– God sabbat, sier møteverten som hilser velkommen ved inngangsdøra.
Klokken har akkurat passert ti denne lørdagen Adventistkirken Betel i Akersgata i Oslo, Norges eldste adventistmenighet.
Flere barn beveger seg innover i kirken. Det er nemlig tid for barnesabbatsskole.
– Kan vi ta «blåsesangen», spør et av barna.
– Mener du «Når det stormer», spør Carmen Glitza.
Med utstråling og varme er det hun som leder samlingen for barna.
Syvendedagsadventistene er et kristent trossamfunn som vektlegger Jesu nære gjenkomst. De feirer gudstjeneste, sabbaten, på lørdager. Mange er vegetarianere og spiser ikke mat som defineres som uren ut fra 3. Mosebok 11. For syvendedagsadventistene er det voksendåpen som utgjør grunnlaget for medlemskapet.
Tall fra adventistenes transeuropeiske divisjon fra 2022, viser at halvparten av alle barn som vokser opp i familier som er aktive kirkegjengere blir medlemmer. Men halvparten av barna velger å ikke bli døpt.
– Ha det, adventistfasaden min
David Kendel (31) kunne blitt en av dem som forlot kirken.
Som barn deltok han på barnesabbatsskolen og fulgte med på flanellografen.
Som 14-åring satt han med datamaskinen sin foran seg på Tyrifjord ungdomsskole, en skole drevet av syvendedagsadventistene. David lurte på hva han skulle krysse av når MySpace spurte om hvilken legning han hadde.
14-åringen gikk for bifil.
I 2015 hadde han forsøkt i over et tiår å leve i sølibat som homofil, slik den adventistiske teologien krever. Han var overbevist om at Gud ville hjelpe til med å mestre det skisserte livet: Enten gifte seg heterofilt eller leve i sølibat. Men det var ikke lett.
David Kendel tryglet og ba til Gud. Han hadde i perioder fastet. Han hadde leste Bibelen inngående. I årevis. Så begynte selvmordstankene å presse seg på.
[ Freddy Kalas om bruddet med Brunstad Christian Church: – Sterk påkjenning ]
Han grep til tastaturet og skrev:
«Ha det, religion og religiøs kultur. Ha det til adventist-fasaden min, og adventist-filteret mitt. Jeg har gitt dette en sjanse, men dette har bare undertrykket meg og knust meg.»
Så trykket han på enter-knappen. Nå var ordene på Facebook.
Et annet sted våknet mammaen hans av en tekstmelding med en henvisning til Facebook-innlegget.
Hun ble glad. At sønnen hadde postet noe på Facebook, betød at han fortsatt var i live.
– Mange tror fortsatt
Nå, åtte år senere, setter David kurs mot Adventistkirken Kornelius på Mortensrud hver lørdag for å feire sabbat.
Men det var ingen selvfølge at det skulle bli sånn.
Hva gjør at noen blir, mens andre forlater Syvendedags Adventistkirken?
På barnesabbatsskolen instruerer Carmen Glitza barna i «telefonsangen». De «ringer til pappa i himmelen».
Hun kjenner seg igjen i at mange forlater kirken i det voksenlivet står for dør. Men hun påpeker:
– Jeg vet om mange som fortsatt tror i voksen alder, men som ikke finner seg til rette i en menighet.
Hun tror også at flere returnerer til forsamlingene når de får barn.
En mamma som har tatt med barnet legger til:
– Jeg synes det var lettere å gå i kirken når jeg selv fikk barn. Jeg vil gi videre det jeg fikk.
Glitza mener det ikke er grunn til å benekte at mennesker påføres vonde ting i menighetssammenheng, og at det kan være årsaken til at noen forlater kirkene.
– Folk opplever ting som svir i livet. Konseptet «church hurt», hvor det påføres vonde erfaringer i menighetssammenheng, kan gjøre at man trekker seg unna.
Hun har likevel tro på å skape et trosfundament for barn. Hun er sabbatsskolelærer, fordi hun selv elsket å dra på sabbatsskolen da hun var liten. Hun peker på trosformidlingen, men mener først og fremst at sabbatsskolen skal være en kjærlighetsarena.
– Dette skal være et sted hvor man skal oppleve å bli sett og inkludert. Har man fått høre enkle sannheter som at Jesus elsker deg og du er verdifull, så kan det kanskje bli en skatt å hente frem, på tross av de vonde erfaringene.
[ Enevald Flåten er død: – Turte å følge drømmene sine ]
– Frustrerende å være en «Kendel»
David Kendel blir overrasket når han får høre at halvparten som vokser opp i adventistiske familier blir aktive kirkegjengere.
– Wow, får de med seg halvparten av barna? Jeg trodde det var mindre. Europa er jo veldig sekularisert, sier han.
Barna i dag lever i en overstimulert verden. Det er vanskelig for kirken å konkurrere med resten av verden
— Anita Martin
For dem som er litt bevandret i Adventistmiljøet er Kendel et kjent navn. I en bevegelse preget av lite karismatikk, betegner David «Kendelene» som karismatiske. Det fører til synlighet på plattformen.
– Mamma og jeg har ofte pratet om hvor frustrerende det kan være å være en «Kendel» i Adventistsamfunnet, sier han og ler.
– Du betegner deg fortsatt som adventist?
– Ja, jeg gjør absolutt det.
– Men det var jo nære på da, at jeg forlot kirken, sier han.
---
Syvendedags Adventistkirken
- Har cirka 21,9 millioner medlemmer internasjonalt. Adventistene vektlegger Jesu nære gjenkomst.
- Ellen G. White sine skrifter er betydningsfulle for adventistene. Adventistene er opptatt av helsespørsmål og gir ut Sunnhetsbladet, Norges eldste helsetidsskrift.
- I Norge har syvendedagsadventistene sitt hovedkvarter på på Vik i Hole kommune. De eier og driver 12 friskoler, blant annet Tyrifjord barne- og ungdomsskole og Tyrifjord videregående skole i samme kommune.
- I Norge har Syvendedags Adventistkirken cirka 4.000 medlemmer.
---
– Folk leter etter håp
Simon Martin er pastor i Adventkirken Betel. Kona, Anita Martin, jobber som pastorassistent og er en av lederne for barnesabbatsskolen.
– Barna i dag lever i en overstimulert verden. Det er vanskelig for kirken å konkurrere med resten av verden, sier Anita Martin om tallene fra den trans-europeiske divisjonen.
Mannen hennes påpeker at for mange oppleves ikke lenger kirken relevant:
– Dette er jo også slik hele samfunnet har blitt. Vi er litt imot institusjoner, mener han.
– Men selv om 50 prosent forlater kirken, betyr ikke det at de forlater troen, sier Anita Martin.
Knelte, ba og ble medlem av «Gaysir»
Tilbake til David Kendel.
Da han gikk på videregående hadde tanken om å leve som homofil aldri streifet ham. Man skulle gifte seg heterofilt, hvis ikke skulle man ikke gifte seg i det hele tatt.
Etter videregående flyttet han til England og studerte teologi. Der ble han hellig overbevist om at dersom sølibatlivet var det riktige, ville Gud ivareta ham. Etter tre år som teologistudent i England ventet et jobbtilbud som pastorassistent i en menighet.
– Da var jeg på det laveste punktet i livet mitt. Jeg tok først kontakt med Til helhet, forteller han.
Til helhet betegner seg som et tverrkirkelig kontaktforum for seksualitet og kristen tro. Forumet har særlig blitt gjenstand for oppmerksomheten i forbindelse med debatten om konverteringsterapi.
– Det var et siste desperat forsøk på å mestre homofilien og leve i sølibat. Men å møte opp der … På meg virket gruppen bare så trist og full av undertrykkelse. Jeg fant ingen tegn til lykke der.
Det var etter dette at David Kendel bestemte seg for å skape et nytt liv uten å leve i sølibat og skrev den skjebnesvangre Facebook-posten. Han meldte seg inn på den skeive datingsiden «Gaysir». Der kom han i snakk med en prest. Han syntes presten ga substansielle svar på alle de spørsmålene han hadde.
Etter flere runder med seg selv og teologien, kom han fram til at det ikke stod i motsetning til det å være adventist.
– Men du landet likevel på at du kunne bli?
– Da jeg kom ut offisielt skrev jeg det på Facebook for å markere at jeg hadde snudd. Jeg sparte ikke på kruttet i min kritikk av kirken, for å si det sånn. Jeg trodde det skulle bli katastrofe.
Likevel fikk han god respons. De øverste lederne i Adventistsamfunnet tok kontakt med en gang.
– Jeg tror kanskje adventistene i Norge er mer pragmatiske enn det verdensunionen vil ha det til. Det har overrasket meg litt. Ulike teologiske syn er ikke bare akseptabelt, men positivt.
[ Slik svarer bispekandidatene i Bjørgvin på fem betente spørsmål ]
Endring i teologi?
Tor Tjeransen er informasjonsleder i Syvendedags Adventistkirken. Han gjenkjenner at de etiske ståstedene til kirkesamfunnet kan føre til at noen forlater kirken.
– Det er en del etiske spørsmål som de unge reserverer seg for, sier han.
Syvendedags Adventistkirken i Norge har stått i en konflikt med verdensforbundet siden 2015, fordi man i Norge likebehandler mannlige og kvinnelige pastorer.
– Det har vært slitsomt, men vi står veldig trygt i vår posisjon, sier informasjonslederen.
Man klarer ikke å leve opp til de forventningene. Så blir det heller et brudd med kirken. For de fleste. Men ikke for alle.
— David Kendel
– Så kvinnelige pastorer er en tematikk, hvordan vi behandler homofile er et annet åpenbart spørsmål unge reserverer seg for. Å balansere Bibelens ord med det vi opplever i våre egne familier. Men … Det er jo våre barn. Vi må ta godt vare på dem alle sammen.
Tjerandsen peker på at forståelsen av Guds ord endrer seg og at det er adventistene såpass bevisste på at de ikke engang har en trosbekjennelse.
– Vi har noen trospunkter, for disse punktene kan vi jo komme til å endre på. Men forståelsen av Guds ord vil alltid endre seg. Det må ingen være forbauset over. Gud har åpenbart seg, men vår forståelse av ham vil alltid være i endring. Det er helt umulig å forstå Gud helt løsrevet fra sin egen kultur.
Adventistenes særtrekk
Da David Kendel skrev masteroppgave på MF vitenskapelig høyskole, studerte han skeive adventister og kartla han hvilke identitetsformende prosesser som lå til grunn. Et av spørsmålene han stilte sine intervjuobjekter var: «Hvis det fantes en gruppe for skeive adventister, ville du blitt medlem?»
– Og mange ville det. På det tidspunktet ble også Skeivt kristent nettverk opprettet og jeg ville ikke stå i konkurranse med dem. Men mange var enig i at adventistene er en spesifikk gruppe med et særlig kulturelt aspekt: Helveteslæren. Synet på helse eller hvordan man spiser. Selv om mange hadde tatt avstand fra kirken, ville de være med i en slik gruppe. Det fantes en felles historie der.
I 2022 opprettet han en gruppe for skeive adventister.
– Vi er ikke mange adventister, og ikke mange skeive adventister. Men den bevisstheten om at man ikke er alene. Den er viktig.
– Du peker på at mange skeive har forlatt Adventistkirken. Hvorfor?
– Ut fra de intervjuene jeg gjorde kom det frem at mye handler om et brudd mellom forventningene i kirken og hva man klarer å leve opp til.
– Hva er forventningen?
– Gifte seg heterofilt eller leve i sølibat. Offisielt er dette et uttalt standpunkt. Norsk kultur preger oss. I USA er det mye mer eksplisitt.
– I norsk kultur er forventningen mye mer implisitt. Men jeg tror den kan gjøre like mye skade og at den kan oppleves like traumatisk. Man klarer ikke å leve opp til de forventningene. Så blir det heller et brudd med kirken. For de fleste. Men ikke for alle.
Det kan ende med døden
– Ikke for deg?
– Nei.
Han trekker pusten.
– Men det er ganske vanskelig, dette. Det ender ofte med døden for mange. Det er gjort mye forskning på skeive adventister i USA. Mange av dem har vært suicidale og forsøkt å ta sitt eget liv. Dette er så sårbare ting. Det er ens egen tro og ens egen seksualitet.
Mamma og pappa har klart å formidle en robust og intelligent tro som har tålt livets utfordringer. Når jeg ser rundt meg tenker jeg ofte at foreldre gjør overraskende lite for å formidle troen til barna sine
— David Kendel
Han mener at de trospunktene likevel utgjør et paradoks.
– Man sier: «Vi har ikke noe trosbekjennelse, men her har du de 28 punktene du må være enig i som du må praktisere for å være adventist.» Det er en diskrepans mellom det man sier og det man gjør. Men takk og lov for at man gjør noe annet enn det man sier.
En jobb som pastorassistent nå er uaktuelt. David Kendel ser ikke det som noe tap.
– Jeg har nok et annet syn på det med homofilt samliv enn det som preger i tidsånden. Det er mer problematisk enn det mange er villige til å anerkjenne. For eksempel: Da jeg kom ut av skapet ville jeg utforske homomiljøet.
Han opplevde at mange homofile som tilsynelatende levde et fint liv på sosiale medier, var svært ulykkelige. Han peker på sextreff-kultur, rus og helseutfordringer. Han oppdaget også det han kaller intoleranse. Mange heiet på frihet og toleranse, men aksepterte ikke nødvendigvis troen hans.
– Ja, det er mye smerte, lidelse og intoleranse i kirken. Men det er ikke nødvendigvis en konsekvent forståelse av frihet og toleranse i andre miljøer heller.
[ Forfatter vil dokumentere at tungetale kan være reelt språk. Teolog er skeptisk. ]
Foreldre og tro
David Kendel er opptatt av at foreldre har hatt stor betydning for at han beholdt troen sin.
– Mamma og pappa har klart å formidle en robust og intelligent tro som har tålt livets utfordringer. Når jeg ser rundt meg tenker jeg ofte at foreldre gjør overraskende lite for å formidle troen til barna sine. Det kan jo være at de ikke har en tro selv, eller det kan være at troen har blitt så sekularisert at det har blitt litt tabu å snakke om det. Foreldre er kanskje litt tilbakeholdne.
På spørsmålet om det er håp for Adventistbevegelsen, svarer pastorparet Simon og Anita Martin unisont ja:
Men når de blir spurt om hvorfor det er håp, blir det stille i noen sekunder.
– Folk leter etter håp. Hvis du planter tro i barna når de er små, så vet de hvor de kan returnere som voksne, sier Anita Martin.
Mannen hennes legger til:
– Å bygge tro er aldri forgjeves.