Religion

Samtaletjeneste med prest på sykehjem forsvinner

KUTT: Prestene i Bergen vil ikke lenger få ressurser til å prioritere samtaler med beboere på sykehjem. – Viktigste delen av jobben, mener spesialprest i Oslo bispedømme, Svein Josefsen.

Tre og en halv time i uka er sokneprest Sverre Langeland på Ladegården sykehjem. Disse timene bruker presten til å snakke med de som ønsker det, enten de er medlemmer i Den norske kirke eller ikke.

– Samtaletjenesten vi har på sykehjemmene er for alle, uavhengig av tro, forklarer Langeland.

Noen benytter presten som en samtalepartner om livet, og andre tar opp eksistensielle og åndelige spørsmål.

I 2016 ble det bestemt at Bergen kommune skulle kjøpe tjenester av Bjørgvin bispedømme i stedet for å ansette en ny kommunal sykehjemsprest. Dette skjedde etter at den daværende sykehjemspresten gikk av med pensjon.

Den nye ordningen ville sikre ni av 21 sykehjem i Bergen en samtaletjeneste med en prest i 10 prosent stilling.

– De siste årene har jeg kommet i kontakt med den store bredden gjennom samtaletilbudet. Mange sykehjemsbeboere som ikke har ressurser til selv å ta kontakt, setter pris på at presten tar kontakt med dem, sier Langeland.

Fra og med november neste år forsvinner tilbudet. Bergen kommune har nemlig sagt opp avtalen med Bjørgvin bispedømme om prestetjeneste på aldersinstitusjonene.

Det var Bergens Tidende som først omtalte saken.

Reflektere mangfold

Byråd for helse og omsorg, Ruth Grung, sier at Byrådet i Bergen er opptatt av åndelig omsorg og god bruk av midlene de har, og mener at endringene som nå gjøres bidrar til at kommunen likebehandler trosretninger ved innkjøp av tjenester.

Hun sier også at bakgrunnen for prioriteringen skyldes en delvis økonomisk krevende situasjon for Etat for sykehjem, men at de også har erfart at flere sykehjem får gode prestetjenester fra lokale menigheter, uavhengig av avtalen.

FAGLIG VURDERING: Byråden for helse og omsorg i Bergen, Ruth Grung, mener avviklingen av samtaletilbudet er en klar faglig vurdering og prioritering.

– Kommunal støtte dedikert til livssynsutøvelse på sykehjem er ikke økonomisk prioritert. Men vi vil naturligvis legge til rette for at representanter fra ulike livssynssamfunn kan utøve sin virksomhet for de beboere på sykehjem som ønsker det, sier Grung.

I tillegg vil byrådet heller gi penger til ulike religiøse organisasjoner, ikke bare kristne, skriver Bergens Tidende.

Byråden sier til samme avis at fordi befolkningen har blitt mer mangfoldig med hensyn til livssyn, må også dette gjenspeiles i tjenestene kommunen tilbyr.

Langeland er enig med byråden i at Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn, men etter hans erfaring så gjenspeiles ikke det på sykehjemmene i Bergen på samme måte som i samfunnet for øvrig.

Sverre Langeland

– Om femti år vil det nok være annerledes, men akkurat nå tilhører en overveiende del av de som bor på sykehjem i Bergen et kristent kirkesamfunn, sier han.

– Bekymringsfullt

– Det er bekymringsfullt om Bergen kommune velger å nedprioritere eldres behov på denne måten, sier spesialprest Svein Josefsen i Oslo bispedømme.

Solvang Helsehus

Han jobber som prest ved et sykehjem og et helsehus i Oslo, og mener samtalen med pasienter og beboere er den viktigste delen av jobben.

– Prestene som jobber i helsetjenesten og eldreomsorgen i Oslo er enige om at vi ser økende behov for vårt nærvær og vår tjeneste, i form av jevne og økende tilkallinger til beboere og pasienter, sier Oslo-presten.

Josefsen mener prestetjenesten er godt rustet til å møte dette behovet, og peker på at flere av prestene har gjennomgått videreutdanning målrettet mot møtene med mennesker i krise.

– Fordi vi ikke er en del av pleiepersonalet som rives og slites mellom alle mulige oppgaver, kan vi fokusere på å tilby et lyttende og responderende nærvær i mye høyere grad, sier Josefsen.

I Oslo har fortsatt Rådhuset og bispedømmet et samarbeid, selv om sykehjemsprest-tjenesten har blitt mindre også her.

Vil fortsette med gudstjenester

Selv om samtaletilbudet faller bort, vil presten likevel fortsette å være til stede.

– Ettersom jeg har ansvar for alle medlemmene i Den norske kirke i mitt sogn, og noen av dem ikke kan komme til kirka, så er det naturlig at kirka kommer til dem, sier Langeland.

Han vil fortsette med gudstjenester på sykehjemmet for de som ønsker det, men de samtalene som krever tid har han ikke lenger ressurser til å prioritere.

Langeland synes det er trist at mennesker som er i sin siste fase i livet mister en samtalepartner som kan sette seg ned og lytte til dem, i tillegg til at de mister en å synge salmer og lese Fadervår sammen med.

Lokale menigheter

Anita Wøbbekind Johansen, etatsdirektør i Etat for sykehjem hos Bergen kommune, skriver i en e-post til Vårt Land at hun håper de lokale menighetene skal kunne gi noen av de samme tjenestene til sykehjemsbeboerne på de ni sykehjemmene som mister samtaletilbudet.

På spørsmål om det vil bli flere slike oppgaver på de ansatte svarer Johansen;

«Vi kan ikke se at ansatte får det mer travelt, men anerkjenner samtidig at beboere på sykehjemmene kan savne det å ha en fast prest i 10 prosent stilling».

Hun mener ordningen har gitt større forutsigbarhet, og en tettere kontakt mellom prest og sykehjem.

Saken er oppdatert med svar fra Byråden for helse og omsorg.


Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion