Stille vandring blant flytrafikk og industri

Det er en vanlig travel onsdagsmorgen på Oslo lufthavn. Passasjerer og flyselskapsansatte, med trillekofferter og bager, haster av gårde for å nå sine fly. Men ute på perrongen, der flybussene slipper av sine passasjerer, står vi i en gruppe som har helt andre planer enn å haste av sted. De skal gå på pilegrimsvandring.

I anledning 25-årsjubileet for den norske pilegrimsleden, inviterte nemlig IKO – Kirkelig pedagogisk senter til en pedagogisk pilegrimsvandring fra flyplassen til Trosopplæringskonferansen der over tusen kirkelige ansatte og frivillige møtes for inspirasjon og undervisning.

– Jeg synes det er en deilig start på dagen å få røre litt på seg, sier Frøydis Helen Tørring som er kateket i Skårer menighet i Lørenskog.

Hun innrømmer at hun helst går tur i «skauen», men synes det var moro å prøve en annerledes pilegrimsvandring.

– Jeg pleier å ta med konfirmanter på pilegrimsvandringer. Det er viktig å bruke og bevege kroppen, sier kateketen som har jobbet i kirken i 24 år.

Pilegrimsboka på norsk

Pilegrimsprestene Anna Runesson fra Oslo Pilegrimssenter og Helene Selvik fra Borgleden pilegrimssenter leder vandringen fra Gardermoen og til konferansehotellet en snau times gåtur unna. Med seg har de den nylig utgitte Pilegrimsboka, en liten bok i et hendig lommeformat. Den har praktiske råd, men også bibeltekster, salmer, bønner og liturgier til bruk under vandringen.

– I Sverige har «Lilla pilegrimsboken» av redaktør Hans-Erik Lindström vært brukt i flere år. Men den norske utgaven er oppdatert og har fått inn flere nye norske salmer, forteller Runesson.

Selvik legger til at boka er et viktig verktøy for at folk selv kan gå på pilegrimsvandring, både alene og sammen med andre.

– Her er det veldig mange flotte bønner og tekster, sier hun.

På pilegrimsferden denne morgenen har vi tre stopp der vi blant annet leser veksellesing av bibeltekster og synger salmer. Hvert stopp på turen avsluttes med Hellige Birgittas ord der en av prestene sier: «Herre, vis meg din vei» og vi svarer «og gjør meg villig til å gå den».

Å gå gjennom livet

Pilegrimsprest Selvik tror at å gå på en pilegrimsvandring fra flyplassen på Gardermoen er en god start for konferansedeltakerne.

– Når du kommer og lander midt i det stresset som er Gardermoen så kan du kjøre til konferansen på ti minutter, men her kan du få lov til å bevege deg ut av det stresset og gå i stedet. Det trenger vi. Det er sjelden feil å gå, sier hun.

Selvik har forståelse for at mange forbinder pilegrimsturer med mer øde natur enn det man finner i umiddelbar nærhet til Oslo lufthavn. Men hun påpeker at også på den vanlige pilegrimsleden ut av Oslo går du lenge langs trafikkert vei.

– På Borgleden går du også gjennom noen byer. Og det er der folk bor. Da går du på en måte gjennom livet til folk. Pilegrimsleden i Norge er kanskje mest kjent for at du går over Dovre og sånt, men jeg tror at folk også setter pris på å gå gjennom tettbygde strøk og kulturlandskap. Det er mye historie og man ser spor av dem som har gått før oss, sier hun.

Pilegrimspresten tror også at en utvidet tankegang om hva en pilegrimsvandring kan være kan gjøre det enklere å legge ut på en tur.

– Det er ikke så mye som kreves. Kanskje du kan ta bussen, gå i fire timer på pilegrimsleden og så ta toget tilbake. Du trenger ikke å tenke at du skal gå en hel uke og måtte forberede deg veldig.

[ Biskop emerita Solveig Fiske: Et liv i kamp og tjeneste ]

Finner roen i støyen

– Jeg håper å finne roen på turen. Det er fint å kunne «tune» seg inn på vei til konferansen, sier Lydia Ingeborg Sønsteby.

Hun har kun vært menighetspedagog i Flå kirke i Hallingdal i litt over en måned og er på vei til sin første trosopplæringskonferanse.

Sønsteby forteller at hun har gått pilegrim før både til Santiago de Compostela i Spania og i Valdres.

– Men det er første gang jeg går fra en flyplass, så dette er nytt, sier hun.

Den siste delen av pilegrimsvandringen denne morgenen foregår i stillhet. Det vil si at deltakerne går hver for seg uten å snakke sammen. Helt stille er det jo ikke midt i industriområdet på Gardermoen.

[ Frykter tusenårsmarkering uten kristne innslag ]

Likevel virker de å finne en slags ro. På veien durer det forbi biler og trailere, en gjeng rulleskigåere sprinter forbi oss på fortauet, et fly går inn for landing like over hodene våre og en oransje søppelbil kjører tett opp til vandrerne for å tømme søppelspann langs veien.

– Det er mye som forstyrrer. Ofte er det så mye lyd at man vet knapt hva man tenker. Men det går jo bort. Når man kommer litt bort fra flyplassen går man ut på landsbygda og inn i en skog. Det er en veldig spesiell og skjønn følelse å kunne gå bort fra det som er så stressende, sier pilegrimsprest Runesson.