Kunnskapsministeren om skolelags-nekt: – Ikke behov for regler som overstyrer kommunen

Flere har latt seg opprøre av saken om elevene på Sagatun skole som er blitt nektet å holde kristne møter inne på skolen i storefri. Forrige uke valgte KrF å løfte saken til Stortinget, skrev Vårt Land.

I et skriftlig spørsmål til statsråden spør Kjell Ingolf Ropstad (KrF) kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap): «Hvordan vil regjeringen sikre rom for elevengasjement og mulighet til å samles om tro i skoletiden for elevorganisasjoner som «Laget»?

Nå har han fått svar.

– Som eier av skoleanleggene står kommunen og fylkeskommunen fritt til å bestemme hvordan de skal brukes. Det er ingen regler som pålegger eller begrenser skoleeieres adgang til å gi tilgang til sine lokaler, verken i eller utenfor skoletiden. På den annen side må vi kunne forvente at begrunnelsen for eventuelt å nekte tilgang er saklig og ikke-diskriminerende, skriver Brenna.

Mandag hadde kommunen et møte med skolen og foreldrene for å forsøke å finne en løsning i saken.

«Vi ønsker ikke å kommentere noe mer til media på nåværende tidspunkt utover at det er startet en prosess som forhåpentligvis vil føre til en god ordning», skriver Kurt Ohma, som var blant foreldrene i møtet, i en sms til Vårt Land.

– Kan bidra til å styrke skolemiljøet

Når skolen skal vurdere om den ønsker å stille sine lokaler til rådighet til en organisasjon i skoletiden, kan skolen legge vekt på hvordan dette vil påvirke skolemiljøet, påpeker Brenna videre i svaret til Ropstad.

«Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø», heter det opplæringsloven § 9 A-2. Videre skal skolen forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø, ifølge den samme lovens § 9 A-3 andre ledd.

– Å ivareta og tilrettelegge for ulike lag, grupper og organisasjoner som samler grupper av elever i sosiale fellesskap, kan bidra til å styrke skolemiljøet. Samtidig må skolen i vurderingen av utlån kunne legge vekt på om aktivitet i skoletiden kan medføre til at enkelte elever kan føle seg ekskludert, skriver hun.

[ Statsforvalteren kan ikke ta stilling til skolelagsnekt ]

Vil ikke overstyre kommunen

Også andre forhold kan føre til at utlån ikke er hensiktsmessig, påpeker hun, for eksempel dersom utlån kommer i veien for skolens undervisning, eller er til hinder for andre viktige gjøremål ved skolen, som utviklingssamtaler, administrative møter eller renhold.

Brenna påpeker at krav som begrenser rådighet over egen eiendom krever hjemmel i lov.

– Regjeringen ønsker å legge til rette for økt kommunalt selvstyre. Jeg mener at det ikke er behov for statlige regler som overstyrer kommunenes, fylkeskommunenes og den enkelte skoles vurderinger om utlån av egne lokaler i skoletiden. Jeg har tillit til at kommunene, fylkeskommunene og de enkelte skolene gjør gode vurderinger og finner gode løsninger innenfor rammeverket vi har i dag, skriver hun.

[ Malin (15) leder skolelaget som er blitt kastet ut av skolen: – Jeg hadde aldri trodd at saken skulle bli så stor ]

Kan ikke ta stilling til den konkrete saken

Kunnskapsministeren understreker at hun ikke tar stilling til den konkrete saken som foranlediget Ropstads spørsmål.

– De konkrete vurderingene må foretas lokalt. Dersom elever eller foreldre mener at kommunen handler i strid med regelverket, kan dette løftes til statsforvalteren som tilsynsmyndighet, skriver Brenna.

I svaret fastholder hun regjeringens ønske om et livssynsåpent samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre, slik det går fram av Hurdalsplattformen.

– Tros- og livssynssamfunnene er viktige både for enkeltmennesker og for storsamfunnet. I Hurdalsplattformen slås det også fast at regjeringen vil sikre frivilligheten stor frihet og en sentral plass i samfunnet, skriver Brenna.

[ Elevar fekk ikkje møtast på skulen. No nektast dei lavvo-møte ]

– Håper de gjør retrett

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) velger å lese kunnskapsministerens svar i skolelagets favør.

– Jeg klarer ikke å tolke svaret hennes på annen måte enn at det fortsatt er rom for å samles rundt et frivillig engasjement, og i dette tilfellet rundt tro og kristen aktivitet. Det skulle da bare mangle etter min mening, sier han.

Ropstad viser spesielt til Brennas argumentasjon om at aktiviteten ikke skal være diskriminerende eller ekskluderende.

– I dette tilfellet er ikke skolelaget ekskluderende. Det er åpent for alle, selv om man ikke nødvendigvis ønsker å delta. Det er heller ikke diskriminerende, for det er bare en liten andel som vil delta på et skolelag og samles rundt tro, sier Ropstad.

– Hva er din oppfordring til kommuneledelsen i denne saken?

– Jeg håper virkelig at de leser hva som blir sendt av signaler fra nasjonalt hold og at de gjør retrett.

Skulle de ikke gjøre det, håper han lokalpolitikerne i Sogndal tar grep. Tidligere har Dagen meldt at saken skal behandles politisk i kommunens levekårsutvalg i november.

– Jeg håper politikerne slår fast prinsippene om et livssynsåpent samfunn og at vi skal heie fram engasjement og rom for tro, noe jeg mener skaper et positivt mangfold, sier han.

Det klinger heller ikke særlig godt at hun trekker frem den gode tradisjonen vi har i Norge for å låne ut skoleanlegg, når hun ikke er villig til å kikke på en sak hvor nettopp en slik lang tradisjon er brutt

—  Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Laget

– Skuffet, men ikke overrasket

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) er blant dem som har engasjert seg i Sagatun-elevenes sak. Tirsdag forrige uke samlet de inn penger til en lavvo til ungdommene, da elevene i høst har sett seg nødt til å legge sine lagsmøter til fotballbanen. Det kommer de til å fortsette med helt til de får gjennomslag for saken sin, har lagsleder Malin Ohma (15) uttalt til Vårt Land.

Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, er ikke like positivt innstilt til kunnskapsministerens svar.

– Jeg er skuffet men ikke overrasket over at statsråden ikke vil ta stilling til saken. Med det sender hun et klart signal til Malin og gjengen om at deres sak ikke er politisk viktig nok for henne og departementet. Da blir luftige ord fra politiske plattformer om å «sikre frivilligheten stor frihet» lite troverdig og vanskelig å tro på, skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Det klinger heller ikke særlig godt at hun trekker frem den gode tradisjonen vi har i Norge for å låne ut skoleanlegg, når hun ikke er villig til å kikke på en sak hvor nettopp en slik lang tradisjon er brutt. For Sogndal kommune hadde ingen dialog med de berørte ungdommene før de slo fast at deres religiøse profil plutselig var et problem og at den ikke var velkommen på skolen i skoletid, påpeker han, som nå håper at de lokale politiske myndighetene «vil se seg sitt ansvar bevisst».

– Kan ha feiltolket

Rektor ved Sagatun skole har ikke villet uttale seg om de mange sakene om skolelags-nekten, men har henvist til kommunedirektøren i Sogndal kommune, Tor-Einar Holvik Skinlo.

Forrige uke kom det fram at Skinlo har sendt spørsmål til Statsforvalteren om kommunens vurdering av saken. Til Sogn Avis fortalte han fredag at han er åpen for at kommunen kan ha feiltolket lovverket:

– Det kan hende vi har gjort feil her, derfor har vi bedt Statsforvalteren om en vurdering av saken, sier han.

Men den konkrete saken vil ikke Statsforvalteren røre.

«Statsforvalteren kan veilede på generelt grunnlag, men vi kan ikke ta stilling til denne konkrete saken», skrev de i sitt svarbrev til kommunedirektøren forrige uke.

Til Vårt Land har kommunedirektøren uttalt at kommunen ikke vil gjøre noen ny vurdering av saken før svaret fra Statsforvalteren foreligger.

Åpner skolen utenom skoletiden

Ifølge rektoren på Sagatun skole skal skolene i Sogndal være livssynsnøytrale, noe som innebærer at alle religions- og livssynsgrupper skal behandles likt, ifølge avslagsbrevet som hun sendte til skolelaget i høst.

«Dette medfører at Sogndalsskulen ikke ønsker at det skal være religiøse sammenkomster innenfor skoletiden og at skolen ikke skal formidle informasjon fra ulike trossamfunn», skrev hun.

Kommunedirektøren har forsvart skolelagsnekten slik:

«Vi har vurdert at religiøse samlinger i skoletiden med religion som bakgrunn og formål med samlingene, kan føre til et skolemiljø som er diskriminerende og hindrer lek og sosial læring på tvers av religiøs orientering.»

Til Vårt Land har kommunedirektøren gått lengre i føringene, og har opplyst at det ikke er hvor elevene møtes som er utfordringen, men at det skjer i skoletiden.

Samtidig har han presisert at skolene er åpne for alle lag og organisasjoner utenom skoletiden.

[ Lege ble spurt om å utstede «jomfruattest»: – Det skjærer meg i hjertet ]