Religion

Pinseleder forsvarer Q42-profetier, men peker også på læringspunkter

FILADELFIA: Profetier har vært noe av grunnlaget for at kongressenteret Q42 ble bygget, en satsing som førte Filadelfia Kristiansand på randen av konkurs. – Også fremover skal det være rom for at Gud gir mennesker store visjoner, mener pinseleder Øystein Gjerme.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg tror Gud kaller på mennesker og gir dem ideer og innskytelser, også om bygninger. Det som gjør Q42 ekstra spesielt, er at det er et stort prosjekt i norsk målestokk. Dermed rettes oppmerksomheten mot dem. Men uavhengig prislappen på et bygg, tror vi altså at Gud taler til oss, sier Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd.

I årevis har Filadelfia Kristiansand gått i millionunderskudd med sin satsing på Q42, et kongressenter som hadde en prislapp på 600 millioner kroner da det åpnet i 2017. I september ble det kjent at konsernet nok en gang jobber for å unngå konkurs, men søndag forrige uke dukket en uventet løsning opp: En gruppe ikke-navngitte investorer legger 60 millioner kroner på bordet for å redde Q42.

«Et guddommelig under», skrev menighetsledelsen i en pressemelding. At bygget i det hele tatt ble reist, har også hatt en åndelig dimensjon. Såkalte tiltaler fra Gud, eller profetier, har vært en del av grunnlaget.

«I de 23 årene som Q42 har vært under planlegging og bygging, har profetiene hatt en helt avgjørende betydning», skrev Øyvind Valvik, tidligere hovedpastor i Filadelfia Kristiansand, i boka «Guidet av Gud» fra 2017, ifølge Dagens anmeldelse av boka.

I den forteller Valvik blant annet hvordan en profeti når ledelsen, deretter blir tatt inn i et menighetsmøte og blir en del av en demokratisk prosess.

Må prøve budskapet

Noen av profetiene om bygget ble i januar i år omtalt i en større reportasje i Fædrelandsvennen. Da avisen i april spurte Valvik om det han har fått av profetiske ord fortsatt står fast, svarte han:

– Jeg kan ikke peke på at noe som er sagt er blitt fullstendig feil. Men veien til målet og timingen av de ulike fasene på veien er ikke så lette å forutsi.

Selv om både konsernet og menigheten har tapt store beløp på et prosjekt som dels er tilskrevet Gud, er det grunn til å holde fast ved tanken profetier, mener Gjerme.

Generelt påpeker han at det alltid vil være en menneskelig faktor i profetisk tale, noe man skal ha i bakhodet når visjoner dukker opp. Budskapet må derfor prøves, framholder han. Er det i samsvar med Bibelen? Og har det støtte hos andre troende og ledere?

Vi kan lære at når det tegnes et fremtidsbilde, som i dette tilfellet et stort bygg, så skal vi tro at det er sant og godt at det kan realiseres

—  Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd

– Skal tro at det er sant

I Vårt Land har to medlemmer kritisert ledelsen i Filadelfia Kristiansand for deres bruk av profetier i Q42-prosjektet. En av dem er tidligere pastor og sangevangelist Odd Bergum som mener konferansesenteret er fundert på tilfeldige profetier fra ulike forkynnere og medlemmer i menigheten. Videre at det har rådet «en stor naivitet» i den forbindelse.

Øystein Gjerme påpeker at han kun fulgt Q42-prosjektet fra sidelinjen. På spørsmål om hva det er å lære av prosjektet Q42, svarer han:

– Vi kan lære at når det tegnes et fremtidsbilde, som i dette tilfellet et stort bygg, så skal vi tro at det er sant og godt at det kan realiseres. Store visjoner og tilsynelatende umulige prosjekter må vi ha rom for også fremover. Det vi må kvalitetssikre er at realiseringarbeidet skjer i tråd med beste praksis, og at riktig og relevant faglighet følger den ansvarlighet og nøyaktighet som er nødvendig for å lykkes, sier han, og utdyper på generell basis:

– Det kan innebære å involvere både revisoren, byggmesteren, HR-sjefen og alle relevante instanser.

Terje Hegertun

– Krever bred forankring

Terje Hegertun, professor i teologi ved MF vitenskapelig høyskole, mener det alltid vil være en gudsdimensjon til stede når en kirke står overfor større prosjekter som skal gjennomføres.

– Man mobiliserer på bred front og forsøker å skape en samlende visjon. I noen karismatiske miljøer snakkes det i tillegg om «Guds tiltale». Spørsmålet er på hvilken måte Gud involveres. Ingen profetier må komme som et fait accompli (et fullbyrdet faktum), sier han.

Hegertun er selv pinsevenn og har hatt flere sentrale verv i Pinsebevegelsen. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag og som teolog i denne saken, og tar forbehold om at han ikke har vært tett på Q42-prosjektet.

I profetier om bygg er det viktig å huske på at det er mennesker – ikke Gud – som er byggherre, mener Hegertun.

– Det er grunnen til at store byggeprosjekter krever bred forankring fra flest mulig, solide beslutningsprosesser, nøkterne risikovurderinger, god kompetanse, sunne kalkyler og en økonomisk ramme som står i et rimelig forhold til menighetens bæreevne. I ettertid kan det se ut som noen av disse forutsetningene ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt, sier han om Q42-prosjektet.

Samtidig beundrer han «den rike virksomheten som denne menigheten har drevet i mange år i sørlandsbyen, ikke minst når det gjelder bønn og det diakonale arbeidet».

Ulike funksjoner

– Hva er det å lære av prosjektet Q42?

– Helt sikkert veldig mye! Jeg håper derfor at det blir tatt initiativ til at hele sakskomplekset blir gjenstand for en analyse og vurdert både økonomisk og teologisk, og at en slik rapport blir gjort tilgjengelig for alle.

Hegertun forteller at profetier har ulike funksjoner. Ifølge Den nye testamente skal den som taler profetisk, gjøre det «til oppbyggelse, formaning og trøst», altså er det et ledd i gudstjenesten som bygger menighetens indre liv.

– Vi finner ellers i Bibelen eksempler på at Gud talte og ledet i bestemte situasjoner, men det bærende mønsteret er allerede gitt oss av Jesus: ved et tilfelle sa han at ingen må sette i gang å bygge noe uten at man på forhånd nøye har vurdert kostnadsnivå og gjennomføringsevne.

Pinsevennene har gjennom tidene lært hvor lett det er at profetier inntar bestemmende roller som verken profeter eller profetier er ment å inneha

—  Terje Hegertun, professor i teologi ved MF vitenskapelig høyskole

Brukes med forsiktighet

– Hvor vanlig er profetier i pinsemenigheter?

– Det varierer, og det kan anta nye former, som for eksempel å uttale «kunnskapsord». Pinsevennene har gjennom tidene lært hvor lett det er at profetier inntar bestemmende roller som verken profeter eller profetier er ment å inneha. Derfor har miljøet blitt mer forsiktig med å la profetier være for konkrete og foreskrivende. Det binder tolkningsrommet og noen får en autoritet som i praksis gjør at prøvingen ikke finner sted i den utstrekning som er nødvendig, sier Hegertun.

Han opplever også at menigheter er forsiktige med å la tilreisende forkynnere – som ikke kan gjøres ansvarlige for det som sies – opptre som profeter.

– I dag er det vanlig at profetiske hilsninger blir meddelt gudstjenesteledelsen før det framføres.

At Filadelfia Kristiansand har vært på randen av konkurs på grunn av satsingen på kongressenteret, synes han er trist.

– Jeg kjenner på en sorg over at en av våre menigheter har tapt penger i en størrelsesorden som under andre omstendigheter kunne ha finansiert et stort kirkebygg alene. Dette ble i det hele tatt for stort og uhåndterlig. Og profetier betaler som kjent ikke en eneste faktura.

Vårt Land har ikke lyktes å komme i kontakt med Øyvind Valvik. Filadelfia Kristiansand ønsker ikke å kommentere saken.

Til Fædrelandsvennen har Filadelfia-ledelsen tidligere åpnet for at de kan ha gjort feil i både i forståelse og timing av det de kaller for «profetisk tiltale».

---

Filadelfia Kristiansand

  • Menigheten Filadelfia Kristiansand eier aksjeselskapet Filadelfia Kristiansand AS, som har flere datterselskaper, blant annet Krikon Eiendom AS og Kristiansand Kongressenter AS. Kongressenteret driver utleie av lokalene i bygget Q42.
  • I 2016 ble bygget Q42 fullført. Q42 består av leiligheter, hotell og kombinert konferansesenter og forsamlingslokale for menigheten.
  • Utleievirksomheten har gått med kraftig underskudd siden begynnelsen.
  • I fjor hadde Filadelfia Kristiansand AS en avtale med finanskreditorene om utsettelse av nedbetaling av gjelden. Den avtalen ble ikke forlenget for 2022. I januar meldte selskapet at de hadde funnet en løsning som sikret videre drift.
  • De har siden jobbet for å få en mer langsiktig løsning på plass. Søndag 30. september tok saken en uventet vending: En ikke-navngitt gruppe investorer har reist enegenkapital på 60 millioner kroner og foreløpig fått en uformell, men positiv respons fra en bankforbindelse for restfinansieringen», meldte menighetsledelsen.

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion