Ber forlag slutte å kalle Dickens-bok for «verdens mest berømte julefortelling»

I en nyutgivelse av Charles Dickens klassiker «En julefortelling» har Kagge forlag på sine nettsider beskrevet romanen fra 1843 som «verdens mest berømte julefortelling».

Flere reagerer, og mener historien om Jesu fødsel fortjener denne hedersbetegnelsen.

Kirkerådsleder i Den norske kirke, Kristin Gunleiksrud Raaum, oppfordrer Kagge forlag til å gjøre endringer:

– Dere må, i anstendighetens navn, endre markedsføringen. Dette er verdens nest mest berømte julefortelling, skriver hun i et innlegg på sosiale medier.

Hun tror Kagges manglende omtale av juleevangeliet som den mest berømte julefortellingen, kan tolkes som at dette delvis forsvinner fra folks bevissthet:

– Jeg tror ikke folk glemmer hva julen handler om, men for mange er det kanskje i ferd med å komme litt i bakgrunnen. Vi oversvømmes med budskapet om at julen handler om gaver og kos. Det hører med, men både kirken og samfunnet må være ekstra bevisst på at vi må spenne en himmel over julefeiringen, sier hun til Vårt Land.

Samtidig holder Raaum en liten dør åpen for at forlaget kan ha satt juleevangeliet i sin egen kategori:

– Det er mulig at forlaget synes evangeliet er i en egen klasse og ikke bør sammenlignes med andre fortellinger.

Kirken og samfunnet må være ekstra bevisst på at vi må spenne en himmel over julefeiringen

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Anser fortellinger som fiksjon

Tuva Ørbeck Sørheim er forlagssjef ved Kagge forlag. Hun sier de har utelatt juleevangeliet som «verdens mest berømte julefortelling» fordi de klassifiserer fortellinger som fiksjon:

– Når vi snakker om fortellinger tenker vi på fiksjon. Nå vil nok en del tenke på juleevangeliet som fiktivt, men litt overraskende om dette skal komme fra kirkelig hold, sier hun.

– Så Kagge forlag vil ikke klassifisere juleevangeliet som fiktivt?

– Med så mange mennesker i verden som ikke opplever juleevangeliet som fiksjon, vil ikke vi plassere de to i samme sjanger, sier Sørheim.

– Ikke riktig

Janne Stigen Drangsholt er litteraturprofessor ved Universitetet i Stavanger. Hun sier til Vårt Land at fortellinger både kan være sanne og usanne:

– Både juleevangeliet og Dickens’ julefortelling er fortellinger. Hvis jeg gjør et kjapt googlesøk er definisjonen på en fortelling eksempelvis «en historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning/fiksjon».

[ ANMELDELSE: Dickens' juleklassiker i ny drakt ]

Hun mener, i likhet med Raaum, at Kagge forlag bør gjøre endringer i markedsføringen sin:

– Det blir jo ikke helt riktig å beskrive A Christmas Carol som «verdens mest berømte julefortelling». Den har absolutt lagt grunnlaget for mange av de tradisjonene og julefortellingene vi omgir oss med i dag. Men det ville vært ryddigere av Kagge å kalle den «verdens mest berømte sekulære julefortelling» enn å hevde at A Christmas Carol er en julefortelling mens juleevangeliet ikke er det.

Populært da som nå

Litteraturprofessoren forteller at det er ulike årsaker til at den 180 år gamle fortellingen har gjort internasjonal braksuksess, da som nå:

– Noe av grunnen til at Dickens slo så bra an både på 1800-tallet og i dag er at vi både da og nå har samfunn i store endringer, med ny teknologi og rask industrialisering, samt mye frykt for hva fremtiden kan bringe. Da blir Dickens budskap om nestekjærlighet og litt ekstra omsorg for hverandre i jula veldig populært, mener Drangsholt.

Hun mener dette viser at Dickens, til tross for sitt mer sekulære forfatterskap, var opptatt av å dra linjer tilbake til kristendommens opprinnelse og det kristne budskapet:

– Budskapet i fortellingen er at selv et usympatisk menneske kan omvendes til noe nytt og godt fordi mennesker med gode hensikter stiller opp. Dette budskapet om håp slår veldig godt an, og er noe vi finner både i den kristne og de sekulære fortellingene om jula.

Julen er i ferd med å bli en gjennomsekularisert høytid

—  Janne Stigen Drangsholt

Hun forteller videre at britene likte Dickens’ fortelling på grunn av alle juletradisjonene han forsøkte å innføre gjennom den:

– At vi assosierer jul med snø, er et godt eksempel på noe som Dickens innførte gjennom A Christmas Carol. Han hadde en barndom med mange kalde, snøtunge vintre i England og ville bruke dette som et hovedelement i julefortellingen. Også mye av det som fortelles i andre julefortellinger, er sterkt inspirert av elementer fra Dickens.

– Er folk i ferd med å glemme juleevangeliet, til fordel for de sekulære fortellingene om julen?

– Ja, det er vi nok. Julen er i ferd med å bli en gjennomsekularisert høytid. Selv om man også gjennom sekulære fortellinger kan finne elementer fra det kristne julebudskapet, blir det fremdeles en sekulær feiring hvis man ikke tar innover seg det som er hovedbudskapet i den kristne feiringen.

– Er det et problem at man glemmer den kristne julefeiringens opprinnelse?

– Kanskje ikke. Men det har jo blitt en veldig materialistisk høytid, med mye fokus på konsum og forbruk. Dette kjenner vi ikke igjen verken i juleevangeliet eller i sekulære julefortellinger, slik som hos Dickens. Dette har vi funnet på selv de siste årene. Samtidig virker det som om både kristne og ateister har en inngrodd tanke om at folk skal ha det bra når det er jul. Det er grunnleggende positivt.

---

En julefortelling

• Roman skrevet av Charles Dickens i 1843. Heter A Christmas Carol på originalspråket.
• Blitt oversatt til mange språk, inkludert flere utgaver på norsk.
• Er i 2022 på nytt oversatt til norsk og gitt ut av Kagge forlag.
• Det er forfatter Erlend Loe og illustratør Lisa Aisato som har oversatt og illustrert boka.

---