Religion

Biskop vil ikke fire på gudstjenestekrav på grunn av strømkrisa: – Vi ser etter gode løsninger

DRASTISKE GREP: Kirkelig fellesråd i Halden har sett seg nødt til å stenge fem av byens åtte kirker.

Én måned har gått siden Kirkelig fellesråd i Halden kunngjorde at de ville stenge fem av byens åtte kirker, som et svar på galopperende strømutgifter. Til neste år beregner kirkevergen at strømbudsjettet vil måtte økes fra 930.000 til 2,3 millioner – halvannen gang mer enn årets budsjett.

– Det er ikke noen morsom jobb å være kirkeverge og se inn i 2023. Jeg er veldig bekymra for hvordan kirka skal klare å ivareta samfunnsrolla vår og de forventningene befolkninga har til oss, sier Per Holger Andersen.

Likevel vil ikke Kari Mangrud Alvsvåg, biskop i Borg, gjøre endringer i gudstjenesteforordninga ut fra den nåværende situasjonen. Forordninga settes av biskopen, og sier blant annet noe om antall gudstjenester i løpet av et år.

– Det jeg har godkjent er et midlertidig avvik, ikke ei endring, sier hun.

– Jeg har vært opptatt av at man ikke skal stenge ned for lenge av gangen, men at man hele veien skal ta en fot i bakken og se hva vi kan åpne opp. Jeg kommer ikke til å godkjenne noen endringer i gudstjenesteordninga ut fra denne akutte situasjonen, sier biskop Kari Mangrud Alvsvåg.

Hun legger til at hun også opplever en god dialog med kirkevergen, og sier at de står sammen om å lete etter best mulige løsninger.

Fortvilt situasjon

Andersen forteller at han i møte med folk opplever at de fleste forstår hvilken alvorlig situasjon menighetene i Halden står i, og hvorfor kirka har sett seg nødt til å stenge ned.

– De som har det verst, er kanskje de som mister noen. Nå gjennomfører vi bare begravelser i to kirker, og så blir kista transportert videre til riktig kirkegård. Jeg har stor forståelse for at det er sårbart og vondt, sier han.

Utover det forteller kirkevergen at de nå setter alle kluter inn på å arrangere gudstjenester i minst éi kirke, å avvikle trosopplæringsaktiviteten som normalt og generelt opprettholde et godt tilbud for menighetene og lokalbefolkninga.

---

Gudtjenesteforordninga

  • Biskopen forordner hvor mange gudstjenester det skal holdes i soknene.
  • Menighetene og de kirkelige fellesrådene i hver kommune plikter å sørge for at dette blir gjennomført.
  • I 2016–2017 ble det sist gjennomført en omfattende revisjon av gudstjenesteforordningen i Borg.

---

Alle som hadde planlagt å gifte seg eller arrangere dåp de nærmeste månedene, er nå kontaktet, sier han, og forteller at det er snakk om to brudepar som har måttet endre planene.

Hva gjelder barnedåp forteller Andersen at han opplever småbarnsforeldrene som veldig imøtekommende, og at de viser forståelse for at kirka må ta grep. Det har derfor vært overraskende uproblematisk sier han, og berømmer tålmodigheten folk utviser.

– En del har jo et spesielt forhold til éi kirke, og velger derfor å utsette. Men 80–90 prosent av alle foreldre er mest opptatt av å få døpt barna, og om de får gjort det den dagen de har sett for seg.

Han forteller at fellesrådet har ordna det slik at «ansvaret» for gudstjenestene rullerer mellom menighetene. Det er ikke bare menighetene i kirkene som holder åpent, som må ta ansvar for hele kirkas samlede aktivitetstilbud.

– Der har vi funnet ei god løsning. Det er en utrolig kjip situasjon å stå i – vi skulle veldig gjerne ikke hatt det sånn. Men gitt at situasjonen er som den er, vil jeg si at alle ansatte, frivillige og folkevalgte gjør en fantastisk jobb for å holde hjula i gang.

Ingen permitteringer

Da kirkene ble stengt 28. september, gikk fellesrådet ut og sa at tiltaket blant annet var nødvendig for å unngå permitteringer. Dette forklarer Andersen at baserte seg på en feil, og at permitteringer ikke er et alternativ.

Ifølge kirkens hovedavtale er det bare oppsigelse og stillingsreduksjon som er alternativer.

– Vi må gjøre alt vi kan for at det ikke skal gå så langt, kommenterer han.

– Har tiltaka hjulpet?

– Det vet vi jo ikke før vi får strømregninga. Det vi kan se, ut ifra strømmålerne, er at vi har lyktes i å redusere strømforbruket betraktelig. Men det store usikkerhetsmomentet er hva strømprisen blir i november og desember.

.

Kirken kommer uansett ikke til å klare å spare inn kostnadsoverskridelsene, årets utgifter har allerede overskredet budsjettet. Spørsmålet blir bare hvor stor kostnadssprekken blir, sier han.

For 2022 hadde fellesrådet budsjettert med strømutgifter på 930.000. Ifølge Andersen beregner de at strømutgiftene kommer til å bli 2,3 millioner – men det er vanskelig å spå.

– Vi har fått signaler på at vi nesten ikke kommer til å få noen økning i den kommunale støtta, det vil ikke være nok til å dekke pris- og lønnsveksten engang. Lønnsforhandlingene er heller ikke ferdige, og vi er veldig spent på resultatet der.

Hvordan har kommunikasjonen vært med biskopen?

– Det har først og fremst vært en god kommunikasjon med prosten, som sitter i Fellesrådet og arbeidsutvalget. Han har igjen hatt tett kontakt med biskopen. Men framover må vi sette oss ned i dialog om framtida, hvordan aktiviteter skal gjennomføres og gudstjenesteforordninga.

Er det en uenighet der?

– Først og fremst vil vi det samme: Å skape et godt tilbud for menighetene og innbyggerne i Halden. Så tror jeg nok vi tenker litt annerledes rundt noe.

Hvordan da?

– En ting er hva man ønsker seg, en annen ting er hva som er mulig. Hvis man ikke får penger til det, så skjønner jeg ikke hvordan man ser for seg at man skal klare å opprettholde dagens aktivitetsnivå. Men her har vi som sagt en god dialog, og må sette oss ned for å se hva vi kan gjøre annerledes. Noe kan nok effektiviseres, og så må vi nok gi og ta litt.

Vil vurdere fortløpende

– Jeg opplever at ansatte og menighetsråd jobber veldig godt for å finne gode løsninger i den situasjonen vi nå er i, og at det er stor vilje til samarbeid om å skape et best mulig tilbud, sier biskop Kari Mangrud Alvsvåg.

På spørsmål om hvilke tilbakemeldinger hun får fra prestene hun har ansvaret for, svarer hun at de synes det er leit at situasjonen har oppstått.

– Men når det først har skjedd, ser jeg at alle tar et stort ansvar og gjør det de kan for å skape en aktiv og åpen kirke. Fra prosten får jeg tilbakemelding om at det er en stor glød rundt dette, og at man er flinke til å holde motet oppe.

Biskopen legger til at strømprisene skaper en krevende situasjon for mange, ikke bare kirka i Halden. Både privatpersoner og menigheter rundt om i landet blir tvunget til å ta store grep.

Rettelse: Denne artikkelen hadde opprinnelig tittelen «Fem av åtte kirker stengt – biskop vil ikke fire på gudstjenestekrav». Det har vi valgt å utdype. Vi har også justert ingressen, da den opprinnelige ingressen ga inntrykk av at det var en konflikt mellom partene. Rettet 29.10.2022 kl. 10:16.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Religion