– Vi sier ofte at da pandemien inntraff var det litt tilfeldig at de riktige ressursene fant hverandre og at vi klarte å stå samlet.
Derfor, bekrefter Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet, jakter de nå en sikkerhets- og beredskapsleder. Den nyopprettede stillingen får «strategisk og operativt ansvar» for å utvikle planer for beredskap og krisehåndtering i Den norske kirke (DNK), og er en direkte konsekvens av at nettopp dette har manglet.
– Det har vært for lite beredskap med tanke på hva ulike personer og organer skal gjøre dersom det skjer noe. Dette ønsker vi et planverk for. Ting må ligge bedre til rette i fremtiden, sier avdelingsdirektøren.
[ «Når det ringer på døren og livet snus på hodet» ]
«En urolig tid»
19. oktober lyste Kirkerådet ut stillingen de ser for seg skal gjøre Den norske kirke til en «trygg og robust samfunnsaktør».
– Det å tenke beredskap har vært en del av ledelsen i Kirkerådet de siste ti årene, men vi mangler planer der alt fra interne relasjoner i Den norske kirke til myndighetsrelasjoner er avklart, sier Fagermoen.
At Kirkerådet først nå oppretter en stilling som skal sette sikkerhet og beredskap i system, er en kombinasjon av at spesifikt DNK-behov og økt beredskap i samfunnet generelt.
– Vi lever i en mer urolig tid på alle møter. Det er viktig at vi gjør vår jobb for å oppfylle samfunnsoppdraget vårt.
En sentral del av kirkens beredskapsarbeid, er knyttet til å gå dødsbud. En masteroppgave konkluderte nylig med at all den tid enkeltprester har mye erfaring med å formidle dødsbudskap, har ikke Den norske kirke systemer for å dele den kunnskapen.
For utformingen av stillingen som blant annet skal fungere som et sikkerhetsmessig bindeledd mellom DNK og relevante samfunnssikkerhetsaktører, har de ennå ikke vært i kontakt med noen offentlige instanser. Men Fagermoen bemerker at dialog med blant andre Forsvaret og Politiet blir en naturlig del av jobben.
[ Etterlyser DNK-grep: – Prester er overlatt til egen erfaring ]
Ser til svenskene
Blant de personlige egenskapene Kirkerådet ser etter, er «stor arbeidskapasitet». Og det ser ut til å være mer enn kjærkomment. Lista over arbeidsoppgaver er nemlig lang og inkluderer blant annet: revidering av kirkens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse, implementering og utvikling av sikkerhetskultur, planlegging, gjennomføring og evaluering av beredskapsøvelser, og samordning av Den norske kirkes beredskapsarbeid. For å nevne noe.
– Det er ganske mye som inngår i denne stillingen?
– Absolutt. Ikke minst er det viktig at personen inngår som en funksjon i en kriseledelse hvis den inntreffer. Pandemien viste oss at i kriser er både fart og utholdenhet nødvendig.
Samtidig som deler av det som inngår i stillingen er nybrottsarbeid, begynner ikke akkurat Kirkerådet på bar bakke. Utover de overordnede planene som allerede foreligger, ser Fagermoen til flere av våre naboland.
– Det er ikke noe kirkesamunn av vår størrelse her i Norge å sammenligne oss med. Men vi ser hvordan kirken i Den svenske og Den finske kirken er involvert i samfunnsberedskapen på en helt annene måte enn i Norge. Dessuten er det mange offentlige virksomheter her til lands som har sikkerhets- og beredskapsledere som er skåret over mye av den samme lesten som vi lyser ut.