Fra rød djevel til forkynner: Tidligere fotballproff er nå katolsk prest

Kort tid etter at Philip Mulryne la fotballskoa på hylla i 2009, begynte han å studere teologi ved Pontifical Gregorian University. Nå jobber han som prest på fulltid ved St. Mary’s Priory Church i Cork i Irland, skriver Nettavisen.

– Idretten er en god plattform for å lære bort gode dyder, sa Philip Mulryne i 2021 om tida som fotballspiller til den kristne podkasten St. Patrick’s Podcast.

Der sier Mulryne at fotball og religion har mye til felles.

– Ordet religion i seg selv kommer fra latin og betyr å binde, å binde seg fast. Det er det vi gjør når vi praktiserer vår religion mot Gud. Vi binder oss mot Gud, og han binder seg til oss, sier Mulryne til podkasten og fortsetter:

– På en måte binder folk seg sammen til en bestemt klubb og det blir en form for tilbedelse det også. Det blir en kollektiv tilbedelse.

Ble lei fotballivet

Nordiren startet fotballkarrieren i Manchester United, hvor han var lagkamerat med blant annet Ole Gunnar Solskjær, David Beckham og Ronny Johnsen. Han fikk bare en kamp for de røde djevlene før han tok turen til Norwich, Cardiff city og Leyton Orient.

Som ung var fotball det eneste Mulryne tenkte på, og som akademispiller i Manchester United virka det som livet hans ville bli alt han drømte om. Til The Times forteller Mulryne derimot at veien til presteyrket kom etter å ha blitt lei av fotballspillerlivet.

– Jeg likte ikke tilværelsen som fotballspiller. Jeg følte meg innestengt. Pengene, nattklubbene, kvinnene. Visst var det greit i noen år, men da jeg begynte å nærme meg 30, kjente jeg at jeg var mindre og mindre tilfreds, sier han til den britiske avisa og fortsetter:

Savnet den lokale kirka

– Jeg elsket sporten, jeg elsket å trene, men livsstilen passet meg ikke. Jeg kjøpte tre-fire biler i året, ettersom jeg var så lei, men jeg var aldri fornøyd. Det samme gjaldt klær og bosted, sier han.

Til podkasten St. Patrick’s Podcast forteller Mulryne at han til slutt måtte ta en pause for å tenke på når og hvor i livet han hadde vært lykkeligst. Han falt tilbake til ungdomstida da han ba fast, og hadde en tilhørighet til den lokale kirka.

– Jeg lengtet etter en form for fred. Det var det troa hadde gitt meg da jeg var yngre og den fant jeg igjen da jeg kom tilbake til troa mi.