Kirkerådet oppretter råd for funksjonshemmede

Da Kirkerådet i Den norske kirke (DNK) møttes i Oslo fredag, ble det blant annet vedtatt å opprette et nytt råd for mennesker med funksjonsnedsettelse.

Rådet skal fungere som et organ som kan gi innspill til Kirkerådet og Kirkemøtet i saker om funksjonshemmedes rettigheter.

Nå har Kirkerådet bedt administrasjonen om å forberede et mandat for det nye organet, som Kirkerådet kan behandle på neste møte i februar. Saken ble enstemmig vedtatt.

– Også i Den norske kirke møter funksjonshemmede små og store barrierer, sier Therese Utgård Aas.

Hun er kirkerådsmedlem, og sitter i tillegg i bispedømmerådet i Møre.

Utgaard Aas tok initiativ til at DNK burde ha et råd for funksjonshemmede på møtet fredag, men hun presiserer at det var Ungdommens Kirkemøte (UKM) som var først ute med å løfte saken. I høst tok UKM til orde for å opprettet et nasjonalt kirkelig råd for funksjonshemmede som skal være representert på Kirkemøtet.

Ulike barrierer

– Dette handler om å inkludere så mange som mulig i kirken. Det er ikke den funksjonsfriske majoriteten som skal bestemme hva slags tilrettelegging som trengs, det er det funksjonshemmede selv som kan formidle. Da trenger vi et råd.

Utgård Aas forteller at det er både fysiske og ikke-fysiske barrierer som gjør at mennesker med ulike funksjonshemninger kan føle seg ekskludert fra deltakelse i menighetslivet.

– Det er jo veldig mange små og store ting som gjør at man ikke kan delta. Blinde og svaksynte har eksempelvis pekt på at det mangler tilgjengelig materiell med blindeskrift. Men det kan også være de ikke-fysiske tingene, som holdningene man møter når man ber om litt ekstra tilrettelegging.

Det er ikke den funksjonsfriske majoriteten som skal bestemme hva slags tilrettelegging som trengs

—  Therese Utgård Aas

– Løfter ytringsfriheten

Øyvind Woie, generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) har tidligere kritisert Den norske kirke for manglende tilrettelegging. I en e-post til Vårt Land skriver Woie at KABB gleder seg over vedtaket.

– Vedtaket løfter funksjonshemmedes ytringsfrihet i Den norske kirke og gir endelig mulighet for demokratisk deltakelse i kirkelige beslutningsprosesser, skriver Woie.

Han forteller at KABB har jobbet lenge for å løfte funksjonshemmedes representasjon og medbestemmelsesrett i Den norske kirke.

– Denne gruppa er sterkt underrepresentert og fraværende i alle kirkelige organer og beslutningsprosesser, samtidig er funksjonshemmede kirkens største minoritet.

Woie tror et kirkelig råd kan bidra til å hindre diskriminering og ekskludering, noe Woie mener skjer i kirken i dag.

– I neste omgang må kirken passe på at funksjonshemmedes meninger og representasjon blir ivaretatt i alle vedtakene om hvordan kirken skal forholde seg til universell utforming. I dag har funksjonshemmede ingen stemmerett eller representasjon i Kirkemøtet. I 2022 kan vi ikke ha det slik at de «funksjonsfriske» skal bestemme over de «funksjonshemmede» – det blir diskriminering, sier Woie.

– Kirken er åpen for alle

Utgård Aas håper også rådet kan bidra til å inspirere ansatte og frivillige i Den norske kirke:

– Det kan være vanskelig å be om tilrettelegging, og det er ikke alltid man møter velvilje. Mitt håp er at neste gang noen ber om litt tilrettelegging, ser man på det som noe positivt. På den måten kan vi formidle at kirken er åpen for alle.

Kirkerådet møtes neste gang i februar. Trolig vil de da vedta dokumentene som skal oversendes Kirkemøtet 2023.