– Det hender jeg får henvendelser fra ulike type menigheter som har fått store visjoner fra Gud, forteller Daniel Kjørberg Siraj.
Konsernsjefen i boligbyggelaget Obos har ved flere anledninger vært tydelig på sin kristne tro i offentligheten. Sirajs faglige kompetanse kombinert med hans kristne tro, gjør at han av og til blir oppsøkt av menighetsledere som spør ham om råd om byggeplaner som de opplever å ha fått fra Gud.
Som pinsevenn tror Siraj at Gud kan gi mennesker visjoner i form av profetiske ord, men er tydelig på at de skal håndteres med stor nøkternhet.
– Mitt råd til de som kommer til meg med denne type problemstillinger, har alltid vært: Pust med magen og ikke la dere rive med av visjonen. Tenk over: Hvordan kan dere realisere ordet dere har fått med noe som faktisk ikke setter gård og grunn på spill?
Siraj forteller at det ikke er lenge siden han samtalte med en menighetsleder om en slik tematikk.
– Da sa jeg: «Har dere det ikke greit slik dere har det? Er det virkelig verdt å påta seg så mye risiko for noe som bare kanskje kan bli en realitet? Hva kan dere gjøre ut av det dere har?»
– I beste mening
Profetiske ord har fått en fornyet aktualitet med pinsemenighetens Filadelfia Kristiansands satsing på kongressenteret Q42. Helt siden bygget til 600 millioner kroner sto klart Kristiansand sentrum i 2016, har konsernet gått med millionunderskudd. Både i fjor og i år har de vært på randen av konkurs, inntil en uventet løsning nylig dukket opp: En gruppe ikke-navngitte investorer har lagt 60 millioner kroner på bordet for å redde Q42, kunne menighetsledelsen melde i en pressemelding 30. oktober.
Såkalte profetier, eller tiltaler fra Gud, har vært en del av grunnlaget for at bygget ble reist, har Fædrelandsvennen omtalt i en større reportasje tidligere i år. Til den samme avisen har Filadelfia-ledelsen åpnet for at de kan ha gjort feil både i forståelse og timing av det de kaller for «profetisk tiltale».
Siraj understreker at han uttaler seg som privatperson, ikke som Obos-sjef når han uttaler seg i denne saken. Selv synes han det er vanskelig å stå på utsiden og ha sterke synspunkter om Q42-prosessen, men tror prosjektet er gjort i beste mening.
– Jeg har for lite kunnskap om hva som har gått galt, men både størrelsen og kompleksiteten i prosjektet gjør at det blir et voldsomt finansielt løft. Det ville det vært for en hvilken som helst aktør, enten om man er en kommersiell aktør eller en menighet, sier han, som påpeker at det nok også er tatt uheldige beslutninger i prosessen.
– Også i næringslivet skjer det at man får noen feiende flotte visjonære ideer. Da er den gode lære å ha med seg noen i teamet som sørger for å helle kaldt vann i blodet, sier han.
Siraj påpeker at de aller fleste menigheter i Norge klarer å håndtere det de opplever som visjoner fra Gud «på en helt utmerket måte».
– Det er mange flotte og ambisiøse prosjekter rundt omkring i Norge, men fordi man har tenkt seg klokt om, så har det ikke gått galt.
Mitt råd til de som kommer til meg med denne type problemstillinger, har alltid vært: Pust med magen og ikke la dere rive med av visjonen
— Daniel Kjørberg Siraj, pinsevenn og Obos-sjef
[ Pinseleder forsvarer Q42-profetier, men peker også på læringspunkter ]
– Nødvendig å være visjonær
Trond Randøy, professor i økonomi ved Copenhagen Business School og ved UiA i Kristiansand, synes menigheter skal ha rom for store, gudegitte visjoner, også i byggeprosjekter.
– Profetier er et begrep som for den norske offentligheten er veldig fremmed, men litt mer folkelig oversatt handler det egentlig om visjoner eller store tanker, og det kjenner vi igjen fra næringslivet, sier han, og trekker paralleller til Tesla-gründeren Elon Musk.
– Musk har skapt en enorm suksess med sine elektriske biler fordi han hadde en stor visjon. At noen har store tanker må vi også tillate i kristen sammenheng. Men ut fra en bibelsk tankegang, må selvfølgelig budskapet testes mot menigheten og Bibelen, sier Randøy, som selv er kristen.
Å ha store gudegitte visjoner mener han er særlig nødvendig i menigheter som ikke fullfinansieres av statstilskudd.
– Menigheter som Filadelfia Kristiansand er en del av frivillig sektor hvor medlemmene må sørge for finansieringen. Da er det nødvendig å være visjonær for å skape vekst og entusiasme. At menigheter bruker ord som «Gud» eller har en overnaturlig målsetting er helt naturlig i en kirkelig setting.
Selv mener han grunntanken bak Q42 er god: Bygget leies både ut til menigheten, men også til andre aktører for å finansiere driften.
– Å drive kongressenter har i ettertid vist seg å ikke være en kommersielt god strategi. Her har de vært uheldige, blant annet på grunn av pandemien. Men menigheter bør ikke slutte å tenke sambruk og samfinansiering av den grunn, sier Randøy, og viser til aktører som han mener har lykkes med en slik tankegang:
– Hånes Frikirke i Kristiansand ble bygget sammen med en barnehage. Menigheten Salt i Bergen leier ut sine lokaler også til andre.
[ Magnus Slagsvold Støre voks opp i ein rik familie: – Gjev ikkje ei kjensle av meining ]
– Tenker smått om Gud
Førsteamanuensis i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH), Aksel Mjøs, tilhører selv Den norske kirke. Som folkekirkemann opplever han seg «litt fjern» til konseptet profeti, ikke minst når de kobles opp mot store visjoner om bygg.
– Forestillingen om at Gud er nødt til å snakke gjennom enkelte menn om store beslutninger, synes jeg er å tenke smått om Guds evne til å påvirke hverdagen vår. Som kristne skal vi bruke all kompetanse, kapasitet intelligens og analyse som er tilgjengelig for å gjøre gode beslutninger. Deretter skal vi be om de også blir gode i forhold til formålet, mener han.
Mjøs påpeker at han kun har fulgt Q42-prosjektet i media og ikke kjenner prosessen inngående.
– Generelt bør en ledelse ha en ekstra ydmyk holdning til å bruke midler som er andre folks tiende og samlet inn på dugnad. Det er veldig dyrebare penger, for de er rett og slett gitt til det gode formål. Da må en være svært sikker på at prosjektet både er den mest virkningsfulle måten å nå målene på, og at de gjennomføres riktig, både økonomisk, teknisk og fra et bærekraftsperspektiv. Det krever sin kompetanse.
– Å være leder av en menighet er ikke en tilstrekkelig kompetanse.
[ Vraker orientalsk liturgi i Sverige: – Trist, sier norsk prest ]
