Religion

– Ingen hos oss er redd for debatt

SVARER: Øystein Gjerme hilser diskusjoner rundt legning og samlivsspørsmål velkommen, men kjenner seg ikke igjen i at spørsmål legges lokk på i Pinsebevegelsen.

– Vi er ikke ei øy i det norske storsamfunnet, selvfølgelig er diskusjonene hos oss prega av impulsene rundt oss. Vi har ytringsfrihet og det er ingen hindringer på hvilke temaer som tas opp.

Det svarer leder for Pinsebevegelsen i Norge og hovedpastor i pinsemenigheten Salt, Øystein Gjerme, etter at Vårt Land tirsdag skreiv om skribentene Kent Crantz, Lennart Iversen og Sveinung Berntsen som mener diskusjonen om homofilt samliv er underkommunisert i Pinsebevegelsen.

De tre skribentene sier at bevegelsen huser et mye større meningsmangfold enn det som kommer til syne i offentligheten, og tror at «folk hadde blitt overrasket» dersom man undersøkte hva Pinsebevegelsens medlemmer egentlig mener om legning og samlivsspørsmål.

– Det er flott at de som er uenige setter ord på og målbærer sin mening. Mitt inntrykk er at pastorer tar diskusjonen rundt disse spørsmåla på stort alvor, og er opptatt av hvordan man kan være tro mot Bibelens budskap samtidig som man formidler det i vår tid, kommenterer Gjerme.

Det er synd hvis det skapes et inntrykk av at dette er et spørsmål det legges lokk på, for det stemmer ikke

—  Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsen i Norge

Etterlyser kompetanse

Bakgrunnen for skribentenes utspill var et intervju Gjerme gjorde i avisa Dagen, der han holder fast ved sin teologiske innstilling om at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Til Vårt Land forklarer Gjerme at Pinsebevegelsen består av 360 selvstendige menigheter som har tilslutta seg et felles trosgrunnlag, og at det er dit man må gå for å se hva pinsebevegelsen mener – ikke til ham eller andre enkeltpersoner.

Gjerme viser til at spørsmålet ble tatt opp på Pinsebevegelsens landsmøte, kalt Samtaleforum, i 2018. Der opplevde han at temaet ble diskutert på en behørig måte.

– Det er synd hvis det skapes et inntrykk av at dette er et spørsmål det legges lokk på, for det stemmer ikke. Ingen hos oss er redd for debatt.

Han forteller også at temaet diskuteres videre i Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, i tillegg til at bevegelsen har en teologisk høyskole og syv bibelskoler hvor spørsmålet også drøftes.

– Viktige spørsmål

I tirsdagens artikkel intervjues også pinsevenn Simon Stisen, som i fjor våres sto fram som homofil. Han løfter frem to spørsmål han mener Pinsebevegelsen må utarbeide tydeligere svar på: Hvorvidt samlivsspørsmål er et frelsesspørsmål, og hvorvidt man tror at en legning kan endres.

– Jeg synes Stisen løfter fram to viktige spørsmål. Jeg har stor respekt for at han har innsyn og klarhet i hvilke spørsmål som trengs å diskuteres, kommenterer Gjerme.

Han understreker at det å gi gode svar på disse spørsmålene står høyt på agendaen hos mange pastorer, før han deler sine perspektiver på utfordringa:

– Hva gjelder det første, så mener jeg vi alltid skal snakke om Guds storhet. Det er Gud som frelser, og det er troa som holder oss i nåden. Jesus møtte mennesker, uavhengig av livssituasjon, med nåde og respekt. Det er det en kristen plikt å etterleve. Men ofte pekte Jesus også folk i en annen retning, mot andre livsvalg.

Når det kommer til Stisens andre spørsmål, sier Gjerme at det er en kristen trossannhet at Gud kan få til det som for mennesker fremstår som umulig. Samtidig sier han at det er viktig å være tydelig og ærlig om at ikke alle bønner får svar.

– Men jeg mener at det ikke er mitt, eller noen andres, oppgave å bestemme hva man skal be om eller hvordan man skal organisere sine liv. Hvert menneske må stå fritt til å velge selv, og så løfter vi opp et ideal for hva vi tror er Guds vilje og ønske for oss i tråd med bibelens veiledning.

Lav bibelbruk

Hva gjelder påstanden om at folk hadde blitt overraska over meningsmangfoldet innad i Pinsebevegelsen, sier Gjerme at det ikke ville overraska ham om det skulle komme fram at mange i Pinsebevegelsen er delt i spørsmålet.

Han viser til en undersøkelse gjort av Roald Zeiffert ved Høyskolen for ledelse og teologi om bibelbruk blant unge i Pinsebevegelsen, hvor det kom fram at bibelbruken var «skuffende» lav.

Det mener han burde være en vekker for hele organisasjonen, og Gjerme sier at det ikke er rart dersom dette gir utslag i at mange kan ha uklare standpunkt vedrørende dogmatikk.

– Hvilke meninger folk har i disse spørsmålene veit selvsagt verken jeg eller de tre skribentene. Men det er klart at undersøkelsen synliggjør en stor utfordring til oss pastorer hva gjelder å formidle vårt trosgrunnlag.

Portrett av Elisabeth Meling (Skeivt kristent nettverk) tatt i Oslo sentrum.

Nyttårsforsett

Elisabeth Meling er leder i Skeivt kristent nettverk (SKN), et tverrkirkelig nettverk for skeive kristne. Hun håper på en ryddigere samtale om skeive spørsmål og kristen tro, både i det private og offentlige rom i 2023.

– Tonen er fortsatt ganske tung og trykket, spesielt i transdebatten. Mitt nyttårsforsett som kristen er å bidra til en mer Kristus-sentrert samtale. I vårt verdidokument fremmer vi ønsket om å skape dialog, og vi tror på at Jesus stod for inkludering, sier hun.

Samtidig poengterer Meling viktigheten av autentisitet som verdi.

– Vi i Skeivt kristent nettverk tror at kallet til å leve autentisk er hellig, og at det beste er å anerkjenne den legninga og det kjønnsuttrykket man har.

Å akseptere den man er

Meling forteller at SKN hilser Gjermes ønske om inkludering, slik han uttrykker det i Dagen, velkommen.

– Jeg opplever et ønske om å se mennesker for den de er, selv om man har et ulikt teologisk sted, sier Meling.

Overfor Dagen påpeker Gjerme at man må vise omsorg for dem som kjemper med spørsmål rundt sin egen seksualitet.

Meling mener at kampen om å anerkjenne den man er, er større enn den teologiske diskusjonen.

– Noen strever med spørsmål rundt teologi og seksualitet. Men vi vet av erfaring at det er det å anerkjenne seg selv, som er den største, vanskeligste og vanligste kampen, sier hun.

For noen handler dette om troskap til bibeltekstene. Tror du dere noen gang vil oppleve at konservative kirkesamfunn snur i spørsmålet om ekteskap?

– Ja, jeg tror det. Men det er en lang reise. Flere og flere vil etter hvert se at dette ikke handler om sex og begjær, men det handler om Jesus-etterfølgere som blir forelsket eller opplever at de er et annet kjønn enn det kjønnet de ble født som. Vi er helt normale mennesker.


Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård er journalist i debattavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion