Religion

Redd Barna ber om utredning av rituell omskjæring av gutter

RITUELL OMSKJÆRING: Rituell omskjæring av gutter reiser en rekke spørsmål om barns rettigheter, mener Redd Barna. De har derfor bedt helsemyndighetene om en barnerettslig utredning av saken.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Etter flere år på høring og dragkamper i flere partier, fikk Norge i 2014 en lov om rituell omskjæring av gutter. Åtte år senere mener Redd Barna det er nødvendig å få klarhet i de negative og positive konsekvensene ved å tillate skikken.

De har derfor kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet hvor de ber om en utredning av de barnerettslige sidene av saken.

– Barn har et bredt spekter av rettigheter, for eksempel retten til å bli hørt, retten til beskyttelse og retten til religions- og trosfrihet. I dette spørsmålet ser vi det er kryssende hensyn å ta, og vi ønsker derfor en barnerettslig konsekvensutredning av skikken, sier Thale Skybak, leder for nasjonal politikk og kunnskap i Redd Barna.

Ifølge henne er ikke en liknende utredning blitt gjort tidligere. Samtidig har det skjedd gode framskritt på barnerettighetsfeltet i Norge siste årene, påpeker hun.

– FNs barnekonvensjon har vært inkorporert i mange år i norsk lovverk. I 2014 fikk vi også en ny paragraf i grunnloven som tydeliggjør barns rettigheter. I lys av den positive utviklingen i å styrke barns rettigheter i norsk lovverk, ber vi derfor om en utredning av rituell omskjæring av gutter.

– Har ikke tatt stilling

I brevet til helsemyndighetene viser organisasjonen til at saken sist ble vurdert i forbindelse med lovreguleringen av rituell omskjæring av gutter.

«Departementet mente da i høringsnotatet at lovforslaget ikke kunne anses å være i strid med FNs barnekonvensjon eller Den europeiske menneskerettskonvensjon, uten at dette ble grundig drøftet og vurdert. Videre mente departementet at det var viktig med debatt om temaet, og hvilket ansvar myndighetene har for å beskytte guttene mot smerter og uforsvarlig omskjæring», skriver Redd Barna.

Organisasjonen påpeker at FNs barnekomité ikke har tatt stilling til om rituell omskjæring av gutter er i strid med barnekonvensjonen, «men de har i avsluttende bemerkninger til andre stater uttrykt bekymring for komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med inngrepet», skriver de.

«Det er også usikkert om omskjæring av mindreårige gutter bryter med menneskerettighetskonvensjoner Norge er bundet av. Det må også vurderes om et forbud mot omskjæring vil være i strid med andre menneskerettigheter», heter det i brevet.

---

Rituell omskjæring av gutter

  • Et kirurgisk inngrep hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet er religiøst begrunnet.
  • 1. januar 2015 ble lov om rituell omskjæring iverksatt. Formålet med loven er å sikre at rituell omskjæring av gutter skal utføres på en forsvarlig måte, samt å sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig
  • Per i dag utfører en privat leverandør inngrepet for Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst. I Helse Vest utføres inngrepet ved to offentlige sykehus. I Helse Sør-Øst eksisterer også en rekke private tilbud, alle i Østlandsområdet.
  • Det finnes ingen samlet oversikt over tilbud som er i privat regi.

Kilde: NOVA

---

Ønsker at barn og unge blir hørt

Redd Barna har selv ikke tatt standpunkt til hvor de står i saken, men som medlemsstyrt, demokratisk organisasjon har de ønsket å diskutere hvilken linje de bør legge seg på. Noen mener skikken burde forbys, andre mener at man trenger en bedre forståelse for rituell omskjæring i lys av hva det betyr for barns rettigheter før man tar stilling. Da saken kom opp på Redd Barnas landsmøte høsten 2021, var det et flertall for den siste løsningen:

– Det ble bestemt at vi innen nåværende strategiperiode skulle sende en henvendelse til helsemyndighetene for å be om en utredning av de barnerettslige sidene ved rituell omskjæring av gutter. Først da kan Redd Barna gjøre seg opp en mening, forteller Skybak.

Da lov om rituell omskjæring av gutter fortsatt var på høring, var Redd Barna klar på at uavhengig av hvilken løsning som ble vedtatt, så burde denne være en prøveordning. De mente videre at prøveordningen burde evalueres og at det i den forbindelse måtte gjennomføres en grundig utredning av omskjæring i lys av barns rettigheter, skriver de til departementet.

I en utredning bør barn og unges meninger gis stor plass, mener Redd Barna. Også foreldres tanker om temaet bør være en del av datagrunnlaget, synes de.

«Vi mener at en grundig utredning av de menneskerettslige sidene ved rituell omskjæring av gutter i lys av både FNs barnekonvensjon, Grunnlovens § 104 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, vil være viktig for å sikre at Norge respekterer, beskytter og fremmer rettighetene til barn både gjennom lov, politikk og praksis på dette feltet», skriver Redd Barna.

Religiøs forankring

I 2015 trådte loven om rituell omskjæring av gutter i kraft. Den skulle sikre at omskjæring utføres på en forsvarlig måte, samt at tilbudet er tilgjengelig. For jøder, muslimer og en liten gruppe afrikanske kristne har inngrepet en religiøs forankring, men å gi dem et lovfestet tilbud har vært omstridt. I 2017 fikk NOVA derfor tildelt 3 millioner kroner for å undersøke om loven fungerer etter intensjonen.

Tre år senere var evalueringen klar: Kun et fåtall rituelle omskjæringer skjer i det offentlige helsevesenet, skrev Vårt Land.

Vårt Land har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for kommentar til saken.

«Vi har mottatt henvendelsen fra Redd Barna, og vi vil svare i løpet av kort tid», skriver de.


Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion