Solveig og Marte tror engler finnes – i likhet med én av fire

Hvite, lange kjortler. Kanskje er de heklet i hvitt garn, eller laget av glass. Kanskje har de langt hår, eller ikke hår i det hele tatt. Men stort sett har de alltid vinger og glorie.

Når julen nærmer seg, finner mange frem englene. Noen henger dem på juletrær, andre setter dem på peishylla.

Men hvilket forhold har vi til dem, annet enn at de ser fine og høytidelige ut, og gir et uttrykk av at julen snart ringes inn?

Omtrent én av fire nordmenn tror på engler, viser en undersøkelse gjort av Norstat, på vegne av magasinet Strek.

[ Vårt Land: «Forteller om klar tro på at det finnes noe mer» ]

Studentene Solveig Vaaga og Marte Bergerud er to av dem.

15 prosent vet ikke, og litt over 60 prosent tror ikke at engler finnes, annet enn som figurer i interiørbutikken eller som motiv på et bilde.

Engler som sendebud

– En engel er et slags overnaturlig vesen, som befinner seg i et mellomsjikt mellom mennesker og Gud, sier Margrethe Løøv.

Hun er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NLA Høgskolen.

Ideen om engler dukket opp i en førkristen tid, i Midtøsten-området. I dag tror man på engler i både kristendommen, islam og jødedommen. Forståelsen av hva en engel er har betydelige likheter i de ulike religiøse retningene, men det finnes også variasjoner, kan Løøv fortelle.

– I vår vestlige kristne tradisjon er engler ofte fremstilt som menneskeliknende skapninger med overnaturlige evner og egenskaper, men vi finner engler, og ideer om ånder med liknende funksjoner, også i andre religiøse retninger. Englekort er for eksempel blitt ganske vanlig i nyreligiøsiteten, forklarer Løøv.

– Hva er engelens viktigste oppgaver?

– Tradisjonelt sett har det vært å fungere som et sendebud mellom mennesker og Gud. I nyreligiøse tradisjoner har det derimot kanskje blitt enda mer vanlig å søke et nært forhold til englene i det daglige, og tenke hva de kan gjøre for meg, her og nå. For eksempel brukes englekort til spådom. Engler brukes også i forbindelse med ulike romer for selvrealisering, sier hun.

[ Her går hun ute for første gang på åtte år: – Født på ny! ]

Kan man tro på Gud uten å tro på engler?

Av respondentene i undersøkelsen er det én av tre som tror på Gud. Altså er det flere som tror på Gud, enn det er folk som tror at engler finnes.

– Kan man tro på Gud uten å tro på engler?

– Ja, det mener jeg absolutt man kan. Det gjør man i mange religioner. Men det er vanskeligere å tro på engler, uten å tro på Gud, i hvert fall hvis man skal følge den tradisjonelle kristne og islamske ideen om at det er Gud som har skapt englene, sier Løøv.

Vaaga og Bergerud er begge kristne, og troen på engler faller derfor naturlig for dem.

– Jeg tror engler finnes, men det er ikke nødvendigvis noe jeg tenker så mye på i hverdagen, det er mer en del av troen min, sier Vaaga.

– Jeg tror også engler finnes, men som oftest tenker jeg det er Gud som passer på, gjennom englene, sier Bergerud.

Engler slik de fremstår i Bibelen kan være annerledes enn slik de blir oppfattet av folk innenfor new age-feltet. I kristendommen er hovedpoenget at englene er knyttet til Gud, mens folk i nyreligiøse settinger i større grad vender seg til engelen for hjelp og støtte, skriver Strek.

– Man er ikke nødt til å kjøpe hele pakka for å kunne tro på Gud, sier Jan-Olav Henriksen til magasinet.

Han er teologiprofessor ved MF vitenskapelig høgskole.

[ Bibelselskapet snudde i siste runde – slik blir «Den lille bibel»  ]

Englevakt og skytsengler

I én av Oslos største handlegater møter Vårt Land venninnene Anette Reite og Ingunn Kase. De setter spørsmålstegn ved hva engler egentlig er.

Ingen av dem tenker så mye på engler i hverdagen, men Kase forteller at hun heller tenker på engler i form av skytsengler.

– Jeg tenker at vi har noen som passer på oss, men at det er én av våre kjære, sier hun.

Det har også Reite tenkt på.

– Hvilke assosiasjoner får dere når dere hører ordet «engel»?

– Når du sier engel så tenker jeg på en hvit engel med vinger og fjær og sånn. Og så assosierer jeg det selvsagt med Engleskolen til Märtha Louise, sier Reite.

– Jeg tenker også på hverdagsengler, legger Kase til.

Vaaga og Bergerud forbinder også engler med julepynt, langt hår og vinger, og knytter det spesielt opp mot julehøytiden og Bibelfortellingene. Bergerud tenker også på hvordan vi bruker begrepet i språket vårt for å si at noen for eksempel har «englevakt».

Kvinner tror oftere på engler

29 prosent av kvinnene spurt i undersøkelsen oppgir at «ja», de tror engler finnes. Det er 11 prosent flere enn menn som har fått det samme spørsmålet.

Hvorfor er det sånn at kvinner er mer tilbøyelige til å tro at engler finnes enn menn?

– Vi ser at kvinner jevnt over er mer religiøse enn menn, så det kan ha noe med det å gjøre. I tillegg så vet vi at mange kvinner føler seg fremmedgjort i det de mener er patriarkalske kristne tradisjoner. Kvinner vender seg oftere til en åndelighet som kan praktiseres utenfor formelle rammer, og mot mer personlige religiøse uttrykk, som engler, sier Løøv.

Teologiprofessor ved Det teologiske fakultet Jone Gro Salomonsen tror grunnen kan være at kvinner sies å være mer religiøse enn menn, skriver Strek.

– Mest sannsynlig fordi de er nært på liv/død-situasjoner når de er gravide og føder barn. Da er ei kvinne ekstremt sårbar og avhengig av at noen bærer livet hennes sammen med henne, sier Salomonsen.

Det er heller ikke uvanlig at kvinner tenker at barnet har englebeskyttelse i mors fravær, forklarer professoren, som mener engletroa kan være en trøst.

[ Hadia Tajik tror på Gud. Men ikke på åndelig inngripen ]