Religion

– Det er vår tids gave å høre barnas stemme

MISJON: Ny forskning bekrefter de vonde erfaringene mange misjonærbarn sitter på. – Dette betyr ekstremt mye, sier psykologspesialist Hildegun Sarita Selle.

– At vi fyller en hel sal sier noe om aktualiteten. Jeg håper inderlig dette er begynnelsen på at denne problematikken holdes varm, og at dette når ut til nye aktører, sier Hildegun Sarita Selle, spesialist i barne- og ungdomspsykologi og selv misjonærbarn, til Vårt Land.

Denne lørdagen er hovedsalen på Litteraturhuset i Oslo fylt til randen med voksne hvis foreldre drev med misjon, diplomati og andre yrkesretninger som fordret internasjonal tilstedeværelse og jevnlig flytting. Seminaret er arrangert av Ann-Helén Selle Opdal, Hildegunn Sarita Selle, Berit Dahl og Liv Kristin Brundtland, som har fått støtte fra Fritt Ord, samt støttebidrag fra NLM, NMS og Normisjon. Temaet var nettopp det skjebnefellesskapet de såkalte organisasjonsbarna deler.

– Dette handler ikke bare om misjonærbarn. Her har egentlig misjonsorganisasjonene, som har 30 års erfaring med disse problemstillingene, en sjanse til å bli best i klassen. Når vi ser at akademia er på startstreken, har man en kjempemulighet til å få barneperspektivet inn tidlig, sier psykologspesialist Sarita Selle, og sikter til den voksende internasjonaliseringen av norsk forskning.

Hun har selv vokst opp i Norge, USA, Bangladesh og Nepal, og var med å starte Stiftelsen Flexid for fire år siden. Flexid er en kursrekke som «handler om alt krysskulturell identitet kan være». Stiftelsen jobber for at såkalt krysskulturelle barn, unge og foreldre skal være trygge i seg selv og føle at de har noe å bidra med til storsamfunnet.

– Hvorfor er denne kunnskapen om egne erfaringer så viktig?

– Enten du vet om den eller ikke, så har du den. Hvis du ikke vet om den, kan den bare ligge der som en uro eller en sorg. Da blir sorgen, den udefinerte lengselen og de forvirrende følelsene det som står i forgrunnen. Hvis du ikke får språket for det, kan du heller ikke høste ressursene av det, sier Sarita Selle.

.

Kjærkommen studie

Den amerikanske sosiologen Ruth Hill Useem definerte «third culture kids» som barn som tilbringer hele eller deler av oppveksten i et land som ikke er deres foreldres hjemland. Dette kan skyldes både flukt og innvandring, men kan også være jobbrelatert – for eksempel innen felt som misjon, forsvar og diplomati.

En amerikansk studie har sett nærmere på sistnevnte gruppe tredjekultursbarn. Studien baserer seg på 2.000 personer som har vokst opp i andre land enn deres eget opprinnelsesland på grunn av foreldrenes jobbsituasjon. 71 prosent av utvalget hadde bodd i to eller tre land innen fylte 18 år.

Studien slår fast at et høyt antall flyttinger som barn gjør deg mer sårbar senere i livet.

– Dette kan oppleves selvsagt, men inntil nå har vi ikke hatt tall til å underbygge det mange av oss har gitt råd om i flere år, sier psykologspesialist Judith van der Weele, som har jobbet med utfordringer knyttet til krysskulturelle barn i 30 år.

Hun har selv vokst opp i Nederland, Thailand og Malaysia, men det var først da hun ble introdusert for begrepet tredjekultursbarn at hun skjønte at hun hadde hatt en oppvekst som preget henne som voksen.

---

Seminar om «organisasjonsbarn»

  • Seminaret «Organisasjonenes barn – Third Culture Kids og fortellinger uten punktum» ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo lørdag 12. november.
  • På programmet stod blant andre: Forfatter og tegner Lene Ask, som fortalte om arbeidet med misjonærbarnas fortellinger, og forsker Ragnhild Bjørnsen, som presenterte funn fra sin doktorgradsavhandling om barn av foreldre i norsk utenrikstjeneste.
  • Til stede var også flere av de store misjonsorganisasjonene. Utsendte fra NLM, Normisjon og NMS responderte på historiene som kom frem, og fortalte hvordan de i dag jobber med sine utsendte.

---

Stressbegeret renner over

Den ferske studien tar utgangspunkt i adverse childhood experiences, forkortet ACE. ACE er et måleverktøy for såkalt uønskede barndomsopplevelser, og skal synliggjøre hvordan belastninger i oppveksten kan virke inn på voksenlivet. Jo høyere ACE-score et barn har, desto større er sjansen for negative følger som voksen.

– Du kan se på det som et stressbeger som fylles opp, forteller van der Weele.

Den ferske forskningen viser at tredjekultursbarn har dobbelt så høy risiko for et vanskelig voksenliv sammenlignet med andre befolkningsstudier. Seminararrangørene håper tallene kan motvirke et svar de mener misjonærbarn typisk blir møtt med når de forteller om hvordan en flyktig oppvekst har påvirket psyken – nemlig at de sikkert ville hatt de samme utfordringene uansett hvor de vokste opp.

– Med denne studien kan man se for seg at organisasjoner må utarbeide en strategi for å forebygge de alvorlige skadevirkningene en høy ACE-score øker risikoen for.

– Hvorfor kommer disse tallene først nå?

– Det er mulig en form for polarisering, der man enten mener en sånn oppvekst er belastende eller helt fin, har stått i veien. Penger er også en faktor, selvsagt. Først og fremst handler det nok om barns manglende status. Men nå er det en ny tid – å høre barnas stemme, er vår tids gave.

Hele det flerkulturelle samfunnet hviler på at minoritetsbarn faktisk får språk for å leve med disse ulike livsverdenene

—  Hildegun Sarita Selle, psykologspesialist og misjonærbarn

Parallell til flyktninger

Psykologspesialist Sarita Selle mener mange samfunnsaktører trenger denne forskningen langt fremme i bevisstheten.

– Slike tall betyr ekstremt mye. Vi har hatt kvalitativ forskning, men det er langt mer hardtslående at vi kan kvantifisere det vi har gått rundt og «visst». Det er vanskelig å argumentere for en sammenheng uten konkrete tall.

– Hvilke likhetstrekk finnes mellom misjonærbarns opplevelser og det flyktninger som kommer til Norge opplever?

– Jeg siterer ofte en episode der Kjell (Østby – medgrunnlegger av Flexid og selv misjonærbarn, journ.anm.) fortalte sin egen historie til en kursdeltaker med minoritetsbakgrunn. Etter å ha hørt Kjells historie, sa han: «vi er jo helt like, bare speilvendt». Det er et nydelig sitat som beskriver at de samme utfordringene vi har levd med, lever minoritetsbarn med i dag.

Hun mener organisasjonsbarn har et ansvar for å viderebringe disse erfaringene.

– Hele det flerkulturelle samfunnet hviler på at minoritetsbarn faktisk får språk for å leve med disse ulike livsverdenene. Vi som er her, har en unik mulighet til å bruke erfaringene som brobyggere i et mangfoldig samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion