Religion

Å tilsette biskopene på åremål kan være ulovlig

BISKOPENE: Åpen folkekirkes programkomite foreslår å utrede hvorvidt biskopene i Den norske kirke skal sitte på åremål. Kirkerådets juridiske avdeling mener imidlertid at ei åremålsordning vil være i strid med loven.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Torsdag lanserte Åpen folkekirkes programkomite sitt utkast til valgprogram for Kirkevalget 2023. Her foreslås det at Den norske kirke skal utrede om kirkas biskoper i framtida skal sitte på åremål.

Dette har imidlertid Den norske kirke gjort flere ganger tidligere. Forslaget ble blant annet behandla av Kirkemøtet i 2003 og av Kirkerådet i 2009, før ei ny vurdering ble vedtatt i 2012. De påfølgende seks åra ble spørsmålet grundig behandla fram mot kirkemøtet i 2018. I høringsrundene kom det fram at ei åremålsordning vil by på to hovedutfordringer:

For det første vil ei slik ordning ifølge Kirkerådet være ulovlig etter dagens lovverk. Etter at kirka og staten skilte lag i 2016 reguleres i dag ansettelsesforhold i Den norske kirke av alminnelig arbeidsrett. Arbeidsmiljøloven slår fast at fast stilling skal være hovedregelen i alle ansettelsesforhold.

Dernest kan ei åremålsordning også by på teologiske utfordringer for Den norske kirkes kirkefellesskap med andre kirkesamfunn de har et annet syn på bispeembetets teologiske betydning.

Vår vurdering var den gang at det kun er Kirkerådets direktør og eventuelt preses som kan ansettes på åremål.

—  Andreas Henriksen Aarflot, nestleder for juridisk avdeling i Kirkerådet

Imot loven

Andreas Henriksen Aarflot er nestleder for juridisk avdeling i Kirkerådet. Han forteller at Kirkerådet utreda spørsmålet seinest i 2018, og at det ikke har vært foretatt noen endringer i lovverket siden.

– Bestemmelsene om åremål er fastsatt i arbeidsmiljøloven, som presiserer at fast ansettelse er hovedregelen i alle ansettelser. Imidlertid finnes det en bestemmelse, paragraf 14-10, som sier at øverste leder i en virksomhet kan ansattes på åremål.

Da Kirkerådet vurderte hvorvidt biskopene faller inn under definisjonen av «øverste leder» kom juristene fram til at det ikke ville være adgang til å ansette biskopene på åremål.

– Vår vurdering var den gang at det kun er Kirkerådets direktør og eventuelt preses som kan ansettes på åremål. Ettersom ingen av dem er direkte overordnet den andre, var vår vurdering at begge vil kunne komme inn under lovens definisjon.

Aarflot ønsker likevel å presisere at Kirkerådet eller Kirkemøtet har full mulighet til be om ei ny utredning av spørsmålet.

Teologisk problematisk

Ei åremålsordning kan også være problematisk for Den norske kirkes tilslutning til Porvoo-avtalen, som fra 1996 har ført kirka inn i fullt kirkefellesskap med de lutherske folkekirkene i Norden og Baltikum, de anglikanske kirkene på De britiske øyer og episkopale kirker i Spania og Portugal.

Avtalen innebærer blant annet at kirkene godkjenner hverandres dåp, kan feire felles nattverd og at prester og biskoper i éi kirke regnes som prester og biskoper i alle kirkene. Disse kirkene har imidlertid noe ulik episkopal forståelse, det vil si den teologiske tankegangen rundt hva bispeembetet innebærer.

Stephanie Dietrich er professor på Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved Vid vitenskapelige høgskole. Hun forteller at en åremålsordning særlig vil være problematisk for Den anglikanske kirke.

– Innenfor en anglikansk kontekst er det utenkelig å ha biskoper på åremål. Det handler om synet på embetet.

Dietrich forteller at det innenfor luthersk tradisjon er vanlig å se for seg at biskopen først og fremst er en prest med spesielle tilsynsoppgaver, og at bispetjenesten mer er som en utvidelse av prestetjenesten.

Stephanie Dietrich. Professor VID.

Mange biskoper

– Det er jo ingen i Den norske kirke som ville sagt at «uten biskoper så har vi ikke ei kirke». Vi trenger en ordna tilsynstjeneste for å være kirke, og i vårt tilfelle så er det biskoper. I andre lutherske kirker kan det for eksempel være kirkepresidenter. Den norske kirke har allikevel fullt kirkefellesskap med slike kirker.

Der er anglikansk teologi annerledes, forklarer professoren, fordi man tenker at biskoper står i ei direkte linje helt fra apostolisk tid, og at man har et tredelt embete som består av diakon, prest og biskop. Hun sier at Den norske kirke også mener at den viderefører ei apostolisk tro, men knytter det ikke til selve bispevigslingen.

Ifølge Porvooavtalen anerkjenner kirkesamfunnene at de har en bispetjeneste som ivaretar den apostoliske tradisjonen, og at de har hatt historiske bispeseter som er opprettholdt fra kristningens tid og til i dag.

Derfor anerkjenner de anglikanske kirkene bispeembetet i de nordiske lutherske kirkene fullt, i motsetning til i andre land som for eksempel Tyskland.

Men selv om man ansetter biskopene på åremål vil man jo fortsatt ha biskoper?

– Jo, men spørsmålet blir da hva de blir etterpå? Er biskopene på åremål så vil du etter hvert ha veldig mange biskoper svirrende rundt – for å si det litt sleivete. Problemet blir da hvordan man skal forholde seg til disse, og hvordan man fortolker selve bispevigslingen teologisk.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion