiedannelse og religiøsitet påvirker hverandre over tid, og forsøker å forklare årsaksrekkefølgen i dette samspillet.
- Analysen baserer seg på den britiske befolkningsundersøkelsen The British Household Panel Survey, som fulgte over 10.000 mennesker mellom 1991 og 2009. Selv om undersøkelsen er britisk mener Blekesaune det er grunn til å anta at det samme gjelder i Norge.
- Graden av religiøsitet måles etter tre parametere: Hvor viktig respondentene oppga at religion var for deres liv, hvor ofte de deltok i religiøse seremonier og om de var aktive i en religiøs organisasjon.
- Artikkelen viser at det å gifte seg gir en liten økning i religiøsiteten, mens det å få barn gir en større økning. Å inngå samboerskap har ikke den samme effekten.
- Tidligere forskning viser at barnefødsler også påvirker andre verdier, som for eksempel hvor tillitsfulle vi er. Men mens denne endringen er gradvis er økningen i religiøsitet nesten umiddelbar.
---
[ Biskopene delt i førstevalget til ny biskop i Bjørgvin ]
Eksistensiell oppvåkning
Margot Amlie Dahl er barne- og familiepastor i Oslo Misjonskirke Betlehem. Hun forteller at hennes erfaring kan samstemme med Blekesaunes forskningsfunn.
– Jeg er redd for å generalisere. Men i møte med enkeltpersoner har jeg gjort meg noen erfaringer, særlig fra samtaler med nybakte foreldre, sier hun.
Hun forteller at mange som ikke har vært aktive kirkegjengere på flere år kommer tilbake til menigheten når de blir foreldre. Det kan igjen stimulere til et rikere religiøst liv, ifølge henne.
Dahl kommer med tre antagelser som kan forklare effekten det å få barn kan ha på religiøsiteten. For det første tror hun at mange foreldre opplever en «eksistensiell oppvåkning» når de får barn.
– Kanskje en undring over skaperverket, som igjen kan føre til at troen blir viktigere, tydeligere eller får en større plass i livet enn hva det har hatt tidligere.
Blir verdibevisste
Videre forteller hun at noen foreldre gjerne får økt bevissthet rundt verdier, tradisjoner og hva man har med seg fra sin egen oppvekst.
– Det kan være tema som har vært viktige tidligere, men som kanskje ikke har hatt en så stor plass i livet. Når man får barn så melder noen av de tingene man har vokst opp med seg igjen. Kanskje får man en større bevissthet rundt hva man vil gi videre.
Dahl forteller at de i Oslo Misjonskirke Betlehem praktiserer både barnedåp og barnevelsignelse. I forkant av ritualet har barne- og familiepastoren en samtale med foreldrene.
– Da legger jeg noen ganger merke til at det plutselig blir veldig viktig for den ene at barnet døpes i akkurat den dåpskjolen, for den har oldemor laget og der er navnene gravert.
Samtidig kan den andre forelderen si at «barnedåp er egentlig ikke viktig for meg i det hele tatt». I disse samtalene blir foreldrene kanskje mer oppmerksom på at man kommer fra ulike tradisjoner, sier Dahl.
– Tema som ikke har vært samtaleemne før blir plutselig veldig viktig.
[ Utvider varetekt for siktet prest ]
Et større fellesskap
Dahls tredje betraktning dreier seg rundt at det å få barn oppleves som en stor omveltning i livet. I møte med denne omveltingen er det flere som uttrykker et ønske om å knytte seg til et fellesskap. Et sted der barna kan vokse opp i et miljø hvor de kan stifte varige vennskap, og et sted der man har felles verdier.
– Jeg har så utrolig tro på, og er så takknemlig for, menighetsfellesskapet. Det har en helt unik posisjon i vår tid.
Hun mener det er mye å hente på å tilhøre et fellesskap der barna har tilgang på andre trosforbilder enn sine egne foreldre, og der foreldrene kan være en ressurs for hverandre i ulike livsfaser.
– Med forbehold om at jeg ikke har lest hele forskningsrapporten, kan det tyde på at hovedfunnene rimer med min erfaring. Men jeg har jo et begrenset syn, for jeg møter jo dem som faktisk går i kirka. Jeg møter ikke dem det ikke stemmer for.
