Halvor Nordhaug takker for seg: – Vi må ikke skape et inntrykk av at alle tenker likt

– Jeg skal spise middag med familien, sitte barnevakt, dra på tur, ta noen vikaroppdrag, gå på fotballkamper på Fredrikstad stadion, se sport på TV ...

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug har lista klar for hva han har tenkt å bruke tida på når han nå takker for seg.

– Jeg skal ikke lenger behøve å sitte i et møte midt under VM på ski. Det har jeg opplevd flere ganger og det er veldig bittert.

Ikke lenge etter han takkes av med avskjedsgudstjeneste i Bergen domkirke søndag 20. november, vender han snuta med flyttelasset østover.

I 13 år har han sittet på toppen av ett av de største bispedømmene i Norge, både når det gjelder menigheter, ansatte og medlemmer.

– Har det stått til forventningene?

– Ja, vil si det har vært enda bedre.

Han trekker fram at han har fått lov til å bruke mye tid på det han liker aller best: forkynnelse, formidling og undervisning.

– Også har det ikke vært fullt så strevsomt som jeg trodde. For jeg hørte de som var biskoper sa: «åh det er så mye å gjøre», og det er det også, men året har en rytme. Det er en del perioder du kan hente deg inn på.

Fredag 6. januar blir seks bispekandidater til tre: Følg dekningen av hvem som blir ny biskop i Bjørgvin her.

– Vi hadde så dårlig tid

Halvor Nordhaug ble født inn i det vi blir enige om å kalle en «ganske kristelig familie», hvor far Ole Nordhaug var prest og seinere biskop, og mor Liv Nordhaug var engasjert i ulike kirkelige sammenhenger nasjonalt og lokalt. Hun ble også salmedikter.

Allerede på gymnaset visste han at han skulle bli prest. Det var grunnen til at han søkte seg inn på engelsklinja, fordi han forsto at det kunne være nyttig med kompetanse i språk.

Og fordi han regna med det var flere jenter på den linja, og dermed litt hyggeligere å være gutt. Deretter bar veien rett til MF i 1972, hvor han seinere endte opp med å bli rektor for praktisk-teologisk-seminar, bedre kjent som praktikum.

– Du vet, jeg studerte på 70-tallet under Jesusvekkelsen. Og vi skulle ut og frelse verden, så vi hadde dårlig tid, svarer Nordhaug når han får spørsmål om han på et tidspunkt planla å ta doktorgrad i teologi, og legger til:

– Det var heller ikke like vanlig den gangen som nå.

---

Halvor Nordhaug

• Biskop i Bjørgvin bispedømme siden 2009.
• Sønn av biskop Ole Nordhaug og salmedikter Liv Nordhaug.
• Var tidligere rektor ved praktisk-teologisk-seminar på Menighetsfakultetet, rådgiver i Mellomkirkelig råd og sjømannsprest for norske studenter i utlandet.

---

Liker bergensere

Bjørgvin bispedømme, Halvor Nordhaugs omfattende arbeidsplass de siste årene, strekker seg helt fra Sveio i sør til Stadlandet i nord.

– Jeg har blitt veldig glad i landskapet og folket på Vestlandet. Også er jeg så heldig at jeg liker bergensere veldig godt. Jeg har sagt mange ganger selv at jeg er litt skapbergenser, for jeg oppdaga da jeg kom hit at det er jo her jeg hører til sånn rent mentalt, med tanke på humor og ironi.

Jeg tror nok jeg blir sett på som en konservativ stemme i kollegiet, og det har jeg for så vidt ikke noe imot

—  Halvor Nordhaug

Nordhaug mener bergensere skiller seg fra folk i andre deler av landet ved at de ikke er redde for en krangel.

– De er ikke sånn som sørlendingene at de blir lei seg når de krangler. Trøndere synes kanskje at krangler er litt brysomt, sier han og nikker mot den trønderske journalisten, før han fortsetter:

– Mens i Bergen oppsøker de nesten krangler. Bare den evige diskusjonen om hvor Bybanen skal gå – det er jo den typen samtaler som holder folk gående.

Nå er det pensjonisttilværelsen i Ås som venter. På Østlandet bor både barn og barnebarn, i tillegg til kona Astrid, som de siste årene har jobbet i Oslo.

– Jeg kommer til å savne hele det vestlandske landskapet. Tenk, det kommer turister fra Japan og Korea som betaler tusenvis av kroner for å bli kjørt rundt i fylket. Og jeg kjører rundt og tjener tusenvis av kroner. Og jeg får ikke bare se de samme landskapene, men jeg får dukke ned i lokalsamfunnene, besøke menigheter og snakke med folk.

Et annet sted utenlandske turister kommer valfartende er til er Mariakirken.

Det er nettopp her Vårt Land har avtalt å møte biskopen. Den er Bergens aller eldste bygg og ligger like bak den kanskje enda mer berømte Bryggen.

Halvor Nordhaug talte i kirka under åpningsgudstjenesten, etter den hadde vært stengt for renovering i fem år. Da sa han at det var her han mente «Bergens sjel» befant seg.

[ Dette er historia om ein profilert pastor, men også ei historie om svik og mørke ]

Mens vi venter på å gå inn i kirkerommet legger han fram at han mener den er «Norges objektivt vakreste kirke». Det hjelper ikke at journalisten, som fremdeles er trøndersk, prøver seg forsiktig med både Nidarosdomen og Røros kirke – det blir galant avfeid.

Det virker lett å bli patriotisk på Bergens vegne etter såpass mange år som den fremste representanten for bispedømmet i vest.

Var med på å fatte vedtak

– Har du forandret noen teologiske standpunkt i løpet av åra som biskop?

– Jeg tenker nok annerledes om homofilt samliv nå enn da jeg kom.

Han forteller at han nylig har ryddet i papirene sine og funnet ut at han allerede i 2006 uttalte at han mente at homofile måtte få leve sammen.

– Det er et etisk spørsmål om å gjøre livet levelig for folk. Men den gang mente jeg at samlevende homofile ikke kunne ha vigslede stillinger i kirka.

I 2016 og 2017 var han med på å fatte vedtakene som gjorde at Den norske kirke endte opp med to ulike syn på likekjønnet ekteskap.

– Nå mener jeg at de kan ha vigslede stillinger, men jeg mener fortsatt at ekteskapet i sitt vesen er en ordning for mann og kvinne.

– Det er ikke så mange andre i det nåværende bispekollegiet som ytrer samme standpunkt som deg. Tror du det da kommer til å merkes at du nå går ut?

– Det kommer jo an på hvem som kommer etter meg. Jeg tror nok jeg blir sett på som en konservativ stemme i kollegiet, og det har jeg for så vidt ikke noe imot. Jeg snakker jo ikke bare på vegne av meg selv. Her på Vestlandet snakker jeg på vegne av veldig mange, ikke minst på vegne av dem blant prestene som er enige med meg, og det er en god del.

Han legger til at han er opptatt av at den gruppa som mener dette, må få lov til å mene det fremdeles, selv om han registrerer at det finnes folk i kirkepolitikken som synes vedtaket om to likestilte syn på ekteskapet er ugreit.

– Jeg håper vedtakene fortsatt kan støttes opp om. Folk skal få kjenne at det fortsatt er plass til dem.

Jeg er sikker på at det kommer en god biskop til Bjørgvin. Det fortjener Bjørgvin.

—  Halvor Nordhaug

Glad i alle biskopene

– Hvordan blir det å ikke være en del av bispekollegiet lenger?

– Jeg vil savne dem. Det er et kjempefint kollegium hvor vi snakker åpent og direkte med hverandre. Jeg tror jeg kan si at vi er glade i hverandre.

Han forteller at det på sist bispemøte ble holdt taler for både ham og Solveig Fiske, i anledning at de begge går av med pensjon. De ble begge overøst av gode ord og ga hverandre en hjertelig klem da møtet var over.

– Og vi var jo i en tydelig offentlig disputt like før, i anledning teaterstykket «Himmelens dronning».

Teaterstykket, hvor Jesus framstilles som transperson, ble satt opp i flere kirker i Hamar bispedømme tidligere i høst.

– Jeg har fått høre fra flere at det var bra at to biskoper for en gangs skyld har vært uenige offentlig, for på den måten bygger vi enheten. Vi må ikke skape et inntrykk av at alle tenker likt.

På fredag ble det annonsert hvilke fem kandidater som kan bli den nye biskopen i Bjørgvin.

Halvor Nordhaug har vært med på å nominere, men har ikke planer om å si et pip om hvem han eventuelt kan tenke seg som etterfølger.

– Men jeg er helt sikker på at vi har gode kandidater og at det kommer en god biskop etter meg. Det fortjener Bjørgvin.

Kjersti Gautestad Norheim ble etternominert etter at denne reportasjen ble publisert. Det er derfor seks kandidater til å bli biskop i Bjørgvin.

[ I media er krigen uten blod ]