Ingun lever av å lage engler: – Folk trenger dem

I kjelleren i huset sitt på Heimdal i Trondheim har Ingun Dahlin modellert skulpturer i snart 30 år. Noen er store og noen er små. En etter en blir de formet fra en leireklump til skulpturer med mange uttrykk. Noen står sammen i par, mens de fleste står alene, eller henger på veggen alene.

Engleskulpturene stilles ut på gallerier over hele Norge, og selges til privatpersoner og bedrifter.

– Hvorfor engler?

– Som ungdom hadde jeg en veldig sterk rettferdighetssans. Jeg hadde egentlig lyst til å komme inn i politiet som min far, men jeg søkte på Kunsthåndverksskolen samtidig, og kom inn der. Hele tida hadde jeg veldig lyst til å hjelpe folk, som ikke helt klarer det selv. Og på en uventet måte ble jeg det jeg hadde lyst til å være.

Tidligere i desember har Vårt Land skrevet om en undersøkelse utført av Norstat på vegne av magasinet Strek, som viser at rundt én av fire nordmenn tror på engler.

– Gud er den viktigste parten

– Jeg ser jo at folk trenger og ønsker dem, sier Ingun Dahlin om folk som kjøper engleskulpturene.

– Englene er ufarlige og nære, i motsetning til Gud som kan oppleves både som uforståelig stor og fjern. Men gjennom engleskulpturene kan vi nærme oss både våre medmennesker og Gud. For mange tror jeg de kan være et uttrykk for en personlig barnetro.

Selv trekker hun fram selvmotsigelsen i at møter mellom engler og mennesker i Bibelen som oftest begynner med at engelen sier «frykt ikke», mens vi i dag oppfatter englene som «ufarlige og tannløse».

Når de dukker opp, er det gjerne en endring på gang. De viser veien til noe nytt

—  Ingun Dahlin

– Den viktigste oppgavene til englene er at de er sendebud fra Gud til oss mennesker. De har en viktig jobb å gjøre, og det har vi også. Vi må se på hva englene peker på. Det er Gud som er den viktigste parten.

I tillegg til at de sier «frykt ikke», trekker Dahlin fram et annet fellestrekk for englemøtene vi kan lese om i Bibelen:

– Når de dukker opp, er det gjerne en endring på gang. De viser veien til noe nytt, som engelen som kom til Maria. Den kom med et bud om at en endring ville skje i hennes liv og for alle menneskene på jorda. Derfor representerer de et håp om at noe skal bli bedre.

[ 13 prosent av salmane i Norsk salmebok nemner englar ]

Vårt Land har fått komme på besøk til Dahlins verksted, hvor hun utfører alle leddene i keramikkprosessen, fra å kna leira og forme kroppene og bestemme hvordan hver skulptur og engel skal se ut, til brenning og maling for å ferdigstille dem.

Men når journalisten vises rundt i rommet, snus rollene plutselig snudd på hodet, og det er med ett journalisten som sitter med overtrekksskjorte og knar leira før hun får modellere en engel selv. Ingun Dahlin mener nemlig det er veldig sunt å jobbe litt med leire for de aller fleste.

– På Guds parti

Rundt om på Dahlins verksted ligger det oversikter over bestillinger til gallerier og kjøpere. Hun plukker opp en lapp hvor det bare står et navn som «trenger en engel».

– Hender det ofte at forespørselen kommer slik: «Jeg trenger en engel»?

– Ja, det gjør det. Det var en gang jeg hadde vært norpå og skulle reise tilbake med en engel som tilfeldigvis var blitt knust. Da fikk jeg en telefon fra ei dame som sa: «Jeg trenger en engel og den må ikke være hel». Da sto jeg med den i hånda og kunne si: «Ja, jeg har den her», forteller hun og fortsetter:

– Det ble en veldig sterk opplevelse. Jeg blir selv veldig berørt av sånne ting. Med sånne situasjoner kan man jo begynne å lure på: er det tilfeldig eller er det noe mer? Og jeg velger å tro at det er det, at det er noe jeg ikke har kontroll på. Jeg går bare veien som legges foran meg. Kanskje er det engler som er mine veivisere – på vegne av Gud?

Selv om Ingun Dahlin forteller at hun henter inspirasjon fra flere alt fra gamle eventyr til historiske hendelser i kunsten sin, er hun tydelig på budskapet som ligger bak.

– Gud har sin naturlige plass, og jeg opplever at jeg er på hans parti. Min jobb her er å lage skulpturer og jeg gjør så godt jeg kan, og håper at det jeg gjør bringer noe godt med seg. Så får Gud ordne resten, for vi er et team. I dette teamfellesskapet lever og trives jeg hver dag.

[ Åste Dokka: «Når jeg blir som mest lei av kristendom, er det jula som redder meg» ]