– Vanligvis har demokratier vært gode på å bekjempe ekstremisme og rasisme. Men demokratiene har en ny utfordring: Sannheten er satt i spill. I tillegg til å være på vakt for de kjente farene, må vi også håndtere de nye fenomenene som sosiale medier bringer med seg, slik som fake news, sa statsminister Jonas Gahr Støre under 80-årsmarkeringen av jødedeportasjonene i 1942.
26. november i 1942 ble 529 norske jøder plassert på skipet Donau og deportert til Auschwitz-Birkenau i Polen.
Sammen med Det Jødiske Samfunn i Trondheim, Jødisk Museum Oslo og HL-senteret, arrangerte Det Mosaiske Trossamfund torsdag en nasjonal minnemarkering for deportasjonen.
I sin tale til de omkring 800 oppmøtte la statsminister Jonas Gahr Støre vekt på viktigheten av å prøve å forstå det som har skjedd:
– Vi må forsøke å fatte det ufattelige. Det var den tyske okkupasjonsmakten som planla deportasjonene, men det var norsk politi som gjennomførte arrestasjonene. Og vanlige, norske borgere lot det skje uten å yte motstand. Det er en skam.
Positiv til nasjonal minnedag
Også Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret, holdt tale på markeringen. Der tok hun på nytt til orde for å innføre 26. november som nasjonal minnedag, etter å først ha lansert dette for Vårt Land tidligere i dag.
– 26. november 1942 kan bli en nasjonal minnedag på lik linje med den internasjonale holocaustdagen 27. januar. Det er på sin plass ved en 80-årsmarkering.
En slik minnedag skal forhindre at vi glemmer familiene som ble utslettet, mener hun.
– Vi må rope det ut: En slik urett skal ikke få skje igjen.
Jonas Gahr Støre utelukker ikke at en slik minnedag kan innføres i fremtiden:
– Den tanken vil jeg ta med meg. Dette er en dag mange markerer, og det er nødvendig, sa han til NTB før markeringen startet.
Adresserte mobbing av jødiske barn
Rabbiner Michael Melchior holdt en tale der han adresserte hvilke utfordringer han mener jøder i Norge står overfor i dag. Han la ingenting mellom linjene:
– I Norge får ikke jødiske barn fri på jødiske fridager. Jødiske fanger i fengsler får ikke koshermat. Det er ikke ett eneste land som vi pleier å sammenligne oss med hvor dette foregår, tordnet han.
Han adresserte også negative holdninger i befolkningen generelt, og nevnte Den norske kirke eksplisitt:
– Til og med biskoper i Den norske kirke kommer med ytringer, de sammenligner ting som skjer i Midtøsten med ting som skjedde under 2. verdenskrig.
[ Etter krigen ble veteranene uenige om likvidasjonene ]
Videre påpekte han hvordan jødiske barn har det i skolegården:
– Jødiske barn opplever mobbing. Det er også Norge i 2022.
Melchior understreket at han skulle ønske at han slapp å minne andre på hvordan tingenes tilstand er, og sa han gjerne ville at jøder skulle få muligheten til å kjempe for andre minoriteters rettigheter:
– Det er andre som burde ha talt den jødiske minoritetens sak. Men vi må gjøre det.
Moderne formidling på dagsorden
Jødiske Eliana Hercz (27) jobber med forebygging av ekstreme holdninger, og møter blant annet mange barn og unge gjennom klasseromsundervisning. I en panelsamtale på markeringen understreket hun hvor viktig det er med store markeringer og minnesdager, men også hvor viktig det er å ha minnesmerker man kan besøke hver dag.
I tillegg mener hun det er avgjørende å formidle historien på en mer tilgjengelig og moderne måte, og pekte på filmen «Den største forbrytelsen» fra 2020 som viktig i den sammenheng.
[ Ønskjer 26. november som nasjonal minnedag ]
– Vi har mer kunnskap om holocaust i dag enn vi hadde før. Likevel kjenner jeg venner som ble overrasket da de så «Den største forbrytelsen» fordi de ikke visste at norsk politi var med på deportasjonen. Jeg tror vi trenger å bli flinkere til å se tilbake på historien, også på samfunnsnivå.
Nå håper hun Regjeringen tar grep:
– Dette må vi, også på Regjeringsnivå, ta på største alvor. Vi må lære hvordan vi ikke skal havne der igjen. Går du på nettet i dag, florerer det av hatretorikk og konspirasjonsteorier.
Ekstremt tankegods lever ennå
Støre hyllet i sin tale jødiske tidsvitner for at de fortsetter å fortelle krevende og opprivende historier. Han takket også journalister, forfattere og forskere for alt som er blitt produsert de siste årene av, og som stadig fortsetter å bidra til debatter og samtaler om jøders stilling i Norge, fra 2. verdenskrig til i dag.
Det var også en alvorstung statsminister som inntok talerstolen i Rådhuset:
– Nazistene tapte krigen i 1945. Men tankegodset lever fortsatt, den dag i dag. Arbeiderpartiet og hele vår nasjon vet så altfor godt hva slikt tankegods kan føre til.
Han avsluttet med å henvende seg til unge jøder:
– Takk for at dere tar med dere denne historien, og for at dere hjelper oss alle til ikke å glemme det som skjedde. Men dere skal også bygge deres egen identitet, og deres eget liv. Dere skal kunne være stolte og trygge på den identiteten dere har. Dere har oss, storsamfunnet, i ryggen – vi står sammen med dere.
---
Deportasjonen av norske jøder
- 26. november 1942 ble 529 norske jøder deportert fra Norge med lasteskipet «Donau». De ankom Polen fire dager senere.
- 1. desember 1942 ble 345 norske jødar drept i dødsleiren Auschwitz-Birkenau, umiddelbart etter ankomst.
- Den nasjonale minnemarkeringen for deportasjonen ble holdt i Oslo Rådhus torsdag. Dette fordi 26. november i år faller på en lørdag; altså på sabatten.
---
