Både Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har avsluttet oppfølgingen av varsler mot Salam fra to tidligere ledere i organisasjonen.
Varslene handlet om fryktkultur, usikker økonomistyring og manglende organisasjonsdemokrati.
I et brev til Salam 8. desember skriver Bufdir at de ikke kan se at tilskuddene de har gitt ikke er brukt i henhold til regelverket. Det er først og fremst økonomistyring og forvaltning av midler fra Bufdir som er fulgt opp, skriver Bufdir i brevet.
Likevel har Bufdir bedt Salam om å følge opp den interne kritikken av organisasjonskulturen, og rapportere spesielt om dette, opplyser avdelingsdirektør Terje Grytten til Vårt Land.
Divisjonsdirektør Benedicte Barkvoll opplyser til Vårt Land at heller ikke Imdi har avdekket mislighold, og at Salam derfor får utbetalt tildelte midler som planlagt. Imdi vil likevel ha tett oppfølging av Salams bruk av prosjektmidler ut perioden, opplyser hun videre.
Vårt Land har vært i kontakt med ny styreleder i Salam, Hamid Waheed, som ønsker å vente med uttalelser til pressen til konklusjonene er behandlet i styret.
Varslet om økonomi
I oktober varslet tidligere styreleder Omar Orhan Akhtar og tidligere organisatorisk leder Hasti Hamidi til Bufdir og Imdi om kritikkverdige forhold i Salam.

Akhtar ble valgt som styreleder i Salam i mai i år, men trakk seg i september på grunn av det han mente var ukultur og organisatorisk rot.
«Salam lider av oppsiktsvekkende lite transparens i saker som har med økonomi å gjøre», skrev Akhtar i varselet, som Vårt Land har fått innsyn i. Han hevdet også at han flere ganger ba sekretariatet om informasjon om økonomien, uten å få det.
Hamidi beskriver også «mye hemmelighold rundt budsjett og bruk av penger» i sitt varsel. Hamidi var med på å starte Salam og satt som organisatorisk leder i to år frem til desember 2020, da hun trakk seg fra alle verv og varslet internt.
[ Varsler om fryktkultur og økonomisk rot i Salam ]
Hyret ekstern konsulent
Vårt Land har fått innsyn i Salams redegjørelse til Bufdir. Ifølge redegjørelsen er det gjennomført en intern granskning mens generalsekretær Begard Reza og assisterende generalsekretær Thee-Yezen Al-Obaide var permittert. Styret hyret også inn en ekstern konsulent for å bistå i granskningen.
I redegjørelsen forklarer Salam at Akhtars påstander om manglende informasjon om økonomi handlet om tre ting: at skytingen ved London pub 25. juni la beslag på arbeidskapasitet i perioden han var styreleder, at han selv ikke satte opp økonomi på dagsorden for styremøtene og at det i perioden ikke ble lagt inn nye søknader om støtte eller rapportering for støtte, som styret vanligvis er involvert i.
Salam vedgår at Akhtar aldri fikk tilgang til Salams interne arkivsystem hvor økonomi-dokumenter ligger, men mener at han kunne ha bedt om dette når som helst.
Bufdir har også gjennomgått referater fra årsmøter og styremøter, samt gjennomført et stedlig tilsyn.
---
Salam Norge
Salam er en organisasjon for skeive muslimer stiftet i 2018. Navnet er arabisk og betyr «fred».
Organisasjonen har hatt øremerket støtte over statsbudsjettet siden 2020, men må fra 2023 søke midler.
Salam har også mottatt prosjektbasert offentlig støtte fra blant annet Bufdir, Imdi og ulike deler av Oslo kommune.
---
Skeiv og troende
Salam ble stiftet som en møteplass for skeive med muslimsk bakgrunn, og har både hatt religiøse aktiviteter og utadrettet arbeid som skolebesøk og paneldebatter. Organisasjonen har også gjennomført dialogmøter med flere muslimske menigheter.
– Utad sier moskeene at de ønsker homoer velkommen, men når jeg kommer på besøk, opplever jeg noe annet, sa grunnlegger og nåværende assisterende generalsekretær Thee Yezen Al-Obaide til avisen Vårt Oslo i 2018.
Salam har også samarbeidet med Skeivt kristent nettverk i forbindelse med Oslo Pride og Skeive Sørlandsdager. Ifølge leder Elisabeth Meling har samtalene gitt Skeivt kristent nettverk et større perspektiv.
«Det var interessant å snakke om hvilke felles erfaringer man opplevde som skeiv og troende, og erfaringer som skeive muslimer opplever i motsetning til skeive kristne», skriver hun i en e-post til Vårt Land.