Religion

Første normale julegudstjeneste på tre år: – Jeg tror det blir fulle kirkebenker

JULEGUDSTJENESTE: For første gang siden 2019 arrangeres det i dag julegudstjenester uten koronarestriksjoner. Flere kirkesamfunn tror folk flest vil finne veien tilbake til gudstjenestetradisjonene.

Ikke på tre år er det blitt arrangert «normale» gudstjenester i norske kirker på julaften. Både i 2020 og i 2021 måtte kirkene feire en av kirkeårets største høytider med restriksjoner i form av antallsbegrensninger og avstandsregler.

Fra at 10 prosent av befolkningen deltok på julegudstjeneste hos Den norske kirke i 2019, var det bare 2 prosent som deltok i de to pandemiårene, viser tall fra SSB.

Men i år har kirker over det ganske land planlagt for en mer normal julehøytid igjen. Da gjenstår det bare å se: Vil folk flest ta tilbake tradisjonen med gudstjeneste på julaften?

– Tradisjonene sitter dypt

Arne Braut er sokneprest i Grefsen menighet i Oslo, og har store forventninger til deltakelsen på julegudstjenestene i år:

– Jeg tror det blir fulle kirkebenker. Vi er jo i en tid akkurat nå der mange leter etter håpet og det som kan lyse opp en verdenssituasjon som utfordrer oss på mange måter.

Han tror juleevangeliet blir ekstra viktig for folk å høre:

– Juleevangeliet er hudløs realisme. Gud kommer til jorden, og Jesus blir flyktning allerede som et lite barn. Samtidig får vi lengselen og ropet gjennom bønnen Kyrie Eleison. Summen av dette er nok viktig for mange, spesielt i år.

Grefsen kirke arrangerer fire gudstjenester i løpet av julaften. I kirken er det plass til omtrent 500 personer av gangen.

Braut forteller at menigheten har jobbet målbevisst hele høsten for å få opp aktiviteten etter pandemien.

– Ting må reetableres på mange fronter, ikke bare i kirken. Men vår opplevelse er at dette med julegudstjeneste er en del av en rytme som ikke går ut av kroppen så lett. Tradisjonen sitter dypere enn som så, og forsvinner ikke bare med et par års pandemi.

I 2020 hadde Grefsen digitale julegudstjenester, uten at dette skapte særlig mye oppslutning. I 2021 lagde de fire julegudstjenester utendørs, der 200 kunne delta av gangen og man måtte melde seg på i forkant. Mange snakker fremdeles om da de feiret julegudstjeneste ute på kirkebakken. Likevel er det ingen tvil om hva som foretrekkes:

– Nå ser vi frem til å feire julaften i kirkerommet igjen, sier han.

?

– Vanskelig å få opp engasjementet

I Østsida Frikirke i Kristiansand er de ansatte også optimistiske med tanke på å få kirkegjengerne tilbake til gudstjeneste på julaften.

Både i 2020 og i 2021 hadde de julegudstjenesten utendørs.

– Det var helt magisk. Det river litt i nesa når man står ute i flere minusgrader i nærmere en time. Men det var så stor suksess at vi gjennomførte det to år på rad, sier Rune Tobiassen, pastor i Østsida Frikirke.

I år flytter frikirken gudstjenestene tilbake der de pleide å ha dem: I en gymsal med plass til omkring 400 deltakere.

– Jeg tror vi kommer til å fylle salen. Det er jo mange i menighetsarbeid rundt omkring som har følt at det er vanskelig å få opp engasjementet etter pandemien. Likevel tror jeg de fleste av våre kirkegjengere fortsetter å gå på julegudstjeneste.

Har kirkeplikt

Oslo katolske bispedømme forventer også fulle benkerader på sine julegudstjenester, og peker på den katolske kirkeplikten som en av årsakene:

– Vår erfaring er at troende kom tilbake til vanlig kirkegang så snart koronarestriksjonene var opphevet. I noen sammenhenger kan det til og med se ut som at det kommer flere enn før pandemien. Katolikker har dessuten kirkeplikt til jul, enten til julaften eller 1. juledag, så vi forventer fullsatte kirker, sier Ketil Åsatun i St. Olav domkirkemenighet i Oslo.

Under pandemien løste menigheten utfordringene med koronarestriksjoner ved å holde enkelte messer utendørs. I tillegg strømmet de messene slik at folk kunne delta digitalt, noe som særlig pandemiutsatte grupper benyttet seg av.

Troende kom tilbake til vanlig kirkegang så snart koronarestriksjonene var opphevet

—  Ketil Åsatun, St. Olav domkirkemenighet

Åsatun forteller også at enkelte valgte å dra på gudstjenester på et annet språk enn sitt eget hvis de ikke fikk plass på sin foretrukne gudstjeneste.

På julaften i år feirer St. Olav domkirke messer på både norsk, engelsk, polsk og vietnamesisk, mens nabokirken St. Joseph kirke har messer på vietnamesisk, fransk, spank, kroatisk og tagalog gjennom dagen.

I år går Oslo katolske bispedømme igjen tilbake til samme messeprogram som i 2019.

Les mer om mer disse temaene:

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion