Religion

Mener kirkelig forsoning overfor skeive er urealistisk

FORSONING: Kommentator Frank Rossavik mener det ikke ville vært troverdig dersom Den norske kirke skulle be om unnskyldning til skeive i dag. Samtidig er han skuffet over kirkas høringssvar om konverteringsterapi.

Fredag inviterte Den norske kirke til gudstjeneste, seminar om forsoning og utdeling av Olavstipendet i Trefoldighetskirken i Oslo.

Preses Olav Fykse Tveit benyttet anledningen til å snakke om Den norske kirkes (DNK) prosesser knyttet til forsoning med det skeive miljøet og LHBTQ-personer.

– Vi er langt ifra ferdige med oppgjøret om hvordan skeive har blitt behandlet av kirken. Det er ulike tanker i DNK om hvordan en eventuell offentlig beklagelse til skeive skal skje, og hva den skal inneholde. Nå er tiden inne for videre samtale og handling, sa han i foredraget.

Journalist og kommentator i Aftenposten, Frank Rossavik, var blant de inviterte til å kommentere preses sine uttalelser.

Rossavik tror imidlertid ikke det ville vært troverdig dersom Den norske kirke på nåværende tidspunkt skulle formulert en beklagelse til det skeive miljøet og LHBTQ-personer, og peker på at det ikke vil la seg gjøre å få alle kirkelige ansatte til å gå i takt:

– Hvis en forsoningsprosess skal være troverdig, må den komme fra de den representerer. Selv i dagens bispekollegium finnes det holdninger om at sex mellom to mennesker av samme kjønn er synd. Da blir ikke en beklagelse fra Den norske kirke til skeive spesielt troverdig, sa Rossavik fra talerstolen.

– Lykke til og god fornøyelse

Han tror også forsoning med det skeive miljøet i dag er mindre realistisk enn før fordi enkelte, toneavgivende aktivistmiljøer gjennomgår det han beskriver som «radikalisering»:

– Derfor blir det vanskelig å gjøre «nok» for å forsones med et slikt miljø.

Hvis DNK likevel skulle begynne på en beklagelsesformulering til skeive, har Rossavik lykkeønskningen klar:

– Lykke til og god fornøyelse, sa han sarkastisk til den lille forsamlingen med biskoper og andre interessenter.

Olavstipend 2023. Olav Fykse Tveit.

Rossavik var også kritisk til Kirkerådets positive holdning til et konverteringsterapi-forbud, og kalte det «tullete» at staten skal bestemme hva to voksne mennesker skal snakke om.

Nå håper han DNK vil bruke sin posisjon til å skape dialog og tematisering på feltet:

– Hva hvis DNK får til en samtale mellom en skeiv person og en person som vil «helbrede» skeive?

Forsoning med samer

Preses Fykse Tveit benyttet også foredraget til å snakke om kirkens relasjon til det samiske miljøet. Han gikk historisk til verks:

– Fornorskningspolitikken hadde et ideologisk, men også et teologisk bakteppe. Mange embetsmenn i kirken var delaktige i å gjennomføre politikken.

Han mener DNK i dag har kommet langt i å anerkjenne uretten som ble begått, at det er mange gode prosesser som for tiden pågår. Preses nevnte blant annet arbeidet med kvensk salmebok.

Helga Pedersen er ordfører i Tana kommune, og var også blant respondentene til Fykse Tveits foredrag.

Hun brukte anledningen til å peke på at kirken i større grad må snakke om tankegodset bak fornorskningsprosessene når forsoning og beklagelse skal på bordet:

– Fornorskningsprosessene hadde et tankegods som gikk ut på nasjonalisme og sosialdarwinisme. Dette tankegodset er nesten totalt fraværende fra debattene.

Hun håper kirken fremover vil løfte debatter om diskriminerende tankegods, enten det rammer samer, muslimer eller andre minoriteter.

– Det er en type beredskap som er enda viktigere enn eksempelvis Politiets sikkerhetstjeneste. Det er å styrke vår verdimessige beredskap. At våre kirkeledere er tydelige i den sammenheng, er svært viktig.

Les mer om mer disse temaene:

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion